Ekspertsvar Boarderline og kjærlighetsforhold

[AnonymBruker]

Er det mulig å få til et godt forhold, med familie og barn involvert, når mannen har boarderline pf? Noen som har erfaring? 

Anonymkode: 89804...2db

[Kanonføde]

Sikkert individuelt. Diagnosen er sammensatt av mange forskjellige personlighetstrekk, som man kan ha eller ikke ha, i ulike kombinasjoner - som fører til at sykdommen arter seg på mange forskjellige måter. Og som alle andre mennesker har personer med PF individuelle personlighetstrekk som ikke omfattes av hva som handler om det som er sykt eller friskt, f.eks. hvor motivert man er for forholdet. Eller hvor opptatt man er at barn skal ha en god oppvekst.

Man må se det an, og ikke tenke for kategorisk.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Er det derfor det er så vanskelig å behandle boarderline? Fordi det er så sammensatt? (Og kan pårørende få kurs for å lære å mestre dette?) 

Anonymkode: 89804...2db

[Gjest]

Ja, hvis han innser problemene og jobber med seg selv 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det vil i hvert fall by på utfordringer. I alle relasjoner hvor en er tett på hverandre og påvirker hverandre oppstår det konflikter. Der hvor en av partene har borderline, vil det bli flere konflikter, mer høylydte og alvorlige konflikter, og sannsynligheten for meget store belastninger på barna er særdeles stor.

[Gjest]

2 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det vil i hvert fall by på utfordringer. I alle relasjoner hvor en er tett på hverandre og påvirker hverandre oppstår det konflikter. Der hvor en av partene har borderline, vil det bli flere konflikter, mer høylydte og alvorlige konflikter, og sannsynligheten for meget store belastninger på barna er særdeles stor.

Det gjelder ikke alle 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det vil i hvert fall by på utfordringer. I alle relasjoner hvor en er tett på hverandre og påvirker hverandre oppstår det konflikter. Der hvor en av partene har borderline, vil det bli flere konflikter, mer høylydte og alvorlige konflikter, og sannsynligheten for meget store belastninger på barna er særdeles stor.

Takk for svar! Er det noe som er lurt å gjøre når konfliktene melder seg? Han er litt sånn at han vil gå fra meg hver gang vi diskuterer noe, og jeg må veie både ord og nonverbal kommunikasjon på gullvekt. 

Anonymkode: 89804...2db

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis han ikke har innsikt i at problemet ligger hos han og han er motivert for å endre dette vha behandling, vet jeg bare en ting som er lurt, men det ligger vel utenfor det du kan tenke deg å velge.

[Gjest]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! Er det noe som er lurt å gjøre når konfliktene melder seg? Han er litt sånn at han vil gå fra meg hver gang vi diskuterer noe, og jeg må veie både ord og nonverbal kommunikasjon på gullvekt. 

Anonymkode: 89804...2db

Det er bl.a to ting som fungerer for oss: han merker det selv går ut og trekker frisk luft 

Når hah ikke gjør det: Jeg sier fra til han og ber han enten gå ut eller telle 

Men nå var det ikke meg du svarte så får håpe du får svar av NHD

[Gjest]

Ser du fikk svar av NHD så du kan bare se bort fra mitt. Ville bare gi deg et lite håp, men i følge NHD er det enten eller og intet håp. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Hvis han ikke har innsikt i at problemet ligger hos han og han er motivert for å endre dette vha behandling, vet jeg bare en ting som er lurt, men det ligger vel utenfor det du kan tenke deg å velge.

Må nok få vite hva du tenker på - selvom jeg aner at det er et forslag om å forlate? Er ikke klar for det riktig enda, det vil ende med så mye tårer og tenners gnissel, at jeg nok må være helt ferdig før jeg går. Han er foreløpig hos psykolog, og jeg får ikke være med dit. Hva som skjer videre nå når han er ferdig der vet jeg ikke. 

Anonymkode: 89804...2db

[AnonymBruker]

18 minutter siden, MxxM skrev:

Ser du fikk svar av NHD så du kan bare se bort fra mitt. Ville bare gi deg et lite håp, men i følge NHD er det enten eller og intet håp. 

Men du er pårørerende? Altså det er din mann som har boarderline? 

Anonymkode: 89804...2db

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Siden han går i behandling, har han jo både innsett at han har et problem og han tar konsekvensen av det. Da er det jo håp 😀

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Siden han går i behandling, har han jo både innsett at han har et problem og han tar konsekvensen av det. Da er det jo håp 😀

Håp, som i at dette lar seg medisinere og at symptomene kan bli små og kanskje ubetydelige? 

Anonymkode: 89804...2db

[Psykojenta]

Er ikke sikkert det kan medisineres, men han kan få hjelp til å håndtere følelser og vansker på en mer konstruktiv måte. Sånn sett kan jo symptomer dempes

[Gjest]

10 minutter siden, Psykojenta skrev:

Er ikke sikkert det kan medisineres, men han kan få hjelp til å håndtere følelser og vansker på en mer konstruktiv måte. Sånn sett kan jo symptomer dempes

Det fungerer bra hos oss, han bruker ikke meds men har jobba mye med seg selv, men det virker ikke som det er vanlig på svaret til NHD så da tør jeg ikke gi håp til andre i samme situasjon. 

[AnonymBruker]

Jeg er i hvertfall hakket klokere, så får vi se fremover. Enkelt er det ikke! 

Anonymkode: 89804...2db

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Håp, som i at dette lar seg medisinere og at symptomene kan bli små og kanskje ubetydelige? 

Anonymkode: 89804...2db

Medisiner er vanligvis ikke så nyttige ved borderline. Derimot vil psykoterapien/samtalene med psykolog kunne være meget nyttige.