Ekspertsvar PTSD seksuelle problemer

[AnonymBruker]

Har i barndommen blitt utsatt for flere seksuelle overgrep og har i voksen alder blitt diagnostiser med PTSD.

Er det slik at man kan få usunt/unormalt forhold til sex pga. dette og på hvilke måter?

Anonymkode: b7f49...f90

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er ikke så uvanlig at fortiden gjør at seksuelle handlinger blir assosiert med noe negativt og dermed påvirker seksuallivet på en negativ måte. I verste fall får en flash-backs fra overgrepene.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det er ikke så uvanlig at fortiden gjør at seksuelle handlinger blir assosiert med noe negativt og dermed påvirker seksuallivet på en negativ måte. I verste fall får en flash-backs fra overgrepene.

Jeg har tidligere vært den som har tatt initiativet til sex bare for å ha den fulle kontrollen selv, selv om jeg egentlig ikke har hatt lyst å ha sex. Har heller ikke hatt noe glede av det de gangene, men bare ventet på å bli ferdig.

Etter at jeg har begynt i terapi for 1,5 år siden har jeg blitt flinkere til å lytte til meg selv og nå klarer jeg ikke noen som helst form for nærhet fra det motsatte kjønn. Får panikk med tanken på det.

Anonymkode: b7f49...f90

[AnonymBruker]

Vet ikke din alder . Jeg opplevde incest. Har vært gift i over 20 år. Har vært veldig ærlig med min mann og vi har vært trygge på hverandre på dette området. I perioder har jeg strevd i forhold til intimitet. Har lett for å føle skam og det vekket sterke følelser hvis jeg har følt meg presset . Har også vanskelig for å være mentalt til stede ved samleie. I andre perioder har jeg slappet av og hatt mer glede av det. Selv om sex er viktig har vi så mange andre ting i forholdet som holder oss sammen. Håper virkelig at du får oppleve å ha et godt forhold der du blir møtt med respekt og forståelse. 

Anonymkode: d9d6d...71e

[Gjest]

Hadde ikke noe glede av det før jeg bikket 40 og fikk behandling for det. Jeg følte masse skam og følte meg skitten i tillegg til at lukt drepte lysten.

Har mye glede av det nå

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke din alder . Jeg opplevde incest. Har vært gift i over 20 år. Har vært veldig ærlig med min mann og vi har vært trygge på hverandre på dette området. I perioder har jeg strevd i forhold til intimitet. Har lett for å føle skam og det vekket sterke følelser hvis jeg har følt meg presset . Har også vanskelig for å være mentalt til stede ved samleie. I andre perioder har jeg slappet av og hatt mer glede av det. Selv om sex er viktig har vi så mange andre ting i forholdet som holder oss sammen. Håper virkelig at du får oppleve å ha et godt forhold der du blir møtt med respekt og forståelse. 

Anonymkode: d9d6d...71e

Jeg er 37 år. Jeg har aldri snakket med noen om at jeg ble seksuelt misbrukt. Har bare prøvd å glemme det og legge det bak meg. Så for ca. 2 år siden gikk jeg på en kraftig smell og ting begynte å rase for meg. Det startet med at jeg i begynnelsen ble lett irritert, så gikk det over til sinne og tilslutt så fikk jeg raserianfall med kortere og kortere mellomrom. Da først søkte jeg om hjelp. Har gått i terapi i litt over et år nå og begynner å bli klar for å bearbeide traume.

Har opplevd et forhold med en som møtte meg både med respekt og forståelse, men jeg taklet ikke det.

21 timer siden, MxxM skrev:

Hadde ikke noe glede av det før jeg bikket 40 og fikk behandling for det. Jeg følte masse skam og følte meg skitten i tillegg til at lukt drepte lysten.

Har mye glede av det nå

Da er det ennå håp for meg.

Anonymkode: b7f49...f90

[Gjest]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 37 år. Jeg har aldri snakket med noen om at jeg ble seksuelt misbrukt. Har bare prøvd å glemme det og legge det bak meg. Så for ca. 2 år siden gikk jeg på en kraftig smell og ting begynte å rase for meg. Det startet med at jeg i begynnelsen ble lett irritert, så gikk det over til sinne og tilslutt så fikk jeg raserianfall med kortere og kortere mellomrom. Da først søkte jeg om hjelp. Har gått i terapi i litt over et år nå og begynner å bli klar for å bearbeide traume.

Har opplevd et forhold med en som møtte meg både med respekt og forståelse, men jeg taklet ikke det.

Da er det ennå håp for meg.

Anonymkode: b7f49...f90

Det er håp  

Vær helt åpen om det med behandleren din. Snakk med han om hvordan du har det. Sammen kan dere finne ut hvordan du skal gå frem for å få lyst samt glede av det.

Send meg melding om du ønsker råd. 

[AnonymBruker]

Kjære deg. Selvfølgelig er det håp. Var ikke meningen å " gni det inn" , at jeg liksom har fått det til. Jeg fikk spiseforstyrrelse som ung , hatt mye angst og depresjon i hele mitt voksne liv. ( trodde ikke jeg skulle finne en mann)..Jeg hadde fortrengte det som hadde skjedd og hadde vært gift noen år og fått noen barn før dette kom opp. Skal jeg være helt ærlig så har jeg ikke fått terapi for det enda..... Jeg har aldri konfrontert min far eller fortalt det til min mor....  Så bra at du har tatt tak i det og først tenker på å få det bedre med deg selv... Så er det absolutt håp for forhold i fremtiden. 

