Ønske om keisersnitt

[Gjest merida]

Jeg er gravid i uke 30, og har hele tida vært innstilt på å føde på vanlig måte. Ting har forandra seg. Har opplevd mye trist den siste tida, bl.a. plutselig dødsfall i nærmeste familie som har preget hverdagen de siste månedene.

Dessuten har veien for å bli gravid vært laaaang. Fikk etter 2 års forgjeves forsøk med hormonstimulering o.l. vite at vi ikke kunne få barn pga liten/ingen eggproduksjon hos meg, og sto derfor på venteliste til eggdonasjon i utlandet. Fikk diagnosen "tidlig overgangsalder", er nå 31 år.

Så blir jeg plutselig gravid. Har fått vite at sjansen for å få barn med Downs er større for mitt vedkommende i og med "diagnosen".

Den siste tida har jeg begynt å tenke på at ting kan gå galt. Har to (!) venninner som begge har mista ila graviditeten, hun ene etter 7 mnd.

Jeg ønsker meg så inderlig keisersnitt, ikke fordi jeg er redd for smertene, men fordi sjansene for at det skal skje noe med barnet er mye mindre da. Dette høres kanskje egoistisk ut, men det er et stort problem for meg/oss.

Jeg er temmelig sikker på at min jordmor og lege overhodet ikke vil høre snakk om dette, alt skal foregå naturlig...

[Gjest (Anonymous)]

En vanlig fødsel er faktisk den beste måten barnet kan komme til verden på, om alt er normalt. Derfor blir også ekstremt premature også helst født vaginalt.

Selv tror jeg også en normal fødsel er det beste for mor, både pga av komplikasjoner da dette faktisk er en større operasjon, og at det setter i gang morsfølelser osv.

Man føler seg veldig snytt for en fødsel også, ialle fall om man ikke lider av akutt fødselsskrekk.

Tror man føler seg nærmere barnet på mange måter.

Få heller ekstra oppfølging med flere ultralyder og be om å få høre hjertelyden.

På føden kan du komme når som helst for å "ta en kikk" på UL.

På noen sykehus har de også faste opplegg for de med fødselsskrekk, eller andre traumer ang fødsel. Så hør om du kan få bli med på det.

Ønsker deg virkelig lykketil!

[birdie]

En vanlig fødsel er faktisk den beste måten barnet kan komme til verden på, om alt er normalt. Derfor blir også ekstremt premature også helst født vaginalt.

Selv tror jeg også en normal fødsel er det beste for mor, både pga av komplikasjoner da dette faktisk er en større operasjon, og at det setter i gang morsfølelser osv.

Man føler seg veldig snytt for en fødsel også, ialle fall om man ikke lider av akutt fødselsskrekk.

Tror man føler seg nærmere barnet på mange måter.

Få heller ekstra oppfølging med flere ultralyder og be om å få høre hjertelyden.

På føden kan du komme når som helst for å "ta en kikk" på UL.

På noen sykehus har de også faste opplegg for de med fødselsskrekk, eller andre traumer ang fødsel. Så hør om du kan få bli med på det.

Ønsker deg virkelig lykketil!

Vil bare "arrestere" den anonyme på dette med å føle seg snytt for fødselsopplevelsen og påstått lavere morsfølelse. Har selv fått en gutt med keisersnitt, tre uker på overtid, og kan ikke si at jeg hverken har savnet det å føde vaginalt eller mistenker at jeg ville være sterkere knyttet til ham om han ikke var forløst ved snitt. Jeg har sett disse argumentene fremført tidligere - like mange ganger har det dukket opp mødre med min erfaring. Det finnes ingen fasit på hvordan en takler en fødsel følelsemessig - det være seg en vaginal fødsel eller en forløsning via keisersnitt.

Til merida - jeg skjønner tankene dine veldig godt! Jeg hadde selv, pga. erfaringer innen familien (tre generasjoner på rad), på forhånd av fødselen ytret ønske om å ha keisersnitt som et reelt alternativ. Jeg følte absolutt ikke at jeg ble hørt, selv om jeg på oppfordring fra legen min hadde skrevet et så objektivt som mulig brev om det som lå til grunn for ønsket mitt. Jeg fikk skryt for brevet, men det var det hele..

Nå endte det altså med keisersnitt uansett, etter to døgns forgjeves igangsetting. Ved en evt. neste graviditet vil jeg sørge for å finne en lege som støtter meg i mine ønsker, og som hjelper meg å få gjennomslag hos sykehuslegene. Jeg har nemlig forhørt meg der allerede, og de sier bare "vi har våre rutiner".. Jeg tenker faktisk ikke bare på at det kan gå galt med barnet (slik jeg gjorde med førstemann), men også at han som sover i rommet ved siden av her kan miste mammaen sin.

Jeg håper at du kan få snakket ordentlig ut med lege/ jordmor om tankene dine, og at du finner en løsning som du kan slappe av med!

[pusi]

Jeg tror at sikkerheten ved vaginal fødsel er god på de store sykehusene, der de har mulighet til å gjøre hastekeisersnitt.

Har prøvd begge variantene og ved keisersnittet fikk jeg ikke se barnet før det var trygt pakket inn i tepper, så gikk det enda en time før jeg fikk holde barnet.

Den vaginale fødselen var helt grei. En time etterpå følte jeg at dette kunne jeg gjort igjen, og det skal jeg snart også:-)

Du bør snakke med jordmor om tankene dine. Jordmødre ønsker helst ikke å fokusere på det som kan gå galt, men jeg tror kanskje at hun kan berolige deg en del.

Jeg er ikke i tvil. Jeg ville helst ha født vaginalt, fordi mor har det bedre etterpå. Det har faktisk barnet også påstår forskere. Men jeg har da faktisk opplevd hastekeisersnitt, og vet hvor fort det kan gå når de først tar avgjørelsen. Kanskje du greier å påvirke det slik at avgjørelsen om keisersnitt kommer raskere i ditt tilfelle. Da vil kanskje mye av angsten forsvinne?

[Åsa Prebensen, Jordmor]

Du är inte ensam om att ha denna önskan, då olika tankar och oro tar överhand. Jag förstår att din livserfarenhet har gjort att du nu överväger ett kejsarsnitt, men jag är inte säker på att detta är lösningen på din oro och säkerhet. Det finns risker runt ett kejsarsnitt som man alltid får överväga. Vad som är bäst för dig måste du först prata med din jordmor och doktor om. Jag hoppas verkligen att du har fel, när det gäller att de inte kommer att lyssna på dig. Det är deras skyldighet att samråda med dig och om du inte tycker att du blir hörd, så bör du kontakta en förlossningsdoktor, på det sjukhus som du har tänkt att föda. Du har fått många olika typer av svar från kvinnor som varit i samma eller liknande situation som dig. De flesta kvinnor tycker att den vaginala förlossningen ändå överväger ett kejsarnitt, både när det gäller riskerna och upplevelsen. Detta är dock en del inte eniga i, som du säkert har läst. Jag kan bara rekomendera att ta upp dina funderingar med den hälsopersonal som känner dig. De kan remitera dig vidare till en specialutbildad jordmor , inom detta området om det skulle behövas. I slutändan är det alltid förlossninsdoktorn som tar avgjörandet ,i samråd med dig och din mann. Lycka till!