Ekspertsvar Belter i psykiatrien

[AnonymBruker]

Hei, og godt nyttår.

Jeg er 15 år gammel. Jeg må fortelle en svært traumatiserende opplevelse. Jeg var innlagt på voksenpsykiatrien, og jeg ble lagt i belteseng. Jeg klarte ikke å roe meg ned, og det var personale tilstede. Plutselig uten forvarsel kommer legen med en sprøyte, og vil tvangsmedisinere meg. Jeg roet meg ned på sekundet, pga sprøyteskrekk. Er ikke psykotisk, har ikke alvorlige sinnslidelser, og er relativt oppegående.

Er det lov å tvangsmedisinere barn under 16 år? Er belteseng og transportbelter lov? Eller kan de gjøre dette om de ser på dette som eneste løsning?

Anonymkode: c03b7...8c4

[AnonymBruker]

Det burde ikke være det

men studerer eller leser du litt nåværende juridisk rekning forstår man at en ting er hvordan liver og regler faktisk er En helt annen ting er hvordan de burde være

Man kaller det le lega lata og le lega ferenda

men i nyere rekning tar man mye mer realrettslige hensyn

Fremragende akademikere har kjempet det gjennom etter mine begrepet som av PG til er mere klare

Ønsker deg alt godt der du er i livet

Anonymkode: 0866a...adc

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror en må se på dette i et litt videre perspektiv. Når noen er til alvorlig fare for andre, seg selv og også dersom en kan ødelegge betydelige verdier, må dette stoppes. En skal ikke bruke alvorligere/hardere metoder enn det som er nødvendig. Noen ganger lar ikke folk seg snakke til rette. Da må de fysisk holdes. Hvis vedkommende ikke roer seg relativt raskt, blir det en avveining hva som er minst traumatisk - å bli holdt av flere personer eller å bli lagt i f.eks magebelte. Selv med dårlige pasienter er det ofte mulig i kampens hete å diskutere nettopp det med dem og la dem velge mellom holding og belte. Det beste er selvsagt at de tar kontroll selv slik du gjorde da sprøyta kom frem.

[AnonymBruker]

Da jeg var 15-åring på slutten av 70 tallet ble jeg bundet fast til operasjonsbordet . Jeg sparket og slo i panikk fordi jeg hadde angst for narkosemasken .... Sykepleierne og legen reimet meg fast . Jeg trodde jeg skulle dø. Hadde fått denne masken før og følte jeg ble kvelt. Hvordan virker egentlig tvang inn på et menneske ?. Tror ikke de var så opptatt av dette før men i dag er det strenge regler ... HELDIGVIS. 

Anonymkode: 59098...1b7

[emilie321]

For min del er det mindre traumatisk å bli lagt i belter enn å bli holdt. Når jeg blir holdt opplever jeg overgrepene på ny mens når jeg blir lagt i belter så skjønner jeg fortere hvor jeg er. 

Heldigvis er det noen år siden nå.

[AnonymBruker]

1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Jeg tror en må se på dette i et litt videre perspektiv. Når noen er til alvorlig fare for andre, seg selv og også dersom en kan ødelegge betydelige verdier, må dette stoppes. En skal ikke bruke alvorligere/hardere metoder enn det som er nødvendig. Noen ganger lar ikke folk seg snakke til rette. Da må de fysisk holdes. Hvis vedkommende ikke roer seg relativt raskt, blir det en avveining hva som er minst traumatisk - å bli holdt av flere personer eller å bli lagt i f.eks magebelte. Selv med dårlige pasienter er det ofte mulig i kampens hete å diskutere nettopp det med dem og la dem velge mellom holding og belte. Det beste er selvsagt at de tar kontroll selv slik du gjorde da sprøyta kom frem.

Jeg ble ikke holdt først. Det var rett i beltesenga. Legene sa til meg at det var brutal utagering, og jeg var bare noen få sekunder fra tvangsmedisinering. Jeg hadde aldri gått til angrep på personale, og jeg hadde roet meg relativt raskt om jeg hadde blitt holdt. 

Anonymkode: c03b7...8c4

[AnonymBruker]

1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Jeg tror en må se på dette i et litt videre perspektiv. Når noen er til alvorlig fare for andre, seg selv og også dersom en kan ødelegge betydelige verdier, må dette stoppes. En skal ikke bruke alvorligere/hardere metoder enn det som er nødvendig. Noen ganger lar ikke folk seg snakke til rette. Da må de fysisk holdes. Hvis vedkommende ikke roer seg relativt raskt, blir det en avveining hva som er minst traumatisk - å bli holdt av flere personer eller å bli lagt i f.eks magebelte. Selv med dårlige pasienter er det ofte mulig i kampens hete å diskutere nettopp det med dem og la dem velge mellom holding og belte. Det beste er selvsagt at de tar kontroll selv slik du gjorde da sprøyta kom frem.

