Ekspertsvar Forskjell på psykiatere og andre leger

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært til behandling hos psykiater, men snakket med noen.  Jeg husker en på psykiatrisk legevakt som jeg fikk snakke med fordi jeg hadde voldsom angst.  Han var fantastisk god å snakke med.  Når jeg tenker på andre som jeg har snakket med både på psykiatrisk legevakt og inne på sykehus så synes jeg for mange av dem har snakket ned til meg og behandlet meg nedlatende.  Jeg har opplevd å bli innlagt i to dager på psykiatrisk avdeling og syntes det var meget spesielt hvordan personalet snakket til pasientene.  Fastlegen min ble opprørt og sa at jeg overhodet ikke hørte hjemme der og skulle aldri dit inn igjen da han hørte hvor skremt jeg ble.

Jeg er ikke vant til dette fra noen andre leger selvom de selvsagt har vært forskjellige.  Det er to leger som har krenket meg dypt og det var en gyneokolog for tredve år siden som skulle undersøke meg som veldig ung jente, gravid for første gang.  Han hilste ikke på meg og så meg ikke i ansiktet, men gikk rett på underlivsundersøkelsen.  Den andre var psykiater som snakket med min datter uten å hilse på meg først.  Jeg sa i fra til personale at jeg følte det krenkende, men likevel kom de ikke.  Jeg fortalte han det da de kom inn og han beklaget ikke.  Da jeg tok kontakt med han senere unnskyldte han seg med at min datter hadde bedt om å snakke med han.  Da jeg snakket med henne sa hun at noen hadde sagt til henne at en psykiater kunne snakke med oss og hun hadde sagt ja og trodde at de mente om hun ville være sammen med meg i samtalen.  Hun var også meget forundret over at han ikke kom inn for å hilse på meg først og for øvrig måten han snakket til meg på.  Da jeg ringte psykiateren og konfronterte han med dette ble han helt overrumplet og slengte på. Da forsvant respekten for han totalt.  For øvrig er det mere rundt dette som nå er klaget inn til fylkesmannen.

Er dette yrkesskade hos psykiatere og psykiatrisk personale?  Er de så vant til å forholde seg til farlige mennesker og være på vakt hele tiden at de glemmer sårbarheten hos mennesker med sterk angst og redsel for omgivelsene?  Jeg har en psykiater i min omgangskrets og han er vanlig oppegående mann som snakker til meg som alle andre.  Jeg er en samfunnsengasjert person med høy utdannelse og er vant til respekt fra omgivelsene.  Kanskje derfor blir sjokket større.  Jeg har lyst å engasjere meg mer i dette og få frem min erfaring for å få helsevesenet til å tenke gjennom hvordan de møter mennesker.  Jeg er ikke ute etter enkeltpersoner, men prøver å gruble på årsaken til oppførselen jeg har opplevd.  Kom gjerne med innspill, men jeg er ikke interessert i å si mer om hvordan jeg kunne, skulle eller måtte ha vært.

Anonymkode: 9742e...ea4

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg og mine kolleger der jeg arbeider håndhilser alltid på alle som er med i en samtale. Jeg synes det er merkelig om andre ikke gjør det.

På den annen side har jeg på over tredve år aldri opplevd at noen har tatt kontakt tre ganger for å diskutere korrekt hilsing eller ikke eller saker på tilsvarende "alvorlighetsnivå".

[AnonymBruker]

50 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Jeg og mine kolleger der jeg arbeider håndhilser alltid på alle som er med i en samtale. Jeg synes det er merkelig om andre ikke gjør det.

På den annen side har jeg på over tredve år aldri opplevd at noen har tatt kontakt tre ganger for å diskutere korrekt hilsing eller ikke eller saker på tilsvarende "alvorlighetsnivå".

Jeg vet ikke om du misforstår meg eller prøver å være spydig, men jeg har ikke sans for svaret ditt.  Jeg tok ikke kontakt for å diskutere håndhilsning og det er unødvendig å bruke gåseøyne om alvorlighetsnivå.  Egentlig så bekrefter du med svaret ditt den arrogansen jeg opplever ofte hos psykiatere.  Du må være oppegående nok til å forstå at det ligger mye annet bak enn håndhilsning som jeg ikke nevnte og har ikke tenkt på før nå at ikke ble gjort.  Når jeg sier at saken er hos fylkeslegen til undersøkelse så må hver og en forstå at det er alvorlig nok og ikke til å harselere med.

