Ekspertsvar Nhd - hvilket beroligende medisin utskriver du først?

[AnonymBruker]

Altså viss du møter en ung person som ønsker beroligende medisin (som selvsagt kun skal brukes i "nødsituasjoner") for sin sosial angst, panikkangst, hvilken pille er den første du utskriver da, til en person som ikke har brukt sånt før? Sobril? Valium?

Og hvilket er mildest av alle disse benzoene egentlig?

Anonymkode: 5804d...f1e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Altså viss du møter en ung person som ønsker beroligende medisin (som selvsagt kun skal brukes i "nødsituasjoner") for sin sosial angst, panikkangst, hvilken pille er den første du utskriver da, til en person som ikke har brukt sånt før? Sobril? Valium?

Og hvilket er mildest av alle disse benzoene egentlig?

Anonymkode: 5804d...f1e

Sobril er mildere enn valium.

Anonymkode: fe757...fa5

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Mildest er Sobril. Ja, jeg ville valgt en av disse to Sobril (oksazepam) eller Valium (diazepam). Hvis det var svært alvorlige situasjoner som oppsto svært sjelden, ville jeg valgt Valium.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Mildest er Sobril. Ja, jeg ville valgt en av disse to Sobril (oksazepam) eller Valium (diazepam). Hvis det var svært alvorlige situasjoner som oppsto svært sjelden, ville jeg valgt Valium.

Ok, så sobril er førstevalget av alle benzoer, ikke bare mellom valium og sobril?☺

den ene legen jeg hadde var sånn "nei, du får ikke sobrul, vi skriver ikke bare ut sånne piller til så unge folk som deg", men hva skal egentlig til før du får det utskrevet? På forskjellige grupper for psykiske syke på facebook leser jeg stadig om folk som skriver om hvor mange valium bla dem har intatt idag osv

 

Anonymkode: 5804d...f1e

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For meg er det bare disse to som er aktuelle å skrive ut.

Hva skal til for meg hos personer som ikke er innlagt: Akutt traume (voldtatt, funnet familiemedlem uventet død, livstruende ulykke), noe som skjer svært sjelden (flyskrekk hos person som reiser med fly to ganger i året).

EDIT: Beklager at jeg glemte bruk av benzo ifm oppstart av antidepressiva.

[ISW]

13 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

For meg er det bare disse to som er aktuelle å skrive ut.

Hva skal til for meg hos personer som ikke er innlagt: Akutt traume (voldtatt, funnet familiemedlem uventet død, livstruende ulykke), noe som skjer svært sjelden (flyskrekk hos person som reiser med fly to ganger i året).

Jeg synes det er en inkonsekvens i helsevesenet angående å skrive ut beroligende medisiner. Det fører til en hel masse tullball (misforståelser, følelse av urettferdig behandling, "shopping" av leger, noen blir avhengige fordi legen er for liberal og noen lider unødig av angst fordi legen er for restriktiv). 

Hvorfor er det ikke gjeldende nasjonale retningslinjer om dette tema? (eller om så er, hvorfor følges de ikke?)

Ikke nok med det, jeg synes også dette fluktuerer litt hos samme person. For din del, jeg synes du skriver svar som "bruk Sobril 2-3 ganger om dagen i tre uker ved oppstart med SSRI" og skriver at det er helt greit å bruke Sobril eller Vival i korte perioder ved behov. Nå er selvsagt "ved behov" et definisjonsspørsmål, men i denne tråden synes jeg du er strengere enn hva jeg ofte har sett.

Ikke meningen å krangle, men har reagert litt på det. 

Endret 9. januar 2017 av issomethingwrong

[AnonymBruker]

For en som aldri har brukt det før, ville det vel være mest naturlig å prøve først med det mildeste av bezodiasepinene, Sobril.

For en yngre person som ikke har vært alvorlig preget av angst i altfor lang tid, er det sikkert lurt å forsøke andre alternativer først: AD, betablokker etc.

De som har hatt en alvorlig og invalidiserende angst over tid, og forsøkt det meste av medisiner og annen behandling, ser jeg ingen grunn til å være så restriktive mot. Er man ansvarlig, ikke går utover avtalt dosering, kan jeg ikke forstå at det ikke kan skrives ut en lavere mengde benzo på fast basis. Bruken kan jo legen enkelt følge opp, og si stopp om han/hun mener det er fare på ferde. 

Alternativet kan være 0 sosialt liv, problemer med å få utført viktige gjøremål, selvmedisinering med f.eks. alkohol (som er ekstremt mer skadelig enn benzo) eller antipsykotiske medisiner som også kan gi en del alvorlige bivirkninger, noen av dem irreversible.

Anonymkode: dad9d...3cb

[cilie]

Er ikke dette veldig strengt, NHD? Hvis man sliter med å gjennomføre ulike handlinger, for eksempel fly, begravelse, tannlege etc. og/eller i tillegg kanskje er plaget av angst i ny og ne, så skjønner jeg virkelig ikke at et så effektivt og bivirkningsfritt medikament ikke skal kunne brukes mer. Legen vil jo merke om forbruket øker.

Hvis man flyr en gang i mnd for eksempel, så er dette et for høyt forbruk? Eller om et forsiktig bruk er det som holder noen i arbeidslivet?

Jeg misliker sterkt å fly og skjønner ikke hvorfor jeg skal ha det helt fryktelig i timevis og i tillegg grue meg på forhånd, når jeg kan ta noe som gjør at det ikke blir noe problem å reise. Jeg har aldri tenkt tanken en gang på at det skulle være problematisk å få dette.

Jeg er enig med brukeren over her om at nok en del vil ty til alkohol om det blir så strengt. Det er et forbruk som ikke kan kontrolleres på samme måte, og i så måte lettere kan resultere i misbruk.

