Ekspertsvar Hva kjennetegner de lykkelige?

[slabbedask]

2 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Skulle legge meg, men begymte å tenke på dette du slenger ut av deg titt og ofte. Vet du hva jeg tror det kommer av ? Jo, jeg tror det kommer av at jeg kan svare ja på mange av de andre punktene. Jeg skriver ikke noe om livsutfordringene, fordi det er noe som alle har.

L

Ja, men det er nok lettere å takle slike utfordringer når man også har oppturer og ellers et normalt liv.

[Nicklusheletida]

3 timer siden, slabbedask skrev:

Ja, men det er nok lettere å takle slike utfordringer når man også har oppturer og ellers et normalt liv.

Ja, det er sant.

[mariaflyfly]

På 1.2.2017 den 16.21, Trine skrev:

Joda, et brukbart liv kan man sikkert få, men her snakkes det jo om lykke, ikke brukbart.

Jeg orka ikke lese gjennom hele lista, jeg. Livet er noe annet enn å gå rundt og kjenne seg lykkelig hele tida, tenker jeg. 

De siste månedene har vært veldig stressende og hektiske for min del. Jeg er sliten og har ikke helt huet over vann ennå. Men de siste par ukene har jeg ved noen anledninger kjent på en gjennomført lykkefølelse som jeg ikke kan huske å ha kjent på før. Det er de gangene jeg har tenkt "Tenk at jeg har fått en hund!" Jeg har ønska meg hund siden jeg var bitteliten, men aldri hatt det før. Jeg er så utrolig glad for at jeg tok det valget i fjor vår! Jeg hadde aldri trodd at det var SÅ ubeskrivelig hyggelig å ha en hund! 

[Gjest Xtra]

8 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg gruer meg ikke til å dra på jobb, men det jeg lærer er tørt og kjedelig. Min forrige jobb var interessant. Jeg sluttet pga av stillingsprosenten. Jeg angrer. Hadde jeg vært mer tålmodig, ville jeg kanskje hatt 100% jobb der nå. Jeg hadde fast deltidsstilling. Jeg jobbet 100%, men det var pga av andres sykefravær eller permisjoner. Det at jeg aldri visste om jeg hadde 100% eller mindre neste måned stresset meg etter at jeg ble skilt. Jobbet der i 13 år. Savner gamle kolleagene mine. De var som familien min. Det var så mye humor der.

En annen ting. Jeg savner byen. Bare det å kunne gå ut en tur i lunsjpausen. Rusle rundt i byen. Ta en kaffe på Kaffebrenneriet.  Titte på folk. Det var et hyggelig avbrekk i arbeidsdagen. Nå er det ingen vits i å gå ut i lunsjen. Ser ikke folk. Ser bare flate kjedelige jorder. Dystert og trist. Liker ikke å sitte midt i rommet i et kontorlandskap heller foressten.

Sukk !, som jeg savner byen. Nei, må vel prøve å gjøre noe med det, men siden jeg skrev at jeg overser bagateller, prøver jeg å fokusere på at jeg tross alt vet at jeg har 100% lønn hver måned og at det kan settes penger inn på "feriekontoen" 

Har du kontaktet gamlejobben og sagt du er interessert? Det burde du gjøre, om du ikke har gjort det. Nå vet jeg ikke hva slags dialog dere har, men de regner jo med du sluttet av fri vilje og tenker kanskje ikke på deg om det skulle være en åpning.

 

Deilig å jobbe i sentrum, ja. Mon om jeg skal stikke ut og titte litt på salget i lunsjen? 70 % nå ;).

[Gjest Gargamel]

Jeg scorer bra på de fleste punktene.

Sånn med egne ord så er det største problemet for min lykkefølelse at jeg ikke greier å legge vekk bekymringer, og kan slite med både søvn og konsentrasjon hvis det er noe som står på. Jeg greier å holde det gående på ren viljestyrke, men føler meg som en zombie og er ikke mye til stede i hverdagen. Ironisk nok går jeg for å være stødig og kald i krisetider, men det er jo typisk for zombier.