Anonymkode: 9742e...ea4

[AnonymBruker]

56 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Jeg og mine kolleger der jeg arbeider håndhilser alltid på alle som er med i en samtale. Jeg synes det er merkelig om andre ikke gjør det.

På den annen side har jeg på over tredve år aldri opplevd at noen har tatt kontakt tre ganger for å diskutere korrekt hilsing eller ikke eller saker på tilsvarende "alvorlighetsnivå".

Jeg tok kontakt to ganger, ikke tre.  Jeg trodde at jeg kunne gjøre meg forstått skriftlig, men nå vet jeg ikke om det er jeg som ikke kan det, eller du som ikke forstår det du leser.  Tror du at jeg legger ut om alt i denne situasjonen?

Anonymkode: 9742e...ea4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri vært til behandling hos psykiater, men snakket med noen.  Jeg husker en på psykiatrisk legevakt som jeg fikk snakke med fordi jeg hadde voldsom angst.  Han var fantastisk god å snakke med.  Når jeg tenker på andre som jeg har snakket med både på psykiatrisk legevakt og inne på sykehus så synes jeg for mange av dem har snakket ned til meg og behandlet meg nedlatende.  Jeg har opplevd å bli innlagt i to dager på psykiatrisk avdeling og syntes det var meget spesielt hvordan personalet snakket til pasientene.  Fastlegen min ble opprørt og sa at jeg overhodet ikke hørte hjemme der og skulle aldri dit inn igjen da han hørte hvor skremt jeg ble.

Jeg er ikke vant til dette fra noen andre leger selvom de selvsagt har vært forskjellige.  Det er to leger som har krenket meg dypt og det var en gyneokolog for tredve år siden som skulle undersøke meg som veldig ung jente, gravid for første gang.  Han hilste ikke på meg og så meg ikke i ansiktet, men gikk rett på underlivsundersøkelsen.  Den andre var psykiater som snakket med min datter uten å hilse på meg først.  Jeg sa i fra til personale at jeg følte det krenkende, men likevel kom de ikke.  Jeg fortalte han det da de kom inn og han beklaget ikke.  Da jeg tok kontakt med han senere unnskyldte han seg med at min datter hadde bedt om å snakke med han.  Da jeg snakket med henne sa hun at noen hadde sagt til henne at en psykiater kunne snakke med oss og hun hadde sagt ja og trodde at de mente om hun ville være sammen med meg i samtalen.  Hun var også meget forundret over at han ikke kom inn for å hilse på meg først og for øvrig måten han snakket til meg på.  Da jeg ringte psykiateren og konfronterte han med dette ble han helt overrumplet og slengte på. Da forsvant respekten for han totalt.  For øvrig er det mere rundt dette som nå er klaget inn til fylkesmannen.

Er dette yrkesskade hos psykiatere og psykiatrisk personale?  Er de så vant til å forholde seg til farlige mennesker og være på vakt hele tiden at de glemmer sårbarheten hos mennesker med sterk angst og redsel for omgivelsene?  Jeg har en psykiater i min omgangskrets og han er vanlig oppegående mann som snakker til meg som alle andre.  Jeg er en samfunnsengasjert person med høy utdannelse og er vant til respekt fra omgivelsene.  Kanskje derfor blir sjokket større.  Jeg har lyst å engasjere meg mer i dette og få frem min erfaring for å få helsevesenet til å tenke gjennom hvordan de møter mennesker.  Jeg er ikke ute etter enkeltpersoner, men prøver å gruble på årsaken til oppførselen jeg har opplevd.  Kom gjerne med innspill, men jeg er ikke interessert i å si mer om hvordan jeg kunne, skulle eller måtte ha vært.

Anonymkode: 9742e...ea4

Mener du at du fortjener respekt fordi du har høy utdannelse?