Anonymkode: d9d6d...71e

[AnonymBruker]

Samboeren min sier "jeg venter på deg", for han tror at en gang, når jeg er ferdig i terapi eller bedre, kan jeg klare å være seksuelt aktiv. Jeg klarer å sitte på fanget hans og ha fysisk kontakt, det har vi trent mye på, men når det kommer til sex har vi de siste tre årene hatt det to ganger. Jeg skammer meg over dette og føler meg egoistisk. Når vi har hatt sex dissosierer jeg og er helt fraværende psykisk og fysisk.

Jeg har opplevd overgrep fra 5-16 år. Jeg går i intensiv traumeterapi og håper en dag at jeg vil få et normalt forhold til sex og menn.

Anonymkode: dd603...2b3

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samboeren min sier "jeg venter på deg", for han tror at en gang, når jeg er ferdig i terapi eller bedre, kan jeg klare å være seksuelt aktiv. Jeg klarer å sitte på fanget hans og ha fysisk kontakt, det har vi trent mye på, men når det kommer til sex har vi de siste tre årene hatt det to ganger. Jeg skammer meg over dette og føler meg egoistisk. Når vi har hatt sex dissosierer jeg og er helt fraværende psykisk og fysisk.

Jeg har opplevd overgrep fra 5-16 år. Jeg går i intensiv traumeterapi og håper en dag at jeg vil få et normalt forhold til sex og menn.

Anonymkode: dd603...2b3

Du har INGEN grunn til å føle deg skamfull eller egoistisk. Din verdi som kvinne er så mye mer enn hva du presterer på dette området ( på tross av hva media skulle fremstille )Du har min fulle forståelse. Jeg opplevde ikke " grove " overgrep. Og det varte bare over en kort periode. Likevel sliter jeg..  Og jeg tror at min evne til å koble ut tanker og følelser er eneste måten å ha sex på for min del. Hold fast på samboeren din. Du er verd å bli elsket for den du er, uansett .. 

Anonymkode: d9d6d...71e

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg. Selvfølgelig er det håp. Var ikke meningen å " gni det inn" , at jeg liksom har fått det til. Jeg fikk spiseforstyrrelse som ung , hatt mye angst og depresjon i hele mitt voksne liv. ( trodde ikke jeg skulle finne en mann)..Jeg hadde fortrengte det som hadde skjedd og hadde vært gift noen år og fått noen barn før dette kom opp. Skal jeg være helt ærlig så har jeg ikke fått terapi for det enda..... Jeg har aldri konfrontert min far eller fortalt det til min mor....  Så bra at du har tatt tak i det og først tenker på å få det bedre med deg selv... Så er det absolutt håp for forhold i fremtiden. 

Anonymkode: d9d6d...71e

Jeg har fremdeles håp og jeg tror jeg kommer til å få litt orden på meg selv igjen. Har vært heldig med mine behandlere så langt og har fått god hjelp. Jeg forventer ikke at alt skal bli perfekt, men om det blir litt bedre så skal jeg være fornøyd.

Gruer meg til å begynne og bearbeide traume. Vet det kommer til å bli tøft og er litt redd for hvilke følelser det vil vekke i meg. Hva hvis jeg ikke klarer å snakke om det..? Har til nå bare svart på enkle ja og nei spørsmål om det, og bare det var vanskelig og det føltes som om jeg fikk en slags sperre. Nå har jeg gått på stabiliseringskurs og har lært meg en god del om PTSD og fått med meg noen "verktøy i sekken" så kanskje det går lettere.

Det er hardt å skulle utlevere sine dårlige/negative sider til noen, men jeg begynner å bli ganske flink til det.

Har akkurat fått en ny psykiater som jeg har vært hos et par ganger og han sier han vil bruke litt tid på dette, så jeg må bare smøre meg med tålmodighet.

Et av de største problemene i det siste forholde jeg hadde var at jeg tolket alt negativt. For eksempel så kunne han si at han elsket meg, men det som skulle være noe positivt ble negativt for meg for jeg trodde ikke på det. Det var på en måte lettere å takle diskusjoner og uenigheter for det trodde jeg på.

Jeg kommer nok aldri til å fortelle til så veldig mange hva som har skjedd meg, har ikke noe behov for det.

Anonymkode: b7f49...f90

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samboeren min sier "jeg venter på deg", for han tror at en gang, når jeg er ferdig i terapi eller bedre, kan jeg klare å være seksuelt aktiv. Jeg klarer å sitte på fanget hans og ha fysisk kontakt, det har vi trent mye på, men når det kommer til sex har vi de siste tre årene hatt det to ganger. Jeg skammer meg over dette og føler meg egoistisk. Når vi har hatt sex dissosierer jeg og er helt fraværende psykisk og fysisk.

Jeg har opplevd overgrep fra 5-16 år. Jeg går i intensiv traumeterapi og håper en dag at jeg vil få et normalt forhold til sex og menn.

Anonymkode: dd603...2b3

Jeg har også en som venter på meg, noe jeg egentlig ikke liker for kanskje jeg aldri blir "klar".

Anonymkode: b7f49...f90