NHD, hjelp vær så snill

[AnonymBruker]

Dette handler om eksen min, som jeg var sammen med i ca 1,5 år - og som jeg bekymrer meg for. 

Han har eldes med 10 år minst. Gjennom forholdet vår var han veldig tosidig - varm og god, men lite initiativ. Var mye jeg som drev forholdet fremover. Stilte jeg krav eller synliggjorde forventninger, trakk han seg tilbake. Og "noe" skjedde med han ca 4-5 mnd før bruddet, der han forandret seg veldig. 

Han ble svært opptatt av sin ekskones gjøremål først, så ble han svært kritisk overfor venner - de var idioter alle mann. Det hele utviklet seg sakte, men sikkert. Han ble ekstremt selvsentrert, hissig - også overfor barna, hadde mye hodepine, gikk til legen ofte. Han ble tiltaksløs, hadde vissen følelse i venstre arm, ble utslitt av alt, og i juni ble han sykemeldt. Det gikk noen sommermåneder med mye turbulens i forholdet vårt, og i august gjorde han det slutt. Det var et kaotisk brudd, med mye rart innhold, blandt annet noen meldinger fra et hemmelig nr. Ingenting alvorlig eller noe sånt, men han ble helt paranoid, og i tiden som fulgte la han for dagen noen egenskaper som var alt annet enn gode. Han ble bedre utover høsten - men kuttet nærmest all sosial kontakt med venner. Meg hadde han tett kontakt med, jeg trodde vi var i ferd med å finne tilbake til hverandre, men han har etterpå sagt at han brukte meg fordi jeg var tilgjengelig og at han løy om følelser osv "for noe måtte han jo si..." Når jeg spurte om han hadde det bra var alltid svaret "mnjaaaa" 

Så ble jeg alvorlig syk, jeg fikk kreft. Først ønsket han å være der for meg, støtte meg og hjelpe meg. Så gikk det et par uker og han møtte ei ny dame, da var ikke det aktuelt lengre - forsåvidt greit. Men så begynte det som bekymrer meg nå. Han ble nesten som to ulike personer: en varm og god - slik jeg kjente han fra vi først ble sammen, og en atal, frekk og kald. Og han kan snu i løpet av en dag. Han sa en ting - jeg forholdt meg til det - to dager senere kunne han si at det hadde han da ikke sagt. Og det virket som han oppriktig hadde glemt det. 

I romjula var han full, det tok noen timer men tilslutt kom han og snakket med meg på puben. Først ba han om unnskyldning for måten han hadde gått på, da jeg trengte han. Jeg var edru sjåfør og heller lite imøtekommende, og han skiftet brått og ble irritert. Så satte han pekefingeren i bordet og skulle ta meg for å ha kokt en historie med ei venninne av meg han hadde ringt for noen uker siden, at det ble påstått at han hadde sagt noe til henne. Ordentlig sint var han. Da minte jeg han på at han hadde da stått i stuen hos meg og sagt akkurat det samme (at det var for vondt at jeg ble syk, derfor kunne han ikke være der for meg). Og fortalte hva mer som var sagt... Da sank han litt sammen og virket forvirret. Han viste også noen paranoide trekk igjen, og han kalte kompisen og dama hans for idioter, fordi de hadde hjulpet sønnen sin med lån til bil. Han gikk da jeg fremdeles ikke imøtekom han noe særlig, men heller var konfronterende. Deretter forlot han puben. 

Han ser gammel og herja ut. Følelsesmessig er jeg stort sett ferdig, men jeg er reelt bekymra. Hva i all verden har skjedd? 

Anonymkode: 2d8fe...55d