Anonymkode: ccf2b...100

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mener du at du fortjener respekt fordi du har høy utdannelse?

Anonymkode: ccf2b...100

Det har jeg i hvert fall ikke sagt, og det er ikke synlig utenpå meg.  Det ble kun bemerket som en informasjon om meg som person.  Jeg skrev heller aldri noe om håndhilsning, og kom på det først nå at det hadde ikke vært gjort.  Da jeg skrev hilse på meg mente jeg at vedkommende ikke kom inn i rommet hvor jeg satt, men min datter ble bedt om å gå og snakke med han. 

Jeg er et menneske og begynner å gråte pga. dette nå.

Anonymkode: 9742e...ea4

[AnonymBruker]

Jeg prøvde å formidle hvor krenkende det var at en lege jeg ikke hadde sett snakket om meg med min datter uten at noen nevnte det for meg først, og så da det ble tatt opp med legen roper han opp "for en misforståelse" og når jeg går videre og snakker om hendelser så var han så fra seg at han slengte på.

Jeg opplevde meg som umyndiggjort av både legen og personalet rundt og mener at det er alvorlighetsgrad nok, uten gåseøyne.  Jeg har ingen annen diagnose enn angst og depresjon og har aldri vært voldelig.  Ikke har jeg hørt stemmer eller sett det som andre ikke ser.  Det er neppe vanlig å snakke først med familie til kreftpasienter uten at de har sett legene.

Jeg er interessert i andres erfaring, men ikke subjektive oppfatninger av alvorlighetsgrad og harselering av det.

Anonymkode: 9742e...ea4

[AnonymBruker]

Det er tydelig at du har blitt veldig såret i en situasjon der du hadde trengt å bli sett og møtt med respekt. Jeg tror nok også at at alle som  jobber i helsevesenet vet dette også. Og at legene blir mye " drillet" på dette i studiet i dag. Dette å snakke , lytte , hilse osv . Kommunikasjon og informasjon... Er selv psykiatrisk pasient og har hatt både gode og vonde erfaringer .. Noen rett og slett traumatiske erfaringer. Tror jeg visste lite om hvordan ting fungerte og hadde forventet noe helt annet enn det som møtte meg. Forstår godt at dette gjør vondt. Jeg tørr rett og slett ikke å fortelle om mine erfaringer.. Akkurat fordi jeg vil bli såret av tilbakemeldinger. Samtidig vet jeg litt for godt hvordan ting kan være i helsevesenet. Folk har travle dager og mye press på seg . Så da glipper det i blant . Syns denne psykiateren skulle ha vært litt ydmyk og beklaget situasjonen.  Vil også si at NHD kan være litt tøff i blant men er lievell til veldig stor hjelp og gjør en fantastisk jobb innpå her. 

Anonymkode: d9a65...873

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er tydelig at du har blitt veldig såret i en situasjon der du hadde trengt å bli sett og møtt med respekt. Jeg tror nok også at at alle som  jobber i helsevesenet vet dette også. Og at legene blir mye " drillet" på dette i studiet i dag. Dette å snakke , lytte , hilse osv . Kommunikasjon og informasjon... Er selv psykiatrisk pasient og har hatt både gode og vonde erfaringer .. Noen rett og slett traumatiske erfaringer. Tror jeg visste lite om hvordan ting fungerte og hadde forventet noe helt annet enn det som møtte meg. Forstår godt at dette gjør vondt. Jeg tørr rett og slett ikke å fortelle om mine erfaringer.. Akkurat fordi jeg vil bli såret av tilbakemeldinger. Samtidig vet jeg litt for godt hvordan ting kan være i helsevesenet. Folk har travle dager og mye press på seg . Så da glipper det i blant . Syns denne psykiateren skulle ha vært litt ydmyk og beklaget situasjonen.  Vil også si at NHD kan være litt tøff i blant men er lievell til veldig stor hjelp og gjør en fantastisk jobb innpå her. 

Anonymkode: d9a65...873

Jeg har opplevd NHD veldig krass før, men han gir gode svar når det kommer til medisiner.  I dette tilfellet var jeg ikke særlig interessert i hans oppfatning, og synes det er unødvendig av han å gå i forsvar for sin yrkesgruppe.  Jeg åpnet noe om mine erfaringer, men selvsagt skrev jeg ikke hver eneste detalj.  Det er for det første ikke mulig og for det andre er det ikke alt jeg har lyst å fortelle.

