Ekspertsvar Fremtid

[AnonymBruker]

Hvordan kan man få seg en mulig fremtid? Altså ikke hvordan man får motivasjon/egostyrke til å nå denne fremtiden, men hva slags muligheter en har for i fremtiden å få et ok liv. Dvs. hvis det er noe man tror kan gi en noen glede i fremtiden.

Anonymkode: a052d...8e1

[Villanda]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan man få seg en mulig fremtid? Altså ikke hvordan man får motivasjon/egostyrke til å nå denne fremtiden, men hva slags muligheter en har for i fremtiden å få et ok liv. Dvs. hvis det er noe man tror kan gi en noen glede i fremtiden.

Anonymkode: a052d...8e1

Hva er et ok liv?

[AnonymBruker]

Just now, Villanda said:

Hva er et ok liv?

At man er fornøyd.

Anonymkode: a052d...8e1

[Gjest Kanuttius]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

At man er fornøyd.

Anonymkode: a052d...8e1

Du må spesifisere dette. Hva jeg er fornøyd med er ulikt hva andre er fornøyd meg. Det kan og vær ulikhet mellom hva man ønsker og hva man kan falle til ro med. Jeg ønsker meg fulltidsstilling som leder men må falle til ro på en langt mindre stilling. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan man få seg en mulig fremtid? Altså ikke hvordan man får motivasjon/egostyrke til å nå denne fremtiden, men hva slags muligheter en har for i fremtiden å få et ok liv. Dvs. hvis det er noe man tror kan gi en noen glede i fremtiden.

Anonymkode: a052d...8e1

Hva gir deg glede?

Anonymkode: 47412...cb5

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva bør en vanlig uke inneholde for at den skal føles meningsfull?

[AnonymBruker]

Jeg tror framtid for mange som sliter psykisk i mer kraftig grad avhenger mye av en trygg økonomi 

Husker som barn ble sendt i butikken og måtte ta på krita eller "skrive på bok"

Grunnlaget for fremtidige problemer

For barnet kommentarer fra voksne man heldigvis ikke forsto

For meg er det derfra ordet skrive opprinnelig kommer fra

Prøve åsryggen personlig økonomi har mye å si som jeg har opplevet og erfart Men vet situasjonen for alle er så forskjellig

Man snakker for lite om den psykiske smerte det er å være  eller bli oppfattet som "avvikende i så mye"

Prøve å opparbeide tillit til lege eller helsevesen generelt

Anonymkode: 1a7b6...1f9

[AnonymBruker]

Jeg tror bare man må prøve"å ta vare på barnet i seg" som en av psykologene på min vei sa Han var også opptatt av at om når man stod helt fritt på gulvet Var man da tilbøyelig til å falle fremover eller bakover

Han var også opptatt av eventyrene og tegninger av eventyret som handlet om klipping osv husker ikke helt

Dette var den første psykologen jeg hadde litt kontakt med Husker han sa "ta kontakt Andrine" Et utrolig snill og hyggelig person Var nok psykotisk da Mye ungdomstid som ble søkt vekk eller mistet eller sløsing dessverre for meg Men sånn er sterk depresjon

Og å prøve å forstå litt økonomi Det er veldig kjekt å ha eller kunne

Anonymkode: 1a7b6...1f9

[AnonymBruker]

Har bestemt meg for i framtida begynne å bare gå turer for å se om det kan hjelpe på den farlige vekta og røykinga og pusten og i det hele tatt fysikken

Håper klarer å få til mange turer  langs sjø og skog og oppleve skjærene som skratter og fuglene som trekker og har vært i så mange steder i verden Krusingger på sjøen og spise reker på brygga Men spesielt skjærer er bare omreisende dyr synes jeg

Anonymkode: 1a7b6...1f9

[AnonymBruker]

13 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Hva bør en vanlig uke inneholde for at den skal føles meningsfull?

En god natt søvn, en kopp kaffe på morgenen. At katten smyger seg inn til beinet mitt. At ungene har reine klær og matpakke i sekken når de går om morgenen. At jeg har klart å holde orden i huset. At jeg har vært ute å gått hver dag. At jeg har ledd litt over noe morsomt, at jeg har sagt noen gode ord til noen og oppmuntret dem, at jeg har ringt noen i familien. At en venninne sender en melding. At min mann kommer hjem fra jobb hver dag og er glad for å se meg ...

 

Anonymkode: 23cea...df6

[AnonymBruker]

Prøve å tenke positivt og bedre impulskontroll

Ikke være så lett bytte for markedskreftene

Kanskje dempe forventningene til framtida

Anonymkode: 1a7b6...1f9

[AnonymBruker]

Ikke søke spenning så tror jeg framtida kan bli litt bedre

Nå mener jeg ikke det å lese spenningsbøker og krimbøker og sånne

Anonymkode: 1a7b6...1f9

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En god natt søvn, en kopp kaffe på morgenen. At katten smyger seg inn til beinet mitt. At ungene har reine klær og matpakke i sekken når de går om morgenen. At jeg har klart å holde orden i huset. At jeg har vært ute å gått hver dag. At jeg har ledd litt over noe morsomt, at jeg har sagt noen gode ord til noen og oppmuntret dem, at jeg har ringt noen i familien. At en venninne sender en melding. At min mann kommer hjem fra jobb hver dag og er glad for å se meg ...

 

Anonymkode: 23cea...df6

Av det du nevner, hva er det som fungerer i dag, og hva fungerer ikke?

[AnonymBruker]

Livet er bare bortkastet, og jeg har fått PU. Ødelagt.

Anonymkode: a052d...8e1

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Av det du nevner, hva er det som fungerer i dag, og hva fungerer ikke?