Hvorfor har du ikke svart meg på om du kjenner til praksisen på Island og hvilken metoder de bruker der? Disse historien viser klart at beltebruk i psykatrien er barbarisk. Dessverre mangler det respekt for mennesker i psykiatrien og pasientene blir ikke hørt.

Anonymkode: a7378...ed6

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har du ikke svart meg på om du kjenner til praksisen på Island og hvilken metoder de bruker der? 

Anonymkode: a7378...ed6

Beklager, men jeg kjenner ikke praksis på Island.

[stjernestøv]

Det må være fælt å være i belteseng og ikke komme seg løs. Når jeg skulle operere i foten holdt de armene mine fast, måtte ned med slange i magen for å få ut noe mat. Holdt de meg ikke fast dro jeg bare slangen ut. Jeg var så redd og jeg trodde jo de skulle drepe meg, ikke hjelpe meg. For meg er sykehus en skummel plass. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Beklager, men jeg kjenner ikke praksis på Island.

Hvor kan jeg klage, vet du?

Anonymkode: c03b7...8c4

[AnonymBruker]

2 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Beklager, men jeg kjenner ikke praksis på Island.

Det jeg vet er at det brukes ikke belter i psykiatrien og har ikke vært brukt i ca. hundre år.  Jeg vet også at psykiatere ser en del til Island når det gjelder tvang i psykiatrien.  Synes du ikke at det er en grunn til å se på dette, eller synes du kun at norske metoder er de eneste riktige, uansett?  Det forundrer meg når du sier at du ikke vet praksis på Island.  Vet du ingenting om andre naboland?

Anonymkode: a7378...ed6

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, og godt nyttår.

Jeg er 15 år gammel. Jeg må fortelle en svært traumatiserende opplevelse. Jeg var innlagt på voksenpsykiatrien, og jeg ble lagt i belteseng. Jeg klarte ikke å roe meg ned, og det var personale tilstede. Plutselig uten forvarsel kommer legen med en sprøyte, og vil tvangsmedisinere meg. Jeg roet meg ned på sekundet, pga sprøyteskrekk. Er ikke psykotisk, har ikke alvorlige sinnslidelser, og er relativt oppegående.

Er det lov å tvangsmedisinere barn under 16 år? Er belteseng og transportbelter lov? Eller kan de gjøre dette om de ser på dette som eneste løsning?

Anonymkode: c03b7...8c4

Snakk med pasientombudet og la dem se på denne saken.  Dette høres stygt ut.  Du må snakke med noen utenfor psykiatrien, de forsvarer kun sin egen praksis hele tiden.  Tall i media viser at beltebruk i psykiatrien er ut av dimensjoner.

Anonymkode: a7378...ed6

[AnonymBruker]

På et sykehus ( ikke psykiatrisk) er det meget strenge regler for tvang i dag. Har mange uklare pasienter der, demente , psykotiske osv. De kunne være utagerende , de kunne stikke av , de kunne klatre ut av sengen selv om de var koblet til livsviktige apparater . Nekte å ta livsviktig medisin osv.  Men man kunne ikke legge tvang på de ..... Rart at det er så stor forskjell på somatisk og psykiatrisk avdeling. ??? 

Anonymkode: 59098...1b7

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En kan bruke tvang også i somatikken, men med et annet lovverk (Pasientrettighetsloven §4A). Her er det sentrale punktet samtykkekompetanse.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble ikke holdt først. Det var rett i beltesenga. Legene sa til meg at det var brutal utagering, og jeg var bare noen få sekunder fra tvangsmedisinering. Jeg hadde aldri gått til angrep på personale, og jeg hadde roet meg relativt raskt om jeg hadde blitt holdt. 

Anonymkode: c03b7...8c4

Når du hadde slik brutal utagering og greide å roe deg på sekundet bare sprøyta ble vist fram, så var du vel ikke syk. Du hadde vel bare vondt i sjela og viljen. De kunne ikke vite om du ville ha gått til angrep på personal og/eller inventar, derfor måtte de ty til drastiske metoder for å stagge deg. De kunne heller ikke vite om det var tilstrekkelig med kun holding. 

Jeg forsvarer tvang i psykiatrien. Krakilske, utagerende, voldsomme personer som du da var, må håndteres strengt og hardt, for man kan ikke vite hvordan slike ting vil utarte seg videre. De som jobber med slike tilfeller må sikre seg selv. De er også bare mennesker og har familie og venner som er glad i dem. Ikke verdt å risikere å bli skadet, evt. drept (jmfr. 15-åringen som drepte en kvinnelig ansatt i en barnevernsinstitusjon). De kunne ikke vite om du var "av samme ulla" som denne 15- åringen.

