Trening og depresjon/angst og sliter daglig

[AnonymBruker]

Jeg sliter med at jeg snur døgnet pga jeg føler meg utrygg og da er det lettere å være våken om natta føler jeg. Slik har jeg hatt det i mange år. Også sliter jeg med at hvis jeg forsøker å gjøre ting som feks trening så blir jeg helt ekstremt sliten plutselig, selvom jeg har glede av aktivitetene og jeg vet jo at det er så sunt og sånt, men allikevel så føler jeg meg like dårlig psykisk og like mye angst og ekstremt deprimert. Jeg har bipolar, men også sorg. Har behov for imovane for å sette hjernen på pause og sove litt på nattestid så jeg kunne hatt sjans å komme meg opp om morraen hvis jeg skal noe på dagtid. Men jeg tør ikke ta kontakt med legekontoret. Har også følelse av at ingenting betyr noe, prøver ofte å ringe mental helse hjelpetlf men får ikke så mye ut av det. Sliter også med sorg over at jeg fikk bipolar psykose som ung.

Har nå vært deprimert i 6 år. I perioder ligger jeg bare til sengs og får ikke så mye utav livet egentlig. Har ikke lyst til så veldig mye og lurer på om jeg har rapid cycling i tillegg. Nå føler jeg at jeg bare eksisterer i et slags limbo og at livet mitt er totalt meningsløst. Kan presse meg til positive aktiviteter som trening etc men det hjelper jo ikke på humøret etterpå, kun der og da. Er det noen som har kommet seg ut av tyngre depresjon her inne og blitt sterkere psykisk. Det skal ingenting å vippe meg av humøret, feks noen sier noe sårende til meg så husker jeg det i 15 år, jeg tuller ikke, jeg har elefanthukommelse og blir så lett såret. Jeg er så deprimert og føler ikke at jeg har vært glad på 24 år minst. Føler meg også fremmedgjort som det heter på fagspråket og alltid inne i en ond sirkel og vil egentlig helst bare sitte inne og drikke alkohol, selvom jeg ikke har så mye glede av det og har heller ikke penger nok til å drikke alkohol hele tiden.

Er det noen som har noen tips til meg? Helt ærlig føler like gjerne jeg kunne vært død. Har det aldri noe bra lenger siste 6 årene. Er deprimert hver dag. 

Anonymkode: 05c8a...8df

[Janus30]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter med at jeg snur døgnet pga jeg føler meg utrygg og da er det lettere å være våken om natta føler jeg. Slik har jeg hatt det i mange år. Også sliter jeg med at hvis jeg forsøker å gjøre ting som feks trening så blir jeg helt ekstremt sliten plutselig, selvom jeg har glede av aktivitetene og jeg vet jo at det er så sunt og sånt, men allikevel så føler jeg meg like dårlig psykisk og like mye angst og ekstremt deprimert. Jeg har bipolar, men også sorg. Har behov for imovane for å sette hjernen på pause og sove litt på nattestid så jeg kunne hatt sjans å komme meg opp om morraen hvis jeg skal noe på dagtid. Men jeg tør ikke ta kontakt med legekontoret. Har også følelse av at ingenting betyr noe, prøver ofte å ringe mental helse hjelpetlf men får ikke så mye ut av det. Sliter også med sorg over at jeg fikk bipolar psykose som ung.

Har nå vært deprimert i 6 år. I perioder ligger jeg bare til sengs og får ikke så mye utav livet egentlig. Har ikke lyst til så veldig mye og lurer på om jeg har rapid cycling i tillegg. Nå føler jeg at jeg bare eksisterer i et slags limbo og at livet mitt er totalt meningsløst. Kan presse meg til positive aktiviteter som trening etc men det hjelper jo ikke på humøret etterpå, kun der og da. Er det noen som har kommet seg ut av tyngre depresjon her inne og blitt sterkere psykisk. Det skal ingenting å vippe meg av humøret, feks noen sier noe sårende til meg så husker jeg det i 15 år, jeg tuller ikke, jeg har elefanthukommelse og blir så lett såret. Jeg er så deprimert og føler ikke at jeg har vært glad på 24 år minst. Føler meg også fremmedgjort som det heter på fagspråket og alltid inne i en ond sirkel og vil egentlig helst bare sitte inne og drikke alkohol, selvom jeg ikke har så mye glede av det og har heller ikke penger nok til å drikke alkohol hele tiden.

Er det noen som har noen tips til meg? Helt ærlig føler like gjerne jeg kunne vært død. Har det aldri noe bra lenger siste 6 årene. Er deprimert hver dag. 

Anonymkode: 05c8a...8df

Helt forferdelig situasjon. Du skal ikke innfinne deg med å ha det slik som dette. 

Jeg ser ikke noe annet alternativ for deg enn å oppsøke hjelpeapparatet. Det finnes virksom behandling for din sykdom, både medikamentell og psykologisk. Du skylder deg selv å gi det et forsøk. Dette går ikke over av seg selv, det kan jeg garantere deg. Ubehandlet bipolar lidelse kan bli verre for hver episode, og de kan komme tettere og tettere. Kognisjonen din har heller ikke godt av stadige depresjoner. 