Sover dårlig, kaffe blir det litt for mye av . Sliter med å finne klær om morgene til ungene  og hadde glemt å kjøpe brød. Men jeg stod opp og de kom seg avgårde. Huset flyter. Brukt formiddagen på flytte kassen med julepynt fra stuen til gangen. Sovnet på sofaen etter å ha tatt min tredje dag med brintillix. Skolen ringte og sa at min datter kan stryke i alle fag pga fravær. Jeg ringer rundt til diverse instanser for å ordne opp for henne for tusende gang. Skal nå ut og gå mine 10 000 steg , slik jeg prøver å gjøre hver dag . Selv om jeg er litt svimmel. Har hatt veldig mørke tanker i natt , men min mann sa : " jeg elsker deg " til morgenen. Jeg isolerer meg fremdeles fra venner som stadig vil ha kontakt. De har ikke sett meg på et år. Men kanskje medisinen etterhvert gjør at energien og livslysten kommer tilbake ?

Anonymkode: 23cea...df6

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Livet er bare bortkastet, og jeg har fått PU. Ødelagt.

Anonymkode: a052d...8e1

Har en datter med lett PU. Hun har mange tanker og følelser rundt det og vi svarer henne så godt vi kan. Vi elsker henne inderlig. Hun ha mange venner uten PU og mange venner med PU. Hun får pga sin diagnose lett hjelp til det hun trenger både praktisk og økonomisk . Både i forhold til skole, jobb og bolig. Hun kommer til å klare seg veldig bra i livet og vil få støtte fra systemet når hun trenger det. Hun har hatt like lett for å få kjæreste som andre . Hun er veldig klok på mange områder men klarer ikke å bearbeide og forstå alt like lett som andre . Men hun er et fantastisk menneske som er til stor glede for mange.  Du er verdifull og livet ditt er viktig . 

Anonymkode: 23cea...df6

[AnonymBruker]

25 minutes ago, AnonymBruker said:

Har en datter med lett PU. Hun har mange tanker og følelser rundt det og vi svarer henne så godt vi kan. Vi elsker henne inderlig. Hun ha mange venner uten PU og mange venner med PU. Hun får pga sin diagnose lett hjelp til det hun trenger både praktisk og økonomisk . Både i forhold til skole, jobb og bolig. Hun kommer til å klare seg veldig bra i livet og vil få støtte fra systemet når hun trenger det. Hun har hatt like lett for å få kjæreste som andre . Hun er veldig klok på mange områder men klarer ikke å bearbeide og forstå alt like lett som andre . Men hun er et fantastisk menneske som er til stor glede for mange.  Du er verdifull og livet ditt er viktig . 

Anonymkode: 23cea...df6

Er ikke det jeg mener, beklager flåsete formulering. Jeg er visstnok over normalt intelligent skal man tro psykiateren. Men hjernen er helt ødelagt likevel, noen ganger sliter jeg med helt banal hoderegning som 75 ganger 20 (som jeg mente ble 150). Får helt "tåke" i hodet. Det er en grunn til at jeg ikke har fått til studier, det er ikke at jeg er lat.

Anonymkode: a052d...8e1

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sover dårlig, kaffe blir det litt for mye av . Sliter med å finne klær om morgene til ungene  og hadde glemt å kjøpe brød. Men jeg stod opp og de kom seg avgårde. Huset flyter. Brukt formiddagen på flytte kassen med julepynt fra stuen til gangen. Sovnet på sofaen etter å ha tatt min tredje dag med brintillix. Skolen ringte og sa at min datter kan stryke i alle fag pga fravær. Jeg ringer rundt til diverse instanser for å ordne opp for henne for tusende gang. Skal nå ut og gå mine 10 000 steg , slik jeg prøver å gjøre hver dag . Selv om jeg er litt svimmel. Har hatt veldig mørke tanker i natt , men min mann sa : " jeg elsker deg " til morgenen. Jeg isolerer meg fremdeles fra venner som stadig vil ha kontakt. De har ikke sett meg på et år. Men kanskje medisinen etterhvert gjør at energien og livslysten kommer tilbake ?

Anonymkode: 23cea...df6

Jeg husker fra boka til Børge Ousland da han gikk alene over Nordpolen fra Russland til Canada. Han sa til seg selv av at det hele besto av å sette den ene foten foran den andre gjentatte ganger. Så ville han komme frem.

Slik kan en tenke når en har kommet litt bakpå også. Hvis jeg hver dag rydder litt mer enn jeg roter. Hvis jeg hver dag kaster litt mer enn jeg drar inn i huset. Hvis jeg hver dag tar en halv kopp kaffe mindre enn i går. Da vil jeg etter kortere eller lengre tid komme dit jeg vil, og da kan jeg stabilisere det på dette nivået.

[AnonymBruker]

Har virkelig forstått dette med ett steg av gangen og verdien av det ene steget 😊. Problemet er nå man ikke ser vitsen med å gå. Eller når man har tatt litt for mange steg tilbake enda en gang og etter mye om og men bare kommer like langt som sist. Og slik har det vært noen år. Men jeg tar neste steg jeg, om ikke i dag så kanskje i morgen ...    Akkurat i dag var det så tungt. Angsten skriker og tvangen tuller, energien svikter .                   Ang husarbeid så har vi fylt opp mange hyller på Fretex med ting og tang . Men å rydde her hos meg er som å måke snø når det snør hele tiden . Hvis jeg skulle ønske noe for fremtiden så er det ; " lyst til å leve". Kanskje den kommer en dag mens jeg tar et steg om gangen ?? 

Anonymkode: 23cea...df6

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg håper du har en kompetent behandler. Med tvang/ocd er det vanligvis ikke nok med øvre standarddose. Ei heller er psykoterapien noe for enhver behandler. Her skal det superspesialistkompetanse til.