Mitt ubehag

[umakenverdt]

Jeg kjenner stort ubehag når stemningen blir dårlig, når andre blir sinte eller lei seg. Det er ikke bare når det skyldes meg, men også når jeg ikke er involvert, kun tilstede.

Jeg vet jo rasjonelt at situasjonen ikke er farlig, jeg er ikke i fare. Likevel kjenner jeg på stor uro og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Er det mulig å jobbe for å forhindre dette ubehaget, eller må jeg bare lære meg å leve med det? Jeg kommer jo i denne typen situasjoner, det kan jeg ikke unngå. Hvordan klare dem best mulig?

[stjernestøv]

17 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg kjenner stort ubehag når stemningen blir dårlig, når andre blir sinte eller lei seg. Det er ikke bare når det skyldes meg, men også når jeg ikke er involvert, kun tilstede.

Jeg vet jo rasjonelt at situasjonen ikke er farlig, jeg er ikke i fare. Likevel kjenner jeg på stor uro og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Er det mulig å jobbe for å forhindre dette ubehaget, eller må jeg bare lære meg å leve med det? Jeg kommer jo i denne typen situasjoner, det kan jeg ikke unngå. Hvordan klare dem best mulig?

Empat. 

[umakenverdt]

18 minutter siden, stjernestøv skrev:

Empat. 

Empati? Jeg tror ikke jeg forsto det helt. Ha mer empati med de som blir sinte eller lei seg? Prøve å skifte fokus bort fra mitt ubehag? Jeg vil gjerne ha noen råd dersom du vet hvordan jeg kan klare å gjøre det

[XbellaX]

44 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg kjenner stort ubehag når stemningen blir dårlig, når andre blir sinte eller lei seg. Det er ikke bare når det skyldes meg, men også når jeg ikke er involvert, kun tilstede.

Jeg vet jo rasjonelt at situasjonen ikke er farlig, jeg er ikke i fare. Likevel kjenner jeg på stor uro og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Er det mulig å jobbe for å forhindre dette ubehaget, eller må jeg bare lære meg å leve med det? Jeg kommer jo i denne typen situasjoner, det kan jeg ikke unngå. Hvordan klare dem best mulig?

 

Dette handler ofte om øvelse, øvelse i å tåle uro. Uroen kommer, skyller over deg - og akkurat som bølgene på stranden trekker de seg tilbake. Erfaring blir viktig her, du vil med tid og stunder oppleve at den går over, og at du klarer deg og står stødigere og stødigere. Helt konkrete fysiske handlinger kan i blant være nyttig i begynnelsen for å håndtere uroen, det å bare sitte å "kjenne på" er unødvendig (og) plagsomt. 

[AnonymBruker]

Vet ikke jeg . Empat er vel kanskje en som er veldig følsom for andre sine følelser .?. Vet ikke helt hvorfor sinne og tristhet er ubehagelig for deg? Kanskje det minner deg om noe fra tidlig i livet ? . For min del var det vanskelig å takle slikt fordi heg ikke var vant med at man uttrykkte følelser hjemme. Jeg fikk hjelp med å takle angst gjennom eksponering . Skulle ikke flykte fra følelsen men stå i den og la den få være der så ville den "brenne ut " etter hvert.  Skulle ikke gjøre noe for å dempe følelsen. Etter hvert gikk følelsen raskere over i slike situasjoner ... 

Anonymkode: 73133...dfd

[AnonymBruker]

Blir du selv sint? Eller trekker du deg ut av konflikter, der du såres eller provoseres? 

Anonymkode: 1bfd4...69a

[umakenverdt]

1 time siden, XbellaX skrev:

 

Dette handler ofte om øvelse, øvelse i å tåle uro. Uroen kommer, skyller over deg - og akkurat som bølgene på stranden trekker de seg tilbake. Erfaring blir viktig her, du vil med tid og stunder oppleve at den går over, og at du klarer deg og står stødigere og stødigere. Helt konkrete fysiske handlinger kan i blant være nyttig i begynnelsen for å håndtere uroen, det å bare sitte å "kjenne på" er unødvendig (og) plagsomt. 

Øvelse på å takle uroen som kommer i slike situasjoner da altså? Ubehaget må jo takles på en måte, kan ikke gå gjennom livet uten å møte situasjoner der mennesker er sinte eller lei seg... 