Første skritt er å gå til fastlegen og be om en henvisning videre. Har du noen du kan ta med deg siden du vegrer deg for å oppsøke legen? Du skal vite at omlag hver tiende konsultasjon en fastlege har, dreier seg om psykisk sykdom i en eller annen form. Så du vil ikke skille deg ut. 

I mellomtiden kan du jo forsøke å innføre en bedre døgnrytme og komme i daglig fysisk aktivitet utendørs i dagslys. Ingen av disse tiltakene vil gjøre deg verre. Det kan jeg nærmest garantere. Alkohol derimot vil gjøre alt verre. 

[AnonymBruker]

Dette er helt normalt for meg, jeg har hatt det sånn i 6 år og kom inn i det såkalte hjelpeapparatet og ble medisinert halvt ihjel i 17 år uten at det hjalp noe som helst, og da har jeg prøvd absolutt alt de har av såkalte legemidler. Alt.

Så jeg brøt kontakten med de, har prøvd privatpraktiserende psykolog og trening hver dag, homeopati, akupunktur, alternative metoder, dietter 4 stk, kosttilskudd, rensekurer, alt jeg har kommet over av såkalte tilbud. Homeopatisk lithium så ble jeg døden nær, det har jeg også vært 5 ganger på akuttavdelingen fordi når man er bipolar så er det totalt dødelig på alle måter, gjerne i ganske ung alder da. Så jeg lever bare sånn komatisk flyter avgårde men med dødsangst nå da etter at jeg fikk selvmordstanker som 16 åring, og etter å ha nesten dødd av overdose medisiner og naturlig bipolar død at man faktisk dør i hjertet. Fordi det er hjertet som er problemet hvis dere forstår sånt her inne, og vet du hva at i høst så skjedde faktisk det at jeg døde psykisk i hjerte så nå er jeg helt kald avvisende kjølig ødelagt og ond litt person, fordi det er grenser for hva folk tåler av såkalte påkjenninger fra amøbefrosker; altså da gale xer og psykotiske overgripere og jeg ble helt totalt i sjokktilstand over hvor grusomme enkelte folk er, og hallo! Jeg har ikke kommet meg enda, så eneste målet mitt som jeg hadde siden 24 år siden da jeg sist var glad og hadde gledet meg litt til å vokse opp var å bli forelsket, og så hadde tydeligvis gledet meg LITT for tidlig fordi det skjedde nok egentlig ikke, men så i 2013 så skjedde det da på en måte i en hvilkensomhelst som jeg traff helt tilfeldig og så varte det i 8 mnd, men så begynte jeg å analysere det også og så innså at det bare er en hormonell reaksjon og at jeg var i en sårbar situasjon fordi jeg ikke hadde sovet på 1.5 mnd, så det var egentlig bare tull. Men det skjedde på en måte da, så det er jo litt trøst på en måte, selvom det var HELT feil. Så det vel egentlig skjedde aldri. Holdt håpet oppe en stund, men så traff jeg kronidioten. En gal saiko. Og da gikk jeg inn i en sjokkert tilstand, og det var ubeskrivelig fælt. Dette er de verste typer mennesker jeg noensinne har visst om noengang, og en av de er nå dessverre et familiemedlem som jeg avskyr som pesten. Derfor feiret jeg ikke jul lenger med de heller, nei. Den sjokkfasen var ganske trist, og nå har jeg bearbeidet det litt med interessant fargeterapi da. Men ikke interessant nok, fordi hallo! Jeg skulle aldri truffet vedkommende grusomme skapning som faktisk forsøkte å drepe meg allerede i 2003. Grusom skapning. Ingenting mer å si.

Anonymkode: 05c8a...8df

[Gjest Kanuttius]

Det er litt vanskelig å forstå hva du mener. Innleggene er litt kaotiske men jeg forstår at du har hatt mere motgang enn det som er vanlig. Jeg forstår også det du skriver med at hjertet døde, jeg tror det er litt likt på det som skjedde meg i sommer. Jeg er ellers usikker på hva du ønsker her. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde bare så dårlig dag igår med sorg over mammaen min som døde og jeg var så glad i hun. Så jeg ringte mental helse og  kom heldigvis gjennom på tlf så det var litt spesiell dag igår så jeg måtte bare betro meg da. Jeg er sånn kaotisk av person. 

Anonymkode: 05c8a...8df

[Gjest Kanuttius]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde bare så dårlig dag igår med sorg over mammaen min som døde og jeg var så glad i hun. Så jeg ringte mental helse og  kom heldigvis gjennom på tlf så det var litt spesiell dag igår så jeg måtte bare betro meg da. Jeg er sånn kaotisk av person. 

Anonymkode: 05c8a...8df

Du er mye mere samlet nå da. Det er trist å lese at sorgen er så stor, er det lenge siden?