For hardt press i arbeidslivet blitt

[AnonymBruker]

Syntes bare det er rart at enkelte henger sammen i dag slik arbeidslivet

Kanskje bare forståelig at så mange må stå utenfor kanskje hele livet

Lurer på om det kommer til å slå ut på deltagelse i kommende valg og ikke minst i kanskje øking av status og ressurser til psykiatri og ikke somatisk helsevesen

Jeg har aldri ønsket å skjære alle over en kam i min kritikk og de skarve spørsmål jeg har hatt

Men all forbedring er av det gode spør noen meg

Hvis så fram tid fall

Hva trenges mest?

 

Anonymkode: 37e47...9db

[AnonymBruker]

Tror ikke det er noe spesielt med arbeidslivet i dag. Men folk er som de alltid har vært. Det er ikke alle som tåler mennesker.

Anonymkode: 78c2a...a23

[Gjest Maggie55]

Enig

Enkelte mennesker er syke og  bare farlige

Andre er det derimot ingen ved siden av

[AnonymBruker]

Hvis jeg skal tro så tror jeg en del har med hvilke bøker vi har lest og eller opplevet

Mange er veldig opptatt av hvor mange bøker der var i oppveksthjemmet til de respektive

Hos oss var far en del på sjøen og i alle land og mange i slekta før ham Vi hadde noen historiebøker av generell karakter og pappas få utvalgte kveldskolebøker i det maritime

Min mor hadde Kvinnens verden Jeg Agarha Christie

Vi harliksom alle våre bøker og det er vel ofte som når man hilser på andre mennesket Maner bare opptatt av sine egne svisker Vanskelig å huske så særlig mer liksom

Vi har opplevet så forskjellig og mange har ikke stort av bært verken i bokhylle eller annet sted

Sw husker så altfor vel bilselgeren so på 70 og åttitall kilt benet mellom døråpningen og hylte Du vokste nok opp i et hjem uten bøker"Begrenset hva man trenger av leksikon på avbetaling

Mye litteratur spesielt om historie er jo også kommet i de senere år med stadig pågående forskning med dessverre så altfor få midler

Nå har vi jo det frie Internett og blir bedre og bedre på kildekritikk kanskje

Alt preger våre perspektiv tror jeg og meninger av hva som er bra for en og ikke

Tenk bare på miljødebatten

En periode på åttitall la man veldig vekt på alt det irreversible nå tenker man annerledes om det

Støttwr seg også mindre til dem som dengang uten å få så mye vred forsket om scenario ved befolkningsvekst

Hva som driver disse tingene er verd et studium i seg selv spør du meg

Nå skjer det så mye at det er veldig vanskelig å følge med

Virker som trenden nå er å bli mer selektiv eller utvelgende

Mitt poeng var at det er ofte som ligger igjen på veien De som er i arbeidslivet har kanskje barn som igjen er i et miljø osv

Men kanskje ikke så farlig nå som trenden er å bare fase ut på tvers av alt som før gjalt

Er ikke mot endring og absolutt mot masse forurensing og mener i hytt og pine om mangt og mye

Kanskje burde det vært skattelette til dem som forurenser minst og skåner miljøet mest

Men kanskje er det ikke gulrøtter som skal til

Kanskje bør vi finne opp hjulet på nytt

Vet ikke men mange ofre for et rått arbeidsliv i dag vil jeg fastholde Mange steder er arbeidsmiljøet sykdomsfremkallende hvis man kan bruke det utrykket

Og arbeidslivet har vi jo felles på tvers av alt og alle ønsker å skåne barn og syke

Men jeg lytter på all forskning jeg

Grunnlaget må være fri forskning

Og jeg vet at alt har en kostnadsside dessverre

Anonymkode: 37e47...9db

[Drømmeautomat]

Et av problemene i dag er forventningen om at man skal realisere seg selv i jobben og være veldig motivert, en forventing mange har til seg selv og som mange arbeidsgivere har til sine ansatte. I virkeligheten liker ikke flertallet jobben sin noe særlig og er relativt uengasjert.

Der jeg er ansatt er det mye fint snakk om bedriftskultur, verdier og visjoner, men de aller fleste ser på dette som den mumbo-jumboen det er og tar det ikke alvorlig. Jeg går på jobb og gjør en rimelig innsats, men ikke mer. Hvorfor skulle jeg? Ofte er det sosiale/faglige aktiviteter på kveldstid, noe jeg ser på som en uting. Jeg deltar litt, men unngår det i hovedsak. Ikke fordi jeg ikke har hyggelige kolleger, men fordi jeg har et liv utenfor jobben som er mye viktigere.

Jeg tror flere bare burde akseptere at arbeid er et nødvendig onde og ikke engasjere seg for mye. Hvis du identifiserer deg for mye med jobben din kan identiteten din fort henge i en trynn tråd og du kan lett bli utnytta.

Endret 13. januar 2017 av Drømmeautomat

[AnonymBruker]

Hva jeg prøvde å få frem var at alle kostnadskuttene og oppsigelsene fører til store psykiske konsekvenser mye mer enn hva man tror for de berørte Ingenting er gratis

Når det gjelder det sosiale gikk det rykter om at sjefen hadde seg med en av mellomlederne rett som det var i arbeidstida til og med

Jeg legger ikke brett på sånt og mener av hensyn på de det gjelder sine barn skal man ta sånt på best mulig skjermet måte Kan også være løse rykter

Barna lever i sine omgivelser og skal ikke lastes uansett

Men sånne prosesser er en veldig stor belastning selv om man ikke har barn til og med For noen rabler og rakner det helt selv om nav lover sitt og gjør en kjempeinnsats

Jeg er ikke ute etter å ta noen men selv mennesker som jobber på lavt nivå har rettigheter mener jeg

Og noen får aldri oppleve å være god nok for noen jobb

finnes liksom ikke noe de passer til og alt er ikke for alle Til slutt statsløse kanskje

Husker boka "barnet Gud glemte" tror han som skrev het Ulateig

Gråt veldig når jeg leste og husker henne og flere som har stått om i avisen

Alt henger sammen med alt Har alltid trodd at har forelder det bra så har barnet veldig gode forutsetning for å ha det bra

Men jeg har aldri hatt barn (går fint uten)

Anonymkode: 37e47...9db

[AnonymBruker]

Men at man holder lavest mulig kostnadsmessig profil i arbeidslivet er sunt tror jeg kanskje det også går av fellesskapets midler via skatt og avgift osv

Vet ikke men har snakket med så mange

Mange tør ikke si fra heller tror jeg unsett

Anonymkode: 37e47...9db