[Inner self]

Jeg får så mye jeg vil, eller fikk da, jeg har slutta. Kanskje de tenkte jeg var ett håpløst tilfelle. Rivotril, var det jeg fikk. Fikk til og med flunipam da jeg skulle til tannlegen.  Er glad jeg ikke ble avhengig. Men jeg har fått såppass toleranse att diazepam og mildere er som å skvette vann på gåsa, når jeg skal til tannlegen. Tannlege og andre medisinske undersøkelser, er det eneste jeg trenger benzo for nå.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er gitt ut noen veiledere gjennom tidene om bruk av benzo. Det er imidlertid så mange faktorer som må vurderes at det er umulig å gi ut helt konkrete retningslinjer. Eksempel: Ung vs gammel, tidligere misbruk vs ikke, unnvikende pf/tendens til å velge miste motstands vei (akkurat nå) vs sterk personlighet/høy mestringsevne, vedvarende problem vs akutt, hvilke alternativer som er prøvd ut, nevrotisisme eller ikke.

[AnonymBruker]

Tror vel egentlig ikke helsevesenet er restrektiv med medisiner for å være vrang ??? . Mange opplever betydelige problemer ved å skulle slutte med valium.  Har brukt en del sobril. Det var en kortvarig hjelp som etter hvert bare gav meg mer angst... Har ikke hatt problemer med å få utskrevet sobril når jeg har trengt det . 

Anonymkode: e381f...c14

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det er gitt ut noen veiledere gjennom tidene om bruk av benzo. Det er imidlertid så mange faktorer som må vurderes at det er umulig å gi ut helt konkrete retningslinjer. Eksempel: Ung vs gammel, tidligere misbruk vs ikke, unnvikende pf/tendens til å velge miste motstands vei (akkurat nå) vs sterk personlighet/høy mestringsevne, vedvarende problem vs akutt, hvilke alternativer som er prøvd ut, nevrotisisme eller ikke.

Jeg har selv opplevd en fastlege som skrev hemningsløst ut sovemedisiner og beroligende.  Vikarene gjorde det også.  Til slutt satte jeg ned foten selv, byttet fastlege og kuttet ut medisinene.  Jeg gikk imellom leger med intense hodepine og svimmelhet og ingen reagerte.  Falt på gulvet og våknet opp i blodpøl og ble sendt hjem fra legevakten med beskjed om at alt var greit, men så viste det seg at jeg hadde hatt hjernerystelse.  Da eskalerte bruken av smertestillende og sovemedisiner.  Jeg har ikke særlig god grunn til å ha tro på leger eller helsepersonell uansett psykisk eller somatisk, men velger å tro at jeg har vært uheldig.  I tillegg velger jeg å bruke min egen fornuft og til syvende og sist må jeg stå på mine egne to bein.

Anonymkode: 9bd37...1ae

[AnonymBruker]

42 minutes ago, Nils Håvard Dahl, psykiater said:

Det er gitt ut noen veiledere gjennom tidene om bruk av benzo. Det er imidlertid så mange faktorer som må vurderes at det er umulig å gi ut helt konkrete retningslinjer. Eksempel: Ung vs gammel, tidligere misbruk vs ikke, unnvikende pf/tendens til å velge miste motstands vei (akkurat nå) vs sterk personlighet/høy mestringsevne, vedvarende problem vs akutt, hvilke alternativer som er prøvd ut, nevrotisisme eller ikke.

Hva da f.eks. med en pasient i slutten av 30-årene, som har unnvikende pf, daglig sterk angst nevrotisisme? som ikke har respondert på årevis med utfprøving av andre medisiner og terapi, som ikke har tidligere rusproblematikk/ikke sliter med impulsivitet, med har god planleggings- og samarbeidsevne? Er det uhørt å be om begrenset med benzo, f.eks. et par dager i uken for å få ordnet viktige gjøremål og et snev av sosialt liv? 

Anonymkode: dad9d...3cb

[Gjest]

3 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det er gitt ut noen veiledere gjennom tidene om bruk av benzo. Det er imidlertid så mange faktorer som må vurderes at det er umulig å gi ut helt konkrete retningslinjer. Eksempel: Ung vs gammel, tidligere misbruk vs ikke, unnvikende pf/tendens til å velge miste motstands vei (akkurat nå) vs sterk personlighet/høy mestringsevne, vedvarende problem vs akutt, hvilke alternativer som er prøvd ut, nevrotisisme eller ikke.

Jeg har jobbet mye med meg selv i terapi. Blitt kvitt en unnvikende pf. 

Jeg har eksponert meg mye og trosset masse angst. Jeg har aldri hatt behov for benso til dette, jeg har taklet det uten. 

Men det jeg tror er Flashbacks takler jeg ikke. Brukes det benso i slike tilfeller, er det greit hvis det ikke skjer så ofte liksom? 

[Gjest]

10 minutter siden, MxxM skrev:

Jeg har jobbet mye med meg selv i terapi. Blitt kvitt en unnvikende pf. 

Jeg har eksponert meg mye og trosset masse angst. Jeg har aldri hatt behov for benso til dette, jeg har taklet det uten. 

Men det jeg tror er Flashbacks takler jeg ikke. Brukes det benso i slike tilfeller, er det greit hvis det ikke skjer så ofte liksom? 

Et alternativ for meg er å gjøre alt jeg kan for å unngå disse episodene fordi det blir mer enn jeg klarer å stå i. Jeg har mullghet til det. Men aller helst skulle jeg ønske jeg var så sterk at jeg klarte å stå i det uten noen som helst hjelp av verken medisiner eller noen andre.