Og det viste seg jo å ha effekt. Du roet deg ned umiddelbart når du stod ovenfor en trussel (sprøyte), og det viser at du både har evne og vilje til å oppføre deg ordentlig. Hadde du vært ordentlig psyk, ville du ikke ha greid det. Kanskje har du manglet grensesetting i oppveksten? 

Anonymkode: 98ff9...b2e

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når du hadde slik brutal utagering og greide å roe deg på sekundet bare sprøyta ble vist fram, så var du vel ikke syk. Du hadde vel bare vondt i sjela og viljen. De kunne ikke vite om du ville ha gått til angrep på personal og/eller inventar, derfor måtte de ty til drastiske metoder for å stagge deg. De kunne heller ikke vite om det var tilstrekkelig med kun holding. 

Jeg forsvarer tvang i psykiatrien. Krakilske, utagerende, voldsomme personer som du da var, må håndteres strengt og hardt, for man kan ikke vite hvordan slike ting vil utarte seg videre. De som jobber med slike tilfeller må sikre seg selv. De er også bare mennesker og har familie og venner som er glad i dem. Ikke verdt å risikere å bli skadet, evt. drept (jmfr. 15-åringen som drepte en kvinnelig ansatt i en barnevernsinstitusjon). De kunne ikke vite om du var "av samme ulla" som denne 15- åringen.

Og det viste seg jo å ha effekt. Du roet deg ned umiddelbart når du stod ovenfor en trussel (sprøyte), og det viser at du både har evne og vilje til å oppføre deg ordentlig. Hadde du vært ordentlig psyk, ville du ikke ha greid det. Kanskje har du manglet grensesetting i oppveksten? 

Anonymkode: 98ff9...b2e

Dette var lite omsorgsfullt svar om noe du vet ingenting om.  Jeg vet ikke hvem mangler grensesetting her.  Du skriver på internett til en fremmed person og sammenligner med en som drepte en ansatt.  Jeg bruker ikke flere ord på hvor rystet jeg er.

Anonymkode: a7378...ed6

[AnonymBruker]

Husk at vi snakker med en ungdom ... Vær litt varsom dere som er voksne ... 

Anonymkode: 59098...1b7

[Cilien]

Jeg har veldig sterk klaustrofobi. Jeg tror jeg hadde blitt skadet for livet om noen hadde lagt meg i belter, jeg kjenner meg kvalm og uvel bare med tanken. Jeg kan ikke ta heis, ikke bruke offentlige toaletter med nøkkellås, ikke sitte ved vinduet på fly etc etc. Hvis jeg tilføyer dette i kjernejournalen min, vil det kunne bli tatt hensyn til?

Jeg har aldri vært innlagt og tror ikke jeg blir det noen gang, men man kan jo aldri vite.

[frosken]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble ikke holdt først. Det var rett i beltesenga. Legene sa til meg at det var brutal utagering, og jeg var bare noen få sekunder fra tvangsmedisinering. Jeg hadde aldri gått til angrep på personale, og jeg hadde roet meg relativt raskt om jeg hadde blitt holdt. 

Anonymkode: c03b7...8c4

Hvis dette ikke er veldig lenge siden, så kan du kanskje ha nytte av å høre hvordan de som var tilstede oppfattet situasjonen. Hva gjorde at de valgte som de gjorde? En ting er at du du selv vet at du ikke ville ha gått til angrep på mennesker, men var det opplagt at de rundt deg også skulle vite det?

[frosken]

17 minutter siden, Cilien skrev:

Jeg har veldig sterk klaustrofobi. Jeg tror jeg hadde blitt skadet for livet om noen hadde lagt meg i belter, jeg kjenner meg kvalm og uvel bare med tanken. Jeg kan ikke ta heis, ikke bruke offentlige toaletter med nøkkellås, ikke sitte ved vinduet på fly etc etc. Hvis jeg tilføyer dette i kjernejournalen min, vil det kunne bli tatt hensyn til?

Jeg har aldri vært innlagt og tror ikke jeg blir det noen gang, men man kan jo aldri vite.

Det er tross alt uhyre sjelden at mennesker opplever å bli beltelagt. Jeg tror at det å skulle ta forholdsregler for å unngå det, - når du ikke har noen bakgrunnshistorie som tilsier risiko - er helt unødvendig og meningsløst.

Det sterke fokuset som har vært på tvang i psykiatrien de siste ukene har dessverre som bivirkning at det nesten fremstår som at det er "vanlig" med beltebruk i norsk psykiatri.