Hva tenker du om det?

[Trine]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sett en halv time inn og dette er scary shit. Og det er ikke tvil om at det som presenteres er sannheter. Nye diagnoser lages, psykiatere pusher medisin mot ulik form av betaling, medisinindustrien pusher uprøvd medisin raskere ut på markedet enn noen gang med hjelp av psykiatere som sitter i rådet for ett eller annet. Barn medisineres. Medisiner bytter navn og de finner nye bruksområder. Det er ingen tvil om at denne galskapen pågår og folk sluker det blindt. Vi må jo stole på leger, psykiatere, helsepersonell osv osv. Hvem skal vi ellers stole på?

De snakker om en kjemisk ubalanse i hjernen som aldri er påvist, sykdommer som er normalvariasjoner hos mennesker som føler og fordi vi føler kan de hele tiden skape nye bruksområder og psykdommer. Du har depresjon om du bruker for lang tid på et samlivsbrudd, en sorg. Du behøver ikke lide under pms, ta ei pille. Du behøver ikke være sjenert eller ha en normal nervøsitet ovenfor nye ting, ta ei pille. Sliter du med tilpasning i barneår så har du ADHD, ADD, ta litt dop. Slutte å røyke, ta gamle Wellbutrin i ny forpakning og med nytt navn. Du skal ikke behøve lide eller føle. Du skal være lykkelig, perfekt. Ta ei pille. 

Og det er ikke hvilke som helst piller de pusher på deg. Hadde det vært ufarlige greier så OK. Bivirkningslistene er lange med alvorlige konsekvenser. Du får andre sykdommer og du må medisineres for dem. Flere tar selvmord på medisin som skal forhindre det enn de som er suicidale og ikke tar dem. Måtte disse menneskene som lager dette, tjener uhorvelig mye penger på dette, behandlere som skriver reseptene selv om de faktisk vet at de ikke kan kurere noen psykdom, de vet ikke en gang om medisinen vil ha effekt på deg eller hvilken effekt, måtte de brenne i h om det finnes.

Anonymkode: 182c2...d74

 

Så dette er ene og alene helsevesenets feil, overhode ikke de som faktisk oppsøker helsevesenet fordi de føler de har problemer og ønsker hjelp? Det er jo befolkningen som stiller krav til livskvalitet og som krever å få noe som gjør livet lettere. Det er befolkningen som hele tiden er på jakt etter enkleste løsning og mener man har krav på et liv uten smerte. Det er de helt vanlige menneskene som gjør at medisinindustrien tjener penger. Man kan velge å si at man vil bruke den tiden det tar på å komme seg igjennom en sorg, man kan velge å føle på ubehaget ved å slutte å røyke. Ingen tvinger folk til å ta medisiner.

Adhd er forøvrig ikke en diagnose man bare får kastet etter seg. Det tar i gjennomsnitt 4 år fra foreldrene mistenker adhd og til barnet er ferdig utredet. Jeg vet at tilstandene i USA er litt ekstreme, men det er like mye folks forventninger til livet som medisinindustrien sin feil. Man er jo nødt til å få en adhd-diagnose for å kunne få sentralstimulerende slik at man klarer å prestere like godt på skolen som alle de som på illegalt vis har skaffet seg disse medisinene.

Ingen kan vite med sikkerhet om en medisin vil ha effekt eller ikke. Det kommer helt an på metabolismen hos hver enkelt. Jeg har fått antibiotikakurer som overhode ikke har hatt effekt, enda det har blitt testet at akkurat den antibiotikaen tar de bakteriene jeg har hatt. Jeg har fått allergimedisner som ikke har hjulpet, mens andre allergimedisner har hatt grei effekt. Jeg har tatt paralgin forte uten at smertene har blitt borte, mens tramadol tar smertene. Uansett om det er psykisk eller somatisk så har man ingen garanti for at medisinen fungerer. Så får man selv velge om det er verdt forsøket eller ikke. Mener man det ikke er verdt forsøket så har man det kanskje heller ikke så ille.

 

4 timer siden, stjernestøv skrev:

De hjelper ikke, men de får meg til å tro at de hjelper. Det de gjør er å demper, stopper dopamin. Så om jeg slutter brått for jeg "overdose" av dopamin, og da blir man dårlig. 

Ja min sønn fikk ad/hd og fikk concerta, satt stille på rommet i to år...var stille på skolen. Der de ville ha han, det er det skolene ønsker. Barn som er stille og lette å ha med å gjøre,og da hjelper medisiner.

Hvorfor begynner du stadig på medisiner igjen etter å ha sluttet dersom de ikke hjelper deg? En gjenganger hos deg er jo at du tar medisiner, hevder at de ikke har effekt, slutter på medisiner, blir dritredd, begynner på medisner igjen, blir kvitt frykten, glemmer at du var redd og slutter på medisiner igjen.

Er det han med asperger de trodde hadde adhd? Disse diagnosene kan det være veldig vanskelig å skille fra hverandre. Som i somatikken så hender det også at noen blir feildiagnostisert i psykiatrien. Men man må ikke glemme alle de som faktisk får et helt nytt liv takket være medisiner. De som ellers ikke fungerte, de som var så fulle av kaos at de knapt klarte forsørge seg selv. Det er mange eksempler på folk med adhd som har stor nytte av medisinene. At en og annen får medisiner de ikke skulle hatt får man nesten bare tåle. Man kan alltids slutte på medisinene om de ikke har ønsket effekt. Men det er faktisk sånn at medisiner, i veldig mange tilfeller, redder liv og gir folk livskvalitet.

 

4 timer siden, stjernestøv skrev:

Ja jeg er ikke for vival! Det er en skremmende medisin, men den sitter ikke i kroppen så lenge som de andre. Men den gjør noe med kjemien i hjernen, det gjør kaffe også. Og når kaffe gjør det, så kan du tenke deg hva sterke medisiner gjør. 

Men du velger altså å ta vival for å slippe å kjenne på ubehaget. Dette til tross for at psykiateren anbefaller at du ikke tar de. Hadde det vært bedre for deg om legen hadde nektet å skrive ut vival til deg?

[stjernestøv]

2 minutter siden, Janus30 skrev:

Du blir bare mer og mer kategorisk, ensporet og skråsikker for hver dag som går nå. I tillegg er du tiltakende avvisende til alle motforestillinger om så og si alt, og det på en stadig mer amper måte. 

Det er leit å se at sykdommen din i ferd med å ta over kontrollen over livet ditt igjen, og at du ikke ser det. Håper det stopper før det går altfor galt.

Nei nå må du gi deg! Har jeg motforestillinger til så og si alt?

[Trine]

21 minutter siden, stjernestøv skrev:

Min sønn satt på rommet sitt i to år, når han sluttet med medisinen ble han aktiv igjen. Ville ut å leke og sykle. 

Ja, leste at du skrev det. Og skal man lese til eksamen så er det jo faktisk en stor fordel å klare å sitte på rommet sitt i to timer framfor å gå ut og leke og sykle

[stjernestøv]

3 minutter siden, Trine skrev:

 

Så dette