Ekspertsvar NHD Samlemani/OCD?

[AnonymBruker]

Så da har jeg trolig ikke OCD  da eller?

Er det depresjonene/dystymien eller personlighetsforstyrrelsen(e) som ligger bak, eller er det en blanding av "alt"?

Hvordan skal jeg gå frem om jeg ønsker hjelp?

Anonymkode: 2f9d5...956

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Da er det ikke OCD. Det er kombinasjonen av diagnosene som passer perfekt med det du skiver. Depresjonen/dystymien som gjør at du mangler ork og initiativ til å komme i gang, unnvikende som gjør at du utsetter det som er ubehagelig og den tvangspregede som gjør deg "påholdende og gjerrig" når det gjelder å kaste ting.

For å få hjelp forteller du helt ærlig din behandler om dette og ber om at det blir et tema i timene.

[AnonymBruker]

Kanskje det med "rot " i huset er resultat av manglende energi og livslyst. At depresjon ligger bak også. At det å kjøpe nye ting blir en flukt og et øyeblikks glede?. Det er ofte flere faktorer som spiller inn. Kanskje det er tvang inne i bildet ?. Ikke vet jeg . Det viktigste er at du får riktig hjelp. Derfor må du åpne deg for en behandler så han / hun kan bli godt kjent med deg. unn deg selv å få hjelp. Kanskje du kan fortelle behandleren din det du har sagt her.  Du er viktig .

Anonymkode: 869a2...fd7

[AnonymBruker]

Takker for svar igjen.

Kjenne meg bedre igjen i den beskrivelsen enn av "angsten ved OCD".

Men kan jeg spørre om en siste ting? Hva tror du sjansene er for at jeg vil klare å få orden igjen og finne "et system" som gjør at jeg klarer å holde orden fremover om jeg i det hele tatt kommer så langt? Gjør kombinasjonen av flere diagnoser det vanskeligere for meg å komme ut av dette (pluss at det har vart i så mange år)?  

Anonymkode: 2f9d5...956

[AnonymBruker]

Sakt med andre ord; Er det håp for meg??

Er så sliten av å leve slik, det ødelegger for så mye og gir meg en elendig livskvalitet og selvfølelse.

 

Anonymkode: 2f9d5...956

[AnonymBruker]

Rart med oss mennesker. Vi kommer så lett inn på et spor. Finner våre trygge soner. Så lett det går i det sporet liksom , helt av seg selv. Problemet er nå det sporet ikke er bra for oss. Men det skal visst gå an å skifte spor !!. Det er ingen enkel sak men med litt drahjelp og anstrengelse kan det gå. Så litt og litt går det seg til på et nytt spor.... Ja . Det er alltid håp!!!!!!! Også for deg. 

Anonymkode: 869a2...fd7

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Forstår at det vil komme til å bli en krevende prosess både mentalt og rent fysisk og er på en måte redd jeg ikke skal holde ut. Føler at motivasjonen min svinger veldig og at den stort sett springer ut av at det føles uholdbart å leve slik jeg gjør lengere, men er dette sterk nok motivasjon for å klare det? Ønsker en endring - men samtidig veldig usikker og ambivalent i forhold til min egen "utholdenhet til å takle motstand/vanskelige ting", jeg gir lett opp... 

Anonymkode: 2f9d5...956

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sakt med andre ord; Er det håp for meg??

Er så sliten av å leve slik, det ødelegger for så mye og gir meg en elendig livskvalitet og selvfølelse.

 

Anonymkode: 2f9d5...956

Klart det er håp :-)

Jobben er todelt. 1. Du må få ryddet/kastet. 2. Du må deretter vedlikeholde det ryddige ved at du ikke fortsetter å samle, men kaster like mye som du tar inn i huset.

Del 2. må du uansett gjøre selv.

Del 1. kan du gjøre helt alene, eller du kan få hjelp av andre f.eks en hjemmehjelp fra kommunen.

Hvis du vil ha konkrete tips til hvordan du gjør det, må du bare spørre.