Jeg har funnet ut at jeg ikke vil ha høyest mulig stilling. Det kan gå på et vis, men det koster for mye og andre tar det lettere. Jeg har funnet mitt nivå, og kan ikke drømme om alt mulig rart sånn som en tjueåring gjør. Det var en liten førtiårskrise hvor jeg ikke hadde noen mål, men nå har jeg i grunnen kommet over det og fått noen nye ambisjoner som går mer sidevegs og ikke oppover.

Jeg er optimistisk, og bekymrer meg ikke for bagateller. Jeg har nok nettverk og venner. Jeg kan også like å være alene, men det er faktisk viktig å ha noen venner. Jeg er entusiastisk og nysgjerrig. Jeg har nok et bra selvbilde i det store og hele. Jeg trener, har god helse, men sover for lite. Det er ikke bare pga bekymringer, men også fordi jeg liker alenetiden etter at andre har lagt seg.

[påskelilje]

8 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg gruer meg ikke til å dra på jobb, men det jeg lærer er tørt og kjedelig. Min forrige jobb var interessant. Jeg sluttet pga av stillingsprosenten. Jeg angrer. Hadde jeg vært mer tålmodig, ville jeg kanskje hatt 100% jobb der nå. Jeg hadde fast deltidsstilling. Jeg jobbet 100%, men det var pga av andres sykefravær eller permisjoner. Det at jeg aldri visste om jeg hadde 100% eller mindre neste måned stresset meg etter at jeg ble skilt. Jobbet der i 13 år. Savner gamle kolleagene mine. De var som familien min. Det var så mye humor der.

En annen ting. Jeg savner byen. Bare det å kunne gå ut en tur i lunsjpausen. Rusle rundt i byen. Ta en kaffe på Kaffebrenneriet.  Titte på folk. Det var et hyggelig avbrekk i arbeidsdagen. Nå er det ingen vits i å gå ut i lunsjen. Ser ikke folk. Ser bare flate kjedelige jorder. Dystert og trist. Liker ikke å sitte midt i rommet i et kontorlandskap heller foressten.

Sukk !, som jeg savner byen. Nei, må vel prøve å gjøre noe med det, men siden jeg skrev at jeg overser bagateller, prøver jeg å fokusere på at jeg tross alt vet at jeg har 100% lønn hver måned og at det kan settes penger inn på "feriekontoen" 

Innimellom savner jeg byen, men jeg setter enda mer pris på å jobbe nærmere hjemme enn jeg hadde gjort dersom jeg hadde jobbet i byen. Så for meg er plassering av jobbsted nesten optimalt. Men jeg har jo noen ærender av og til (tannlege, kiropraktor, møter), og da kombinerer jeg det ofte med lunsjpause, sånn at jeg kan ta en runde og kikke litt og kjenne litt på bystemningen.

[FGT]

Mye bra skrevet  der. Fint at det ikke sto at en måtte være rik på gods og gull også , og  være høyt utdannet.

[AnonymBruker]

3 hours ago, Xtra said:

Har du kontaktet gamlejobben og sagt du er interessert? Det burde du gjøre, om du ikke har gjort det. Nå vet jeg ikke hva slags dialog dere har, men de regner jo med du sluttet av fri vilje og tenker kanskje ikke på deg om det skulle være en åpning.

 

Deilig å jobbe i sentrum, ja. Mon om jeg skal stikke ut og titte litt på salget i lunsjen? 70 % nå ;).

Dette med "fri vilje" har ikke noe med tvang / ikke tvang å gjøre. Fri vilje er et filosofisk konsept som er relatert til determinisme.

Anonymkode: cb4f8...823

[AnonymBruker]

11 hours ago, Nicklusheletida said:

Skulle legge meg, men begymte å tenke på dette du slenger ut av deg titt og ofte. Vet du hva jeg tror det kommer av ? Jo, jeg tror det kommer av at jeg kan svare ja på mange av de andre punktene. Jeg skriver ikke noe om livsutfordringene, fordi det er noe som alle har.