Jeg trodde før at det skulle mye mer til for diverse ene og det andre.  Jeg trodde aldri at psykiatriske pasienter ble behandlet slik jeg har sett med egne øyne, og da snakker jeg ikke kun om behandling av meg. 

Ja jeg ble veldig såret og følte meg dypt krenket og ga klar og tydelig beskjed om det.

Anonymkode: 9742e...ea4

[AnonymBruker]

Det hadde vært helt på sin plass å bli hørt og få en unnskyldning i den situasjonen du ble krenket. Det hadde kostet denne behandleren så lite og betydd så mye for deg.... Selv om jeg nå er psyk har jeg tidligere  jobbet på et sykehus i mange år , så jeg beklager på vegne av helsevesenet. 

Anonymkode: d9a65...873

[Fionys]

Jeg har alltid blitt møtt med respekt av leger, psykiatere, sykepleiere, psykologer, kirurger osv. Eneste jeg kan klage på er en sykepleier på barselavdelingen som var potte sur.

Så alt i alt er jeg fornøyd.

[emilie321]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøvde å formidle hvor krenkende det var at en lege jeg ikke hadde sett snakket om meg med min datter uten at noen nevnte det for meg først, og så da det ble tatt opp med legen roper han opp "for en misforståelse" og når jeg går videre og snakker om hendelser så var han så fra seg at han slengte på.

Jeg opplevde meg som umyndiggjort av både legen og personalet rundt og mener at det er alvorlighetsgrad nok, uten gåseøyne.  Jeg har ingen annen diagnose enn angst og depresjon og har aldri vært voldelig.  Ikke har jeg hørt stemmer eller sett det som andre ikke ser.  Det er neppe vanlig å snakke først med familie til kreftpasienter uten at de har sett legene.

Jeg er interessert i andres erfaring, men ikke subjektive oppfatninger av alvorlighetsgrad og harselering av det.

Anonymkode: 9742e...ea4

I løpet av alle de årene jeg gikk ut og inn på  sykehuset så har jeg møtt mange psykiatere. Noen svært få burde vel ha gått på et slags "smile" kurs, men de aller fleste behandlet både meg og mine medpasienter meget bra.

Det jeg ser er at når jeg er mest sårbar så blir jeg fortere såret. Jeg vrir alt til det negative. Til og med et smil kan virke negativt. Da er det smilt på en hånete måte.

 

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det hadde vært helt på sin plass å bli hørt og få en unnskyldning i den situasjonen du ble krenket. Det hadde kostet denne behandleren så lite og betydd så mye for deg.... Selv om jeg nå er psyk har jeg tidligere  jobbet på et sykehus i mange år , så jeg beklager på vegne av helsevesenet. 

Anonymkode: d9a65...873

Hele saken er til behandling hos fylkeslegen, og i dette enkelt tilfelle har jeg skriftlig beklagelse fra overlege.  Behandleren selv har jeg ikke hørt siden han slengte på.

Anonymkode: 9742e...ea4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, emilie321 skrev:

I løpet av alle de årene jeg gikk ut og inn på  sykehuset så har jeg møtt mange psykiatere. Noen svært få burde vel ha gått på et slags "smile" kurs, men de aller fleste behandlet både meg og mine medpasienter meget bra.

Det jeg ser er at når jeg er mest sårbar så blir jeg fortere såret. Jeg vrir alt til det negative. Til og med et smil kan virke negativt. Da er det smilt på en hånete måte.

 

 

Jeg startet med å skrive at jeg møtte engang en psykiater på legevakten som var fantastisk god å snakke med for å presisere at jeg drar ikke alle over en kam.  Jeg snakker heller ikke kun om psykiatere, men også om annet psykiatrisk personale.  Jeg har sett forskjell mellom dem og somatiske pleiere og leger, og jeg har vært sårbar også i møte med vanlige leger.

