Raserianfall til frokost Hvor vanlig er det?

[AnonymBruker]

Det er jeg som står for frokostblanding her hjemme hos oss

I min tidlige oppvekst rakk vi aldri så mye frokost Når jeg skulle på skolen gikk jeg innom en skolevenninde dengang og hun hang da over frokostbordet med melkeglass og påleggskiver Pålegg som hun byttet med honning hos lærerdatter på skolen

Savnwt igrunnen ingen frokost så det er ikke saken

Men hvorfor blir jeg så rasende av å høre på politikere? Ja hvorfor?

De har jo sitt firma og jobb og tenke på stakkar å gjør jo bare så godt de kan

Syke og gamle kan jo egentlig bare sjølstyre spør du meg?

Mye mer humant spør du meg?

Min mor stod forskrekket i døråpningen og forstod jo at jeg hadde stått opp med det gærne beinet først

Men det får stå sin prøve

Som jeg sa til min mor Jeg er ikke noen samfunnsfiende ingen terrorist Men jeg føler man står ikke for noe i dag dessverre Iallefall politikere burde det

Men noe kommer nok til alle tror nå jeg bare

Tatt medisin til en forandring da  Men det lysner av nok en dag også her

Anonymkode: c0ce5...038

[AnonymBruker]

Tar også selvkritikk

Allikeve min mor føler seg heller ikke bra dessverre Vil gjerne ringe lege for henne men får ikke lov av henne

Tenkter på det radioinnslaget

Kanskhe er det bare det at min mor og meg ikke betaler nok i radio og tvlisens

Vi trenger kanskje medisiner begge to eller litt myk fiolinmusikk for de enheter kretser

Syntes bare politikerne uten unntak ikke står for noesomhelst Har ikke det på hva jeg kan huske

Det er syke og gamle som blir salderingsposten

Men dette er kanskje elitetenkning

Den som lever får se

 

Anonymkode: c0ce5...038

[AnonymBruker]

Vil bare legge til at vi er i en sorgprosess og venter på en eendelig obduksjonsrapport for vedkommende vi savner så sårt

Men jeg vet fra tidligere tap i livet at man må la tingene få ti Ting tar ofte lang lang tid

Anonymkode: c0ce5...038

[AnonymBruker]

Min mor sier ryggen svikter men hun drikker nå litt kaffe og sitter å se TV og kommenterer flittig Håper ikke det influerer negativt på noen men hun har jo lever et langt liv

Når det gjelder mitt raseri har det å gjærer med at vekta mi er helt ute av min egen kontroll Men jeg vet stort sett hva jeg vil

At man bare er et nummer i rekken uansett hvem man er er jokanskje en fattig trøst Jeg har jo brukt stemmerett og demokratiske virkemiddel i mitt liv og kanskje truffet informerte valg og samtykker

Man vet ikke mye Noe kommer kanskje til oss alle

Håper ikke så mange kjenner seg igjen for det er ikke noe særlig å kjenne det sånn midt i en sorgprossess

Bare Kafka fra fødsel til slutt

Anonymkode: c0ce5...038