L

Har ikke livsutfordringer jeg, fordi jeg har ikke noe liv. Når man snakker om livsutfordringer så menes vel de vanlige tingene folk sliter med. Jeg sliter ikke med slike ting, da jeg ikke er i situasjon/posisjon for at slike utfordringer kan dukke opp. Høres ut som et fullverdig liv?

Anonymkode: cb4f8...823

[AnonymBruker]

Jeg synes denne er fin - sjeldent mange kloke ord på få minutter. Verdt å ta til seg en del av det som blir sagt.... vet ikke om jeg får til dette med å linke til video da, men prøver:

https://www.youtube.com/watch?v=7a_XYaemTTk

Anonymkode: 5452e...663

[cilie]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes denne er fin - sjeldent mange kloke ord på få minutter. Verdt å ta til seg en del av det som blir sagt.... vet ikke om jeg får til dette med å linke til video da, men prøver:

https://www.youtube.com/watch?v=7a_XYaemTTk

Anonymkode: 5452e...663

Elsker den!! Husker jeg hørte på den i `98-`99; ung og lovende og tenkte på teksten som noe mas om solkrem...

Nå: It totally makes sense...

[AnonymBruker]

13 minutter siden, cilie skrev:

Elsker den!! Husker jeg hørte på den i `98-`99; ung og lovende og tenkte på teksten som noe mas om solkrem...

Nå: It totally makes sense...

Jeg vet, samme her! Det er vel visse ting man ikke riktig kan begripe før man har "opplevd sannheten i ordene" selv.

Anonymkode: 5452e...663

[AnonymBruker]

På 1.2.2017 den 16.21, Trine skrev:

Joda, et brukbart liv kan man sikkert få, men her snakkes det jo om lykke, ikke brukbart.

Hei!

Jeg er lykkelig, og jeg lever et lykkelig liv.

For tiden, er det så tøft, at jeg ikke går rundt og sier , "jeg er så lykkelig" for jeg tror det ville få andre til å lure på om jeg er vel bevart. Fordi samtidig som jeg er lykkeliggere enn jeg noen sinne nesten har vært, så har jeg for tiden syke barn, dårlig økonomi, (men jeg greier betale alle regningene mine, og det gir meg en tilfredshet), jeg mottar stadig spydige kommentarer, og har faktisk blitt dyttet, fysisk, tro det eller ei, da sånne som meg er pest, kolera og gift, i enkelte kristne miljøer.

Jeg er likevel lykkelig, fordi mye i livet er bra, mye av det som er vondt nå, har en ende, og ikke minst har jeg plassert den forakten som sårer meg, samtidig som den rammer meg, at noen forakter meg for min legning, sier mye om dem, og plasserer ansvaret der det hører hjemme.

Jeg er lykkelig, og det mitt i mitt daglige strev, jeg er glad hver eneste dag, selv om sorg og tristhet også er der, jeg ser lyst på fremtiden, jeg gleder meg over alle de fine tingene som fortsatt er der i livet mitt, 

Så kanskje har lykkefølelsen mye med hvordan man definerer lykke?

For meg er lykke, all den glede jeg hver eneste dag også kjenner og erfarer, det vonde er der, men jeg glemmer det langt fortere enn det som gjør meg glad.

Jeg tror derfor lykke, er både litt subjektivt, og basert på forventninger og holdninger, så ganske personlig, ja hva som skal til for at vi kjenner oss lykkelige inni oss.

Jeg er lykkelig og det også på dager der jeg har kjent på utilstrekkelighet og sorg.

 

Anonymkode: 7d0a8...88b

[Trine]

7 timer siden, mariaflyfly skrev:

Jeg orka ikke lese gjennom hele lista, jeg. Livet er noe annet enn å gå rundt og kjenne seg lykkelig hele tida, tenker jeg. 

De siste månedene har vært veldig stressende og hektiske for min del. Jeg er sliten og har ikke helt huet over vann ennå. Men de siste par ukene har jeg ved noen anledninger kjent på en gjennomført lykkefølelse som jeg ikke kan huske å ha kjent på før. Det er de gangene jeg har tenkt "Tenk at jeg har fått en hund!" Jeg har ønska meg hund siden jeg var bitteliten, men aldri hatt det før. Jeg er så utrolig glad for at jeg tok det valget i fjor vår! Jeg hadde aldri trodd at det var SÅ ubeskrivelig hyggelig å ha en hund! 

