Presentasjonsangst - slutter å spise

[AnonymBruker]

Heihei!

Jeg går på videregående, og sliter veldig med angst for fremføringer og fremlegg forran klassen. Jeg har snakket med psykriatisk sykepleier om mine problem, som igjen har snakket med læreren min. Det ble avtalt at jeg skulle få sleppe presentasjoner forran klassen, og heller gjør det forran læreren, men jeg føler ikke at mine problemer har blitt tatt på alvor. Flere ganger har ulike lærere ropt meg opp for å f.eks stå forran klassen mens jeg leser to sider, eller bedt meg komme frem for å forklare en oppgave.

Jeg hater å være til bry, og synes det er utrolig vanskelig å måtte ta opp dette problemet enda en gang. Når jeg ikke ble hørt første gang tenker jeg at det sannsynligvis ikke blir bedre om jeg tar det opp enda en gang. Så når jeg ikke klarer å løse problemet med ord har jeg måttet finne andre "metoder" for å takle det, og jeg har begynt å ta maten til hjelp. Jeg har på en måte et behov for "å bli sett" og jeg vil at en lærer skal merke at jeg sliter uten at jeg trenger å ta intiativ til å fortelle det. Derfor har jeg begynt å sulte meg selv. Det startet for noen uker siden med at jeg spiste kanskje to måltider om dagen, mens nå kan jeg gjerne gå over et døgn uten å spise. Jeg har på en måte et mål om å besvime av energimangel (helst på skolen), slik at folk kan se at jeg virkelig sliter og at problemene mine endelig kan bli tatt på alvor.

Jeg vet jeg burde takle problemene på en bedre måte, men akkurat nå ser jeg ingen annen utvei. Har aller mest lyst til å bare slutte å spise fullstendig.

Anonymkode: 22a0d...731

[AnonymBruker]

Kjære deg. Leste dette i går men visste ikke helt hva jeg skulle svare. Dette er en veldig dårlig løsning. Du straffer bare deg selv ved å slutte å spise . Risikere en spiseforstyrrelse , noe som ikke er en lek. Jeg har selv hatt spiseforstyrrelse og prestasjonsangst. Noen ganger må man gjerne mase litt for å få igjennom en sak. Virker som det er litt dårlig kommunikasjon mellom lærerene. Kan du ta dette opp med helsesøster ?. Hvis du er under 18 år burde foreldrene dine ta det opp med skolen?  ... Skulle du ha vært henvist til BUP.?. Kanskje du kan snakke med OTPPT?. Uansett så bør skolen lytte til hva fagfolk sier om at du skal slippe å stå fremfor klassen ...jeg har en jente med samme problemet... 

Anonymkode: 0f351...fcf

[Gjest]

Har hatt presentasjonsangst selv i hele mitt studieløp. Problemet med å "slippe unna" fremføringer nå er at det ofte blir værre senere, når man ikke kan "slippe unna". Jeg tenker da spesielt på om du skal studere videre på høgskolen.

Men igjen så kan det å bli presset også skade mer, i værste fall blir man enda dårligere og hopper av skolen.

Har ingen konkrete svar til deg som hjelper, men det å slutte å spise er i hvertfall ikke løsningen. Du kan risikere å få en alvorlig spiseforstyrrelse som du må slite med resten av livet.

[frosken]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Heihei!

Jeg går på videregående, og sliter veldig med angst for fremføringer og fremlegg forran klassen. Jeg har snakket med psykriatisk sykepleier om mine problem, som igjen har snakket med læreren min. Det ble avtalt at jeg skulle få sleppe presentasjoner forran klassen, og heller gjør det forran læreren, men jeg føler ikke at mine problemer har blitt tatt på alvor. Flere ganger har ulike lærere ropt meg opp for å f.eks stå forran klassen mens jeg leser to sider, eller bedt meg komme frem for å forklare en oppgave.

Jeg hater å være til bry, og synes det er utrolig vanskelig å måtte ta opp dette problemet enda en gang. Når jeg ikke ble hørt første gang tenker jeg at det sannsynligvis ikke blir bedre om jeg tar det opp enda en gang. Så når jeg ikke klarer å løse problemet med ord har jeg måttet finne andre "metoder" for å takle det, og jeg har begynt å ta maten til hjelp. Jeg har på en måte et behov for "å bli sett" og jeg vil at en lærer skal merke at jeg sliter uten at jeg trenger å ta intiativ til å fortelle det. Derfor har jeg begynt å sulte meg selv. Det startet for noen uker siden med at jeg spiste kanskje to måltider om dagen, mens nå kan jeg gjerne gå over et døgn uten å spise. Jeg har på en måte et mål om å besvime av energimangel (helst på skolen), slik at folk kan se at jeg virkelig sliter og at problemene mine endelig kan bli tatt på alvor.

Jeg vet jeg burde takle problemene på en bedre måte, men akkurat nå ser jeg ingen annen utvei. Har aller mest lyst til å bare slutte å spise fullstendig.

Anonymkode: 22a0d...731

Hei,

Hvis du fortsatt bor hjemme, så synes jeg du skal snakke med dine foreldre om saken. Jeg synes du skal be om hjelp til å overkomme din fremføringsangst, det med å fremføre bare for lærer bør kun være en midlertidig løsning. Be dine foreldre om å hjelpe deg med å finne noen som kan hjelpe deg med dette, hvis ikke foreldrene dine kan hjelpe til, så be om at helsesøster, fastlegen eller den psykiatriske sykepleieren om å skaffe deg mer hjelp.  Øv deg på å si med _ord_ hva du føler du trenger hjelp til. Det skal være mulig å få tilstrekkelig hjelp uten å måtte utvikle en spiseforstyrrelse.

Det er flott at du selv ser mønsteret du er i ferd med å utvikle, og at du ser at dette ikke er gode løsninger. Det er viktig å få hjelp til å komme ut av fremføringsangsten, da den vil kunne hemme deg i mange sammenhenger også senere i livet.

Lykke til:-)