[umakenverdt]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke jeg . Empat er vel kanskje en som er veldig følsom for andre sine følelser .?. Vet ikke helt hvorfor sinne og tristhet er ubehagelig for deg? Kanskje det minner deg om noe fra tidlig i livet ? . For min del var det vanskelig å takle slikt fordi heg ikke var vant med at man uttrykkte følelser hjemme. Jeg fikk hjelp med å takle angst gjennom eksponering . Skulle ikke flykte fra følelsen men stå i den og la den få være der så ville den "brenne ut " etter hvert.  Skulle ikke gjøre noe for å dempe følelsen. Etter hvert gikk følelsen raskere over i slike situasjoner ... 

Anonymkode: 73133...dfd

Det visste jeg ikke om empat, takk  Jeg klarer ikke ta igjen noe særlig, ingen var sinte på meg i barndommen, så forstår ikke helt hvorfor jeg synes det er så ubehagelig. Kanskje det kan ha noe med at vi ikke uttrykte når vi var sinte eller lei oss hjemme hos meg heller. Men jeg vet ikke, jeg ble behandlet helt flott hjemme så det er vel mer jeg som opplevde det slik tror jeg. 

Jeg får prøve å stå i ubehaget, uansett hvor vanskelig jeg synes det er. Du opplever at det går raskere over nå i slike situasjoner? Du har altså klart å endre det med eksponering?

[umakenverdt]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blir du selv sint? Eller trekker du deg ut av konflikter, der du såres eller provoseres? 

Anonymkode: 1bfd4...69a

Jeg blir svært sjeldent sint selv. Det trenger ikke være jeg som såres eller provoseres, men jeg opplever veldig uro i situasjoner der andre blir sinte eller lei seg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere den uroen eller ubehaget.For man kan jo ikke gå gjennom livet uten situasjoner der folk blir sinte eller lei seg, og jeg må klare å fungere i de situasjonene også...

[AnonymBruker]

Ble bedre av eksponering men i perioder føles det ubehagelig igjen. Bor i hus med en utagerende tenåring. Når jeg er sliten kjenner jeg denne fysiske reaksjonen som ikke er så lett å styre... Men vet jo at de som er sint stort sett er harmløs . Noen sier at man aldri føler seg så hjelpesløs og svak som når man er sint ...                     Du trenger ikke gjøre så mye . Kanskje du er redd for denne følelsen av å ikke vite hvordan du skal takle det. At du ikke har kontroll over situasjonen.?. 

Anonymkode: 73133...dfd

[stjernestøv]

3 timer siden, umakenverdt skrev:

Empati? Jeg tror ikke jeg forsto det helt. Ha mer empati med de som blir sinte eller lei seg? Prøve å skifte fokus bort fra mitt ubehag? Jeg vil gjerne ha noen råd dersom du vet hvordan jeg kan klare å gjøre det

Jeg tror du er en empat. Det kan du lese om. Har ikke råd.

[XbellaX]

På 3.1.2017 den 21.29, umakenverdt skrev:

Øvelse på å takle uroen som kommer i slike situasjoner da altså? Ubehaget må jo takles på en måte, kan ikke gå gjennom livet uten å møte situasjoner der mennesker er sinte eller lei seg... 

 

Ja ubehaget må takles, eller rommes, alt etter hvordan man ser det. I blant kan det være nyttig å ha noen helt konkrete aktiviteter å gjøre når den uroen kommer. 

[AnonymBruker]

På hvilken måte tror du at du skiller deg fra andre mennesker i forhold til hvordan du opplever situasjonen? Jeg tror det er ganske normalt å føle på ubehag/uro i større eller mindre grad hvis folk rundt en er sinte eller lei seg, og det blir dårlig stemning. Det er ihvertfall mindre normalt å være upåvirket, vil jeg påstå. Ubehaget kan sitte i litt eller lenge alt ettersom, og så går det over etterhvert som man får andre ting å tenke på. Vet ikke om det er noe spesielt å gjøre annet enn å prøve å la være å dvele ved ubehaget når situasjonen er over. 

Anonymkode: 7c5ee...f51

[umakenverdt]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

På hvilken måte tror du at du skiller deg fra andre mennesker i forhold til hvordan du opplever situasjonen? Jeg tror det er ganske normalt å føle på ubehag/uro i større eller mindre grad hvis folk rundt en er sinte eller lei seg, og det blir dårlig stemning. Det er ihvertfall mindre normalt å være upåvirket, vil jeg påstå. Ubehaget kan sitte i litt eller lenge alt ettersom, og så går det over etterhvert som man får andre ting å tenke på. Vet ikke om det er noe spesielt å gjøre annet enn å prøve å la være å dvele ved ubehaget når situasjonen er over. 

Anonymkode: 7c5ee...f51

Jeg vet ikke hvordan andre mennesker opplever slike situasjoner, og kanskje dette er helt normalt. Likevel opplever jeg dette som så ubehagelig at jeg i en del tilfeller har vansker med å fungere i lengre tid etterpå. Jeg får hjertebank, problemer med å puste noen ganger (kjennes som luften jeg puster ikke er skikkelig luft, at det er mer som en seig masse), sliter med å være tilstede i det rommet jeg er i, sterk trang til å stikke av og gjemme meg. I tillegg har jeg større problemer med å konsentere meg.

Hadde dette bare vært når folk ble veldig lei seg eller veldig sinte, så hadde det kanskje vært akseptabelt og til en viss grad håndterbart for det er som du sier kanskje ganske normalt å bli satt litt ut av dette. Men når dette også skjer ved tegn til spesielt sinne eller såret stemning så blir det for mange ganger til at jeg ikke trenger råd til hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg må klare å håndtere dette ubehaget bedre i slike situasjoner. Jeg tar imot råd fra alle

[AnonymBruker]

Hva tenker du selv at en adekvat reaksjon ville være, og hva tror du er grunnen til reaksjonen din? Og hvordan håndterer du/hva gjør du nå for å håndtere disse følelsene når de oppstår?

Anonymkode: 7c5ee...f51

[umakenverdt]

På 5.1.2017 den 23.17, AnonymBruker skrev:

Hva tenker du selv at en adekvat reaksjon ville være, og hva tror du er grunnen til reaksjonen din? Og hvordan håndterer du/hva gjør du nå for å håndtere disse følelsene når de oppstår?

Anonymkode: 7c5ee...f51

En adekvat reaksjon tenker jeg vil være en reaksjon som kan innebære ubehag hvis stemningen er uttalt amper/sint. Men ikke i en slik grad at man ikke fungerer til andre ting. Tenker jeg er dårlig på riktig reaksjon til riktig situasjon. Selv små situasjoner reagerer jeg på som om de var store og farlige. Jeg vet ikke om det gir mening. Jeg kjenner på en del avmakt, selv om jeg gjerne skulle gjort noe. Kanskje det har noe med det å gjøre? Jeg kjenner meg hjelpesløs og usikker.  

Hvis det er på det vanskeligste får jeg ikke til å gjøre så mye for å håndtere det. Jeg prøver å ha en liten gjenstand å kjenne på, forsøke å skifte fokus. Og så prøver jeg å puste. Men det er ikke alltid jeg får det til skikkelig og ikke alle plasser det passer seg.

[stjernestøv]

6 timer siden, umakenverdt skrev:

En adekvat reaksjon tenker jeg vil være en reaksjon som kan innebære ubehag hvis stemningen er uttalt amper/sint. Men ikke i en slik grad at man ikke fungerer til andre ting. Tenker jeg er dårlig på riktig reaksjon til riktig situasjon. Selv små situasjoner reagerer jeg på som om de var store og farlige. Jeg vet ikke om det gir mening. Jeg kjenner på en del avmakt, selv om jeg gjerne skulle gjort noe. Kanskje det har noe med det å gjøre? Jeg kjenner meg hjelpesløs og usikker.  

Hvis det er på det vanskeligste får jeg ikke til å gjøre så mye for å håndtere det. Jeg prøver å ha en liten gjenstand å kjenne på, forsøke å skifte fokus. Og så prøver jeg å puste. Men det er ikke alltid jeg får det til skikkelig og ikke alle plasser det passer seg.

Det som kan hjelpe er å fokusere på den som er mest positiv i rommet, tune seg inn på den.