fødselsangst

[Gjest ggrys]

Jeg holder på med en prosjektoppgave på skolen og lurer på om hva slags hjelp mødre som lider av fødselsangst kan få, og hvor de eventuelt kan henvende seg.

[Trine Endsjø, jordmor]

Det vanlige er at den gravide med fødselsangst snakker med sin lege/jordmor om problemet. Hvis problemet er så omfattende at det ikke hjelper med vanlige samtaler hos den faste jordmoren, har de fleste større sykehus nå et tilbud om spesialoppfølging hos personer med spesiell kompetanse, f.eks. jordmor med psykiatrisk videreutdannelse.

Hvis du skal skrive oppgave om dette temaet, synes jeg du skal henvende deg til overjordmor på et av de større sykehusene og spør om hva de kan tilby. Kanskje får du en avtale med en av disse med slik spesialkompetanse.

[gyrken]

Jeg tok det først opp med min jordmor på helsestasjonen. Hun bestilte tidlig jordmorsamtale for meg på Aker sykehus, der de har et prosjekt for kvinner med fødselsangst - Gaia-prosjektet. Hvis du søker på det, finner du kanskje noe?

Da jeg holdt på å ramle helt sammen den siste måneden av svangerskapet (dessverre fulgte jeg ikke opp og meldte meg på disse Gaia-greiene..... valgte isteden å fortrenge, noe som viste seg å være veldig lite lurt) henviste jordmor meg til psykolog. Helsestasjonslegen skrev også ut medisiner mot "uro", men de hjalp ikke meg.. Psykologtimene var ok da. Fikk gå til Lisbeth Brudal som er ekspert på såkalt tokofobi (=fødselsangst). Et søk på tokofobi og Lisbeth Brudal burde gi deg mange treff på nettet!

Til slutt ble jeg faktisk innlagt på overvåkningspost for gravide. Da hadde jeg så godt som ikke sovet på fem uker og var helt nedkjørt, visstnok i ferd med å bli psykotisk. Fødselen ble på grunn av fødselsangsten igangsatt på termin for å få det overstått.

Mange ganger i løpet av svangerskapet ble temaet keisersnitt tatt opp, men jeg ville ikke det.

Må si at jeg var kjempefornøyd med den oppfølgingen jeg fikk fra både helsestasjon og sykehus! De aller fleste leger og jordmødre imponerte virkelig i sin iver etter å hjelpe! Og selv etter fødselen, da det tok litt over en uke før brikkene falt helt på plass hos meg, ble jeg tatt imot med åpne armer på fødeavdelingen. At jordmor der sa at du må bare komme tilbake, når som helst på døgnet, det er her du hører til, var vel det som gjorde at jeg til slutt kom tilbake til normalen da sønnen min var 8 dager gammel. Det var utrolig godt å vite at det fantes et sted å gå som ville ta imot meg med folk som forsto hva jeg gikk igjennom.