Jeg blir også fortere såret når jeg er på det mest sårbare, men jeg sorterer ikke leger eller helsearbeidere i sårbare situasjoner.

 

Anonymkode: 9742e...ea4

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Fionys skrev:

Jeg har alltid blitt møtt med respekt av leger, psykiatere, sykepleiere, psykologer, kirurger osv. Eneste jeg kan klage på er en sykepleier på barselavdelingen som var potte sur.

Så alt i alt er jeg fornøyd.

Du er heldigere enn meg.

Anonymkode: 9742e...ea4

[AnonymBruker]

jeg tror ikke NHD har sans for selvhøytidelighet. Men det var nok ikke vondt ment. Det er nok mye mer bak enn det du har fortalt her. Håper du får bedre behandling i fremtiden.

Anonymkode: aa575...d08

[emilie321]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg startet med å skrive at jeg møtte engang en psykiater på legevakten som var fantastisk god å snakke med for å presisere at jeg drar ikke alle over en kam.  Jeg snakker heller ikke kun om psykiatere, men også om annet psykiatrisk personale.  Jeg har sett forskjell mellom dem og somatiske pleiere og leger, og jeg har vært sårbar også i møte med vanlige leger.

Jeg blir også fortere såret når jeg er på det mest sårbare, men jeg sorterer ikke leger eller helsearbeidere i sårbare situasjoner.

 

Anonymkode: 9742e...ea4

Det jeg skrev om psykiatere gjelder også for psykiatriske pleiere.

Må si at på den avdelingen jeg lå mest på hadde bare gode overleger  de årene jeg "vanket" der. Og når det er gode overleger så sprer det seg til personalet. Det gir et godt fag og arbeidsmiljø som igjen pasientene får glede av. Det er iallefall min erfaring.  

Kanskje jeg bare var heldig med hvilken avdeling jeg lå på

 

 

[AnonymBruker]

 

Du virker som du blir lett såret og krenket TS, når mennesker ikke oppfører seg som du forventer. 

På mange psykiatriske avdelinger er det personalet som henter pasienten til samtale med legen.Legene på avdelingen har mange samtaler og oppgaver gjennom en travel arbeidsdag ,så at han ikke tok seg tid til å stikke innom for å hilse på deg ,ser jeg ikke på som unormalt. Det er ikke vanlig at legen stikker innom i døra bare for å si hei,hadde de gjør det så hadde de blitt svært forsinket igjennom dagen da mange pasienter hadde benyttet anledningen til å spørre om ting de lurer på.

Det var vel kanskje også en misforståelse at du og din datter ikke var sammen til samtalen med legen,det er sånn som skjer i helsevesenet med en hverdag med mye informasjon. 

Og kan det at legen slengte på røret når du ringte ha hatt noe med hvordan du snakket til han på? Tror ikke en psykiater bruker å slenge på røret med mindre det er helt umulig å føre en normal samtale med den som ringer, men jeg kan jo ta feil...Det har ihvertfall aldri skjedd meg eller noen jeg kjenner .

Du lurer på om personalet på psykiatriskeavdelinger er miljø skadet på grunn av alvorlig syke pasienter, nei det tror jeg ikke ,det at de er vant til å håndtere de fleste typer pasienter gir kunnskap ikke skade.

Kanskje du har litt urealistiske forventninger til hvordan til til psykiatrien, at du ønsker å bli sett og tatt vare på mer enn du har blitt.Mange kan ha en forventning om at psykiatrien skal møte dem mer omsorg enn det de opplever å få.Og det kan være skuffende. 

De som jobber i psykiatrien er også bare mennesker ,og det kan oppstå situasjonen som ikke blir håndtert på den beste måten,sånn er det bare.

Selv har jeg vært pasient i psykiatrien lenge og selv opplevd noen episoder som ikke var helt bra,for det skjer der som ellers i helsevesenet og samfunnet. Men behandlingen har stort sett vært veldig bra og jeg velger å tro at de som jobber der alltid vil mitt beste.

 

 

 

Anonymkode: e67a1...fcf

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Du virker som du blir lett såret og krenket TS, når mennesker ikke oppfører seg som du forventer. 