Her føles det til tider ikke så hyggelig. Snakk om bråkebøtter Jeg strever litt på denne tiden av året med savn etter de to hundene som døde fra meg. Jeg vet jo at det skjer, det skjedde bare altfor tidlig med den ene og altfor altfor tidlig med den andre. Så er det slitsomt å ha valp, men det er bare en periode. De blir fort voksne. Og når valper er slitne og fornøyde så er de behagelige å se på. Så søte og uskyldige. Galskapen får man bare holde ut Du har jo rett, det er hyggelig å ha hund. I tillegg gjør de sosiale situasjoner overlevelig for meg.

[Nicklusheletida]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke livsutfordringer jeg, fordi jeg har ikke noe liv. Når man snakker om livsutfordringer så menes vel de vanlige tingene folk sliter med. Jeg sliter ikke med slike ting, da jeg ikke er i situasjon/posisjon for at slike utfordringer kan dukke opp. Høres ut som et fullverdig liv?

Anonymkode: cb4f8...823

Du har vel da nettopp en større livsutfordring enn mange andre. Det som jeg nevnte om jobben er ingen livsutfordring.

Men jeg er oppe i en livsutfordring nå og det tar mye krefter. Men som slabbedask sa, det er lettere å takle når man har oppturer og ellers et normalt liv.

[Nicklusheletida]

8 timer siden, Xtra skrev:

Har du kontaktet gamlejobben og sagt du er interessert? Det burde du gjøre, om du ikke har gjort det. Nå vet jeg ikke hva slags dialog dere har, men de regner jo med du sluttet av fri vilje og tenker kanskje ikke på deg om det skulle være en åpning.

 

Deilig å jobbe i sentrum, ja. Mon om jeg skal stikke ut og titte litt på salget i lunsjen? 70 % nå ;).

Ja, det har jeg gjoort allerede og jeg får beskjed når en aktuelll stilling utlyses. Min stilling er besatt, men jeg grubler ikke alt for mye på dette altså, bare av og til :-)

[Nicklusheletida]

8 timer siden, Xtra skrev:

Har du kontaktet gamlejobben og sagt du er interessert? Det burde du gjøre, om du ikke har gjort det. Nå vet jeg ikke hva slags dialog dere har, men de regner jo med du sluttet av fri vilje og tenker kanskje ikke på deg om det skulle være en åpning.

 

Deilig å jobbe i sentrum, ja. Mon om jeg skal stikke ut og titte litt på salget i lunsjen? 70 % nå ;).

Må svare på det siste også. Ja, du er heldig, men da prøver jeg heller å tenke at jeg sparer penger. Jeg silpper å bruke penger på noe jeg ikke trenger  

[AnonymBruker]

8 hours ago, Nicklusheletida said:

Du har vel da nettopp en større livsutfordring enn mange andre. Det som jeg nevnte om jobben er ingen livsutfordring.

Men jeg er oppe i en livsutfordring nå og det tar mye krefter. Men som slabbedask sa, det er lettere å takle når man har oppturer og ellers et normalt liv.

Det jeg mener er at det er mange ting jeg "slipper unna" (om man velger å se på det på den måten), som sorg ved dødsfall, prioblemer i samlivet, unger som krever mye arbeid eller rammes av ulikt, stå opp om morran fort å dra på slitsomt jobb når man ikke har fått sove.

Anonymkode: cb4f8...823

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke livsutfordringer jeg, fordi jeg har ikke noe liv. Når man snakker om livsutfordringer så menes vel de vanlige tingene folk sliter med. Jeg sliter ikke med slike ting, da jeg ikke er i situasjon/posisjon for at slike utfordringer kan dukke opp. Høres ut som et fullverdig liv?

Anonymkode: cb4f8...823

Høres mer ut som et stillestående meningsløst liv.

Anonymkode: d52f5...ee4