Hvor mye kan en psykisk syk ta seg sammen ?

[AnonymBruker]

Burde jeg klare dette... Er jeg svak ?. Som supermamma til fire døtre og yrkesaktiv med psykisk lidelse har jeg klart det nesten umulige... Strekt meg veeeeldig  langt . Men den berømte strikken "røk". Er nå inne i en veldig depressiv fase og går til psykiater. Samtidig trenger mann og barn en handlekraftig person som har oversikt, orden og svar på alt mulig. Dessuten er det noen over middels store utfordringer i hjemmet. Min ellers sterke og rolige mann har begynt å slite alvorlig psykisk. Han oppsøker ikke hjelp men klandrer meg for at jeg ikke klarer å hjelpe han eller hamle opp med  utfordringer hjemme . Hva er best. Skal jeg glemme min egen terapi , øke medisiner og fokusere på å " redde" familien ?. 

Anonymkode: 8420a...fd2

[stjernestøv]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Burde jeg klare dette... Er jeg svak ?. Som supermamma til fire døtre og yrkesaktiv med psykisk lidelse har jeg klart det nesten umulige... Strekt meg veeeeldig  langt . Men den berømte strikken "røk". Er nå inne i en veldig depressiv fase og går til psykiater. Samtidig trenger mann og barn en handlekraftig person som har oversikt, orden og svar på alt mulig. Dessuten er det noen over middels store utfordringer i hjemmet. Min ellers sterke og rolige mann har begynt å slite alvorlig psykisk. Han oppsøker ikke hjelp men klandrer meg for at jeg ikke klarer å hjelpe han eller hamle opp med  utfordringer hjemme . Hva er best. Skal jeg glemme min egen terapi , øke medisiner og fokusere på å " redde" familien ?. 

Anonymkode: 8420a...fd2

Jeg vet det ikke er lett, min mann forstod meg ikke da barna var små. Men han forstod at han selv hadde det vanskelig, han forstod ikke sønnen min sine problemer. Vill ha han på institusjon, bli kvitt problemet. Det er ikke lett å slite psykisk selv og attpåtil være den sterke, men det er utrolig hva man klarer når man må. Jeg kolappset noen ganger og ble innlagt,selv da var det jeg som snakket med barna på telefonen om ting. Min mann har aldri klart å snakke med dem, de var som fremmede vesener. Selvfølgelig skal DU ta vare på deg selv og få hjelp, din mann må få hjelp for egen del. Han er ikke ditt ansvar. 

[Villanda]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Burde jeg klare dette... Er jeg svak ?. Som supermamma til fire døtre og yrkesaktiv med psykisk lidelse har jeg klart det nesten umulige... Strekt meg veeeeldig  langt . Men den berømte strikken "røk". Er nå inne i en veldig depressiv fase og går til psykiater. Samtidig trenger mann og barn en handlekraftig person som har oversikt, orden og svar på alt mulig. Dessuten er det noen over middels store utfordringer i hjemmet. Min ellers sterke og rolige mann har begynt å slite alvorlig psykisk. Han oppsøker ikke hjelp men klandrer meg for at jeg ikke klarer å hjelpe han eller hamle opp med  utfordringer hjemme . Hva er best. Skal jeg glemme min egen terapi , øke medisiner og fokusere på å " redde" familien ?. 

Anonymkode: 8420a...fd2

Vil det å glemme egen terapi redde familien?

Er du sykmeldt?

Hvis dett er mulig, tror jeg beste måten å hjelpe mannen på, er å få han til å ta imot profesjonell hjelp

[AnonymBruker]

Psykiateren har heldigvis sørget for at jeg har pause fra jobb. Terapi er krevende og jeg må gjøre en innsats. Å øke medisin gir meg mer energi og jeg har lettere for å leve i nuet , men er da mindre i stand til å jobbe med meg selv i terapi . Min mann hadde kontakt med livskrisehjelpen etter en tøff opplevelse men burde fått videre hjelp. Han vil ikke . Har dessuten en jobb som krever så mye at han ikke kan ta fri. 

Anonymkode: 8420a...fd2

[aa-k-j]

Han er voksen og burde ta ansvar selv og ikke legge alt ansvar på deg. Nei ikke glem terapien, det er jo en grunn for at du går i terapi. Jo mindre du tenker på deg selv jo sykere kan du bli. 

[frosken]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Burde jeg klare dette... Er jeg svak ?. Som supermamma til fire døtre og yrkesaktiv med psykisk lidelse har jeg klart det nesten umulige... Strekt meg veeeeldig  langt . Men den berømte strikken "røk". Er nå inne i en veldig depressiv fase og går til psykiater. Samtidig trenger mann og barn en handlekraftig person som har oversikt, orden og svar på alt mulig. Dessuten er det noen over middels store utfordringer i hjemmet. Min ellers sterke og rolige mann har begynt å slite alvorlig psykisk. Han oppsøker ikke hjelp men klandrer meg for at jeg ikke klarer å hjelpe han eller hamle opp med  utfordringer hjemme . Hva er best. Skal jeg glemme min egen terapi , øke medisiner og fokusere på å " redde" familien ?. 

Anonymkode: 8420a...fd2

Jeg ser ingen motsetning mellom å følge opp egen terapi og ta ansvar i for familien. Kanskje bør du og din mann ha noen felles samtaler med en terapeut?

[frosken]

1 time siden, aa-k-j skrev:

 Jo mindre du tenker på deg selv jo sykere kan du bli. 

Det er ingen grunn til å tro at man blir friskere av kun å tenke på seg selv eller sykere av å også være opptatt av sine nærmeste. Tvert om vil det normalt være sunnest å ikke kun fokusere på seg selv.

[aa-k-j]

5 minutter siden, frosken skrev:

Det er ingen grunn til å tro at man blir friskere av kun å tenke på seg selv eller sykere av å også være opptatt av sine nærmeste. Tvert om vil det normalt være sunnest å ikke kun fokusere på seg selv.

Ja må vel finne en god balanse der. Jeg er nok ikke alltid like flink å forklare. 

[Tandorini]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Burde jeg klare dette... Er jeg svak ?. Som supermamma til fire døtre og yrkesaktiv med psykisk lidelse har jeg klart det nesten umulige... Strekt meg veeeeldig  langt . Men den berømte strikken "røk". Er nå inne i en veldig depressiv fase og går til psykiater. Samtidig trenger mann og barn en handlekraftig person som har oversikt, orden og svar på alt mulig. Dessuten er det noen over middels store utfordringer i hjemmet. Min ellers sterke og rolige mann har begynt å slite alvorlig psykisk. Han oppsøker ikke hjelp men klandrer meg for at jeg ikke klarer å hjelpe han eller hamle opp med  utfordringer hjemme . Hva er best. Skal jeg glemme min egen terapi , øke medisiner og fokusere på å " redde" familien ?. 

Anonymkode: 8420a...fd2

Det høres ut som om du setter andres behov fremfor dine egne. Du nevner så vidt at du har en psykisk lidelse, før du sier at din mann har begynt å slite psykisk, og at han trenger sterkt din hjelp. Hva med at DU sliter psykisk, og trenger HANS hjelp?

Altså - dere har det begge vanskelig og trenger hjelp. Jeg måtte bare påpeke det som står som tydelig for meg, at du setter deg selv til side for at andre skal få det bra. Du har erfart at strikken til slutt røk, og det gjør den ofte. Senere hos noen enn andre, men til slutt ryker den.

Jeg klarte alltid å ta meg sammen. Fullførte utdannelse og var i jobb. Jeg fikk permisjon fra psykiatrisk avdeling for å ta eksamen. Det var ikke langt unna at jeg hadde med meg følge. Jeg startet i jobb, og jeg jobbet i flere mnd. Mens jeg gikk til behandling. Avbrutt av enkelte innleggelser. TIl slutt røk strikken min også. Nå har jeg ikke klart å jobbe annet enn en liten prosent de siste ni månedene. Jeg uttrykker ofte frustrasjon over dette. Psykologen sier at det er ikke rart jeg ikke klarer å jobbe, når jeg har det som jeg har det. Det som ER rart, er hvor lenge jeg faktisk holdt. Det var helt eksepsjonelt, sa hun.

Så nei, du er ikke svak. Du er bare vant til å være altfor sterk, og setter høye krav til deg selv selv om du er syk. Det er ikke så veldig annerledes enn somatisk. Om du hadde to brekte bein ville ingen kreve at du hjalp til med å sette stjerna på toppen av juletreet.

Jeg synes du skal forsøke å ha noen terapitimer sammen med mannen din. Dere to må redde familien sammen, ingen av dere kan eller skal behøve å gjøre det alene.

Jeg vet ikke hva de "over middels store utfordringene i hjemmet" innebærer. Kanskje kan dere få hjelp med dem også. Alle kommer med skremselspropaganda mtp barnevernet eller andre offentlige instanser. Selv har jeg positive erfaringer (ikke fra denne perioden i livet, men fra tidligere).

Pass på deg selv!

[AnonymBruker]

" middels store utfordringer " er : arrestasjon, politi , barnevern , familievern , barn med spesielle behov , barn med psykisk lidelse, livskrisehjelpen ol. Takk for  forståelse . Skal ta vare på meg selv. Familien trenger meg. 

Anonymkode: 8420a...fd2

[frosken]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

" middels store utfordringer " er : arrestasjon, politi , barnevern , familievern , barn med spesielle behov , barn med psykisk lidelse, livskrisehjelpen ol. Takk for  forståelse . Skal ta vare på meg selv. Familien trenger meg. 

Anonymkode: 8420a...fd2

Med såpass store utfordringer i familien, så tenker jeg at det er uhyre viktig at dere har en eller annen arena hvor hele familiens behov diskuteres samlet. Kanskje familievernkontoret vil være det beste, slik at dere har både en felles arena og du har din egen terapi ved siden av.