På mange psykiatriske avdelinger er det personalet som henter pasienten til samtale med legen.Legene på avdelingen har mange samtaler og oppgaver gjennom en travel arbeidsdag ,så at han ikke tok seg tid til å stikke innom for å hilse på deg ,ser jeg ikke på som unormalt. Det er ikke vanlig at legen stikker innom i døra bare for å si hei,hadde de gjør det så hadde de blitt svært forsinket igjennom dagen da mange pasienter hadde benyttet anledningen til å spørre om ting de lurer på.

Det var vel kanskje også en misforståelse at du og din datter ikke var sammen til samtalen med legen,det er sånn som skjer i helsevesenet med en hverdag med mye informasjon. 

Og kan det at legen slengte på røret når du ringte ha hatt noe med hvordan du snakket til han på? Tror ikke en psykiater bruker å slenge på røret med mindre det er helt umulig å føre en normal samtale med den som ringer, men jeg kan jo ta feil...Det har ihvertfall aldri skjedd meg eller noen jeg kjenner .

Du lurer på om personalet på psykiatriskeavdelinger er miljø skadet på grunn av alvorlig syke pasienter, nei det tror jeg ikke ,det at de er vant til å håndtere de fleste typer pasienter gir kunnskap ikke skade.

Kanskje du har litt urealistiske forventninger til hvordan til til psykiatrien, at du ønsker å bli sett og tatt vare på mer enn du har blitt.Mange kan ha en forventning om at psykiatrien skal møte dem mer omsorg enn det de opplever å få.Og det kan være skuffende. 

De som jobber i psykiatrien er også bare mennesker ,og det kan oppstå situasjonen som ikke blir håndtert på den beste måten,sånn er det bare.

Selv har jeg vært pasient i psykiatrien lenge og selv opplevd noen episoder som ikke var helt bra,for det skjer der som ellers i helsevesenet og samfunnet. Men behandlingen har stort sett vært veldig bra og jeg velger å tro at de som jobber der alltid vil mitt beste.

 

 

 

Anonymkode: e67a1...fcf

Nå begynner du å trekke frem hvordan jeg skulle, måtte og kunne ha vært.  Det er min feil at psykiateren slengte på osv.  Denne psykiateren krenket meg dypt og det handler ikke bare om å stikke innom for å si hei.  Jeg sa ifra hvor krenkende jeg følte det å snakke med min datter om meg uten at jeg var tilstede.  Det sier mye om han at han ikke beklaget det og gjorde ingenting med det. 

Innlegget dit er et godt eksempel på at pasientene vet aldri noe, men legene er almektige  selv om de kan gjøre bitte små feiler.  Kan det være mulig at psykiateren er sårbar også og ikke takler feiler som han gjør når han slenger på istedenfor at det var jeg som hadde ansvaret for at han gjorde deet?

Anonymkode: 9742e...ea4

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå begynner du å trekke frem hvordan jeg skulle, måtte og kunne ha vært.  Det er min feil at psykiateren slengte på osv.  Denne psykiateren krenket meg dypt og det handler ikke bare om å stikke innom for å si hei.  Jeg sa ifra hvor krenkende jeg følte det å snakke med min datter om meg uten at jeg var tilstede.  Det sier mye om han at han ikke beklaget det og gjorde ingenting med det. 

Innlegget dit er et godt eksempel på at pasientene vet aldri noe, men legene er almektige  selv om de kan gjøre bitte små feiler.  Kan det være mulig at psykiateren er sårbar også og ikke takler feiler som han gjør når han slenger på istedenfor at det var jeg som hadde ansvaret for at han gjorde deet?

Anonymkode: 9742e...ea4

Nå stilte jeg vel bare spørsmål om det kunne være noe med din reaksjon og måten du snakket til psykiateren på  som fikk psykiateren til å slenge på røret ,jeg var der ikke så jeg vet ikke .

Hvorfor er innlegget mitt et godt eksempel på at pasienten aldri vet noe ,men legen er allmektig? Kan du forklare det litt nermere?

Du sier at du ble så krenket over at han snakket med din datter uten deg tilstede, hva var det med den situasjonen som var så krenkende? 

 

Anonymkode: e67a1...fcf