Leve med dumme valg

[AnonymBruker]

Jeg har det tøft økonomisk. Har angst hver dag for at noe jeg er avhengig av skal ryke, for jeg har ingen midler å ta av. Det er skrapet helt til bunnen. 

Jeg har gjort noen dumme valg i livet som har bidratt til at jeg sitter så hardt i det som jeg gjør:Jeg har flyttet mye. Hadde jeg ikke gjort det, hadde jeg hatt det godt økonomisk idag. Jeg ville hatt en utbetalt leilighet verdt 2,5 mill og jeg ville hatt en godt lønnet jobb. Det jeg sitter igjen med er gjeld opp til ørene og en jobb jeg mistrives i. Dårlig betalt er den også. 

Jeg vet at det ikke hjelper meg å tenke på det, men mine dumme valg plager meg mye. 

Hvordan ville andre ha taklet dette? Hvordan hadde dere klart å leve med dere selv? 

Dette er svært tunge tanker, og jeg orker ingen fordømmende svar, det er tungt nok som det er om jeg ikke skal få den belastningen også.

Jeg har innimellom også tanker om at jeg ønsker å dø fordi jeg på den økonomiske fronten har ødelagt for meg selv resten av livet, jeg kommer aldri til å få det bra økonomisk og må regne med å slite resten av livet. 

Takknemlig for evt. råd. 

Anonymkode: 0e85d...ddc

[AnonymBruker]

Jeg fortjener ikke å ha det bra. Jeg er ikke verdt noen ting og jeg håper at jeg får en dødelig sykdom så jeg slipper å leve mer. 

Anonymkode: 0e85d...ddc

[AnonymBruker]

Ikke føl deg avvist fordi ingen svarer. Jeg er faktisk litt usikker på hva jeg skal svare deg. Du har det ikke bra nå. De fleste på dol vet hvordan det er å ha det vanskelig og mange har tenkt som deg. Men ting blir bedre min venn. Håper du får noen gode råd. 

Anonymkode: 02770...1ef

[XbellaX]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det tøft økonomisk. Har angst hver dag for at noe jeg er avhengig av skal ryke, for jeg har ingen midler å ta av. Det er skrapet helt til bunnen. 

Jeg har gjort noen dumme valg i livet som har bidratt til at jeg sitter så hardt i det som jeg gjør:Jeg har flyttet mye. Hadde jeg ikke gjort det, hadde jeg hatt det godt økonomisk idag. Jeg ville hatt en utbetalt leilighet verdt 2,5 mill og jeg ville hatt en godt lønnet jobb. Det jeg sitter igjen med er gjeld opp til ørene og en jobb jeg mistrives i. Dårlig betalt er den også. 

Jeg vet at det ikke hjelper meg å tenke på det, men mine dumme valg plager meg mye. 

Hvordan ville andre ha taklet dette? Hvordan hadde dere klart å leve med dere selv? 

Dette er svært tunge tanker, og jeg orker ingen fordømmende svar, det er tungt nok som det er om jeg ikke skal få den belastningen også.

Jeg har innimellom også tanker om at jeg ønsker å dø fordi jeg på den økonomiske fronten har ødelagt for meg selv resten av livet, jeg kommer aldri til å få det bra økonomisk og må regne med å slite resten av livet. 

Takknemlig for evt. råd. 

Anonymkode: 0e85d...ddc

 

Vi er mennesker, vi gjør feil og vi går regelrett på trynet med jevne mellomrom. Det er ok. Tilgi deg selv og løft blikket. Skaff deg rådgivning fra NAV om du ikke alt har det og finn en måte å bære dette på som ikke tynger deg for mye i hverdagen. 

[frosken]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det tøft økonomisk. Har angst hver dag for at noe jeg er avhengig av skal ryke, for jeg har ingen midler å ta av. Det er skrapet helt til bunnen. 

Jeg har gjort noen dumme valg i livet som har bidratt til at jeg sitter så hardt i det som jeg gjør:Jeg har flyttet mye. Hadde jeg ikke gjort det, hadde jeg hatt det godt økonomisk idag. Jeg ville hatt en utbetalt leilighet verdt 2,5 mill og jeg ville hatt en godt lønnet jobb. Det jeg sitter igjen med er gjeld opp til ørene og en jobb jeg mistrives i. Dårlig betalt er den også. 

Jeg vet at det ikke hjelper meg å tenke på det, men mine dumme valg plager meg mye. 

Hvordan ville andre ha taklet dette? Hvordan hadde dere klart å leve med dere selv? 

Dette er svært tunge tanker, og jeg orker ingen fordømmende svar, det er tungt nok som det er om jeg ikke skal få den belastningen også.

Jeg har innimellom også tanker om at jeg ønsker å dø fordi jeg på den økonomiske fronten har ødelagt for meg selv resten av livet, jeg kommer aldri til å få det bra økonomisk og må regne med å slite resten av livet. 

Takknemlig for evt. råd. 

Anonymkode: 0e85d...ddc

Jeg tror det beste du kan gjøre er å være opptatt av å utvikle empati med deg selv og gi deg selv best mulig egenomsorg. Du får ikke gjort om igjen valg som ikke har vært optimale økonomisk sett. Du har kun kontroll over dine fremtidige valg, og kanskje kan du bruke det kommende året til å få orden på nåværende økonomi som det best lar seg gjøre.

[AnonymBruker]

Det å angre er en forferdelig følelse. Den kan knage og anklage oss i det uendelige ... De fleste har gjordt ting man angrer på. Jeg gjorde i et uoppmerksomt øyeblikk en feil som fikk katastrofale konsekvenser og et menneske døde. Helt uopprettelig. Følte livet mitt var  over og så ingen løsning.. jeg har klart å legge det fra meg og leve videre. Livet mitt er anderledes enn jeg hadde sett for meg men jeg tar en dag av gangen ... 

Anonymkode: 02770...1ef

[AnonymBruker]

40 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Vi er mennesker, vi gjør feil og vi går regelrett på trynet med jevne mellomrom. Det er ok. Tilgi deg selv og løft blikket. Skaff deg rådgivning fra NAV om du ikke alt har det og finn en måte å bære dette på som ikke tynger deg for mye i hverdagen. 

Jeg har prøvd å tilgi meg selv i mange år..

Anonymkode: 0e85d...ddc

[AnonymBruker]

Jeg har ofte hatt tanker om at jeg ikke orker å leve mer pga økonomien. Jeg har jo ødelagt livet mitt. Kanskje kan jeg leve godt når jeg er gammel, men sjansen for at jeg får en alvorlig sykdom som forkorter livet med 20 år er stor. Så hva er vitsen medå leve? 

Jeg forstår godt at folk tar livet sitt pga økonomiske problemer, noe jeg ikke forsto før jeg havnet i dette selv. I tillegg dømmer familien min meg (søsken), jeg har hatt det vondt denne høsten pga det og det de har beskyldt meg for. Ting jeg aldri kommer til å glemme. 

Anonymkode: 0e85d...ddc

[frosken]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ofte hatt tanker om at jeg ikke orker å leve mer pga økonomien. Jeg har jo ødelagt livet mitt. Kanskje kan jeg leve godt når jeg er gammel, men sjansen for at jeg får en alvorlig sykdom som forkorter livet med 20 år er stor. Så hva er vitsen medå leve? 

Jeg forstår godt at folk tar livet sitt pga økonomiske problemer, noe jeg ikke forsto før jeg havnet i dette selv. I tillegg dømmer familien min meg (søsken), jeg har hatt det vondt denne høsten pga det og det de har beskyldt meg for. Ting jeg aldri kommer til å glemme. 

Anonymkode: 0e85d...ddc

Du har ikke ødelagt livet ditt. Du har muligens ødelagt økonomien din, men dine fremtidige valg vil avgjøre hvor ille du får det økonomisk. Prøv å ikke gjøre ting som vil forverre økonomien ytterligere. Hold fast ved jobb og ikke velg kortsiktige løsninger.

Det høres også ut som om du og dine søsken gjensidig trenger å være mindre dømmende i forhold til hverandre. Å bestemme seg for aldri å glemme en krenkelse, er sjelden konstruktivt.

[Gjest]

Du vet jo godt hva du har gjort feil, hva hjelper det å holde ved de tankene? Fiks problemet og se fremover. 

Hvordan fikse problemet? Vel, ta kontakt med NAV, krav på gratis økonomirådgiving. Ellers vet jeg om fler som har hopet over NAV leddet og tatt direkte kontakt med namsmann for å få til en gjeldsordning. Sistenevnte kan du google om det er ukjent for deg.

Det hjelper nada å dvele ved fortiden.

Lykke til  

[AnonymBruker]

6 minutter siden, frosken skrev:

Du har ikke ødelagt livet ditt. Du har muligens ødelagt økonomien din, men dine fremtidige valg vil avgjøre hvor ille du får det økonomisk. Prøv å ikke gjøre ting som vil forverre økonomien ytterligere. Hold fast ved jobb og ikke velg kortsiktige løsninger.

Det høres også ut som om du og dine søsken gjensidig trenger å være mindre dømmende i forhold til hverandre. Å bestemme seg for aldri å glemme en krenkelse, er sjelden konstruktivt.

Hva har jeg gjort mine søsken????

Anonymkode: 0e85d...ddc

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva har jeg gjort mine søsken????

Anonymkode: 0e85d...ddc

Eller rettere sagt: På hvilten måte dømmer jeg dem? 

Anonymkode: 0e85d...ddc

[AnonymBruker]

Jeg gjør ikke ting som fører til at økonomien forverres, tvert om har jeg gjort mange grep. Det er heller ikke det denne tråden handler om, den handler om følelsene jeg sliter med. Men jeg skjønner at det ikke er noen som kan hjelpe meg med dem, ikke en gang behandleren min kan hjelpe meg med dem. 

Anonymkode: 0e85d...ddc

[AnonymBruker]

Har en søster som har rotet det til økonomisk. Hun og familien holdt på å miste huset sitt. De fikk til en avtale om nedbetaling av gjeld. Det går bra med de. Jeg har aldri dømt henne for det. Har mange ganger hjulpet henne med penger... Klarer du å være ærlig med familien din om hvordan du har det... Kanskje du likevel får støtte og hjelp ?. Hvis du er deprimert trenger du kanskje noen å snakke med . Kanskje du kan ta det opp med fastlege. Døden er ikke en løsning. Det finnes muligheter til å få hjelp. Jeg var veldig skeptisk til å spørre om hjelp men ble positivt overrasket ... 

Anonymkode: 02770...1ef

[Gjest]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gjør ikke ting som fører til at økonomien forverres, tvert om har jeg gjort mange grep. Det er heller ikke det denne tråden handler om, den handler om følelsene jeg sliter med. Men jeg skjønner at det ikke er noen som kan hjelpe meg med dem, ikke en gang behandleren min kan hjelpe meg med dem. 

Anonymkode: 0e85d...ddc

Altså, men en slik holdning vil du i hvertfall aldri bli bedre.

Du skrev i åpningsinnlegget at du regnet med å slite med økonomien resten av livet. Derfor kom jeg mex økonomiske råd. For med en slik tankegang låser du deg fast i et negativt tankemønster, som igjen speiler seg i hvordan du føler deg.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har en søster som har rotet det til økonomisk. Hun og familien holdt på å miste huset sitt. De fikk til en avtale om nedbetaling av gjeld. Det går bra med de. Jeg har aldri dømt henne for det. Har mange ganger hjulpet henne med penger... Klarer du å være ærlig med familien din om hvordan du har det... Kanskje du likevel får støtte og hjelp ?. Hvis du er deprimert trenger du kanskje noen å snakke med . Kanskje du kan ta det opp med fastlege. Døden er ikke en løsning. Det finnes muligheter til å få hjelp. Jeg var veldig skeptisk til å spørre om hjelp men ble positivt overrasket ... 

Anonymkode: 02770...1ef

Jeg åpnet meg og fortalte dem det. Det er noe av det vanskeligste jeg har gjort. Etter det ble forholdet til mine søsken dårlig. Måten de reagerte på og har behandlet meg på i ettertid har vært vond for meg. 

Anonymkode: 0e85d...ddc

[AnonymBruker]

Vi sier at du må få orden på økonomien så du kan få det bedre med deg selv.  Kanskje du må ha hjelp med psyken først. Få tilbake energi og livsmot så du kan ta tak i problemene. Får du god behandling?. Får du evt medisin ? 

Anonymkode: 02770...1ef

[AnonymBruker]

Er veldig lei meg for at dine søsken reagerte slik. Familie skal stille opp for hverandre!!! . Håper virkelig du finner noen som kan støtte deg gjennom dette. Sørg først og fremst for å få god hjelp med depresjonen du kjenner på.. Kanskje du ser ting på en annen måte da.. 

Anonymkode: 02770...1ef

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å jobbe med disse tankene i mange år. Likevel er de tilbakevendende og i ulik styrke. Jeg har tilogmed fått mange kommentarer på det utenfra "tenk om du ikke hadde flyttet så mye, da hadde du vært millionær idag". Samtidig ser jeg søsken som lever svært godt idag fordi de klarte å holde seg i ro. Hadde ikke summene vært så store hadde det kanskje ikke gått så mye inn på meg.

 

Jeg har hatt et vanskelig liv og levde med mishandling i mange år. Å stadig flytte var min måte å flykte på. I tillegg er jeg sikker på at jeg har vært hypoman flere ganger, men det er ingen unnskyldning. 

 

Det kan kanskje sammenlignes med en person som pga store problemer har ranet en bank og blitt dømt og straffet for det. Det kjennes iallefall sånn ut: det jeg gjorde var dumt, jeg kommer ikke til å tilgi meg selv, jeg fordømmes av mine nærmeste (søsken) for mine handlinger og jeg har blitt straffet for det. Jeg må også leve med dette resten av livet. Jeg tror ikke denne personen hadde klart å tilgi seg selv heller, man må leve med denne byrden resten av livet. 

 

 Jeg er ikke en gang i stand til å hjelpe mine egne barn, hvor sårt tror dere ikke det er? Den ene flyttet tilogmed ut, og jeg har ikke mullghet til å forsørge hen om hen skulle flytte hjem. 

 

Det er ikke bare det å ha det trangt som er problemet, det skal jeg fint klare for jeg har alltid levd nøkternt. Men jeg må i tillegg leve med de tunge tankene, og det er verst, og det er ikke noe å gjøre med en gang. Jeg har levd med dem i minst 10 år.
 

Anonymkode: 0e85d...ddc

[AnonymBruker]

Du må huske på at hvis du velger døden, så er det familien din som kommer til å sitte igjen med gjelden du har, og jeg håper ikke at du unner de den smerten og de problemene. Det finnes løsninger. Det finnes hjelp å få for økonomien. Du kan evt gå ned til en banken, så kan du og en rådgiver kan legge en nedbetalingsplan sammen. Du må ikke gi opp. Søk hjelp. 

 

Heier på deg!

Anonymkode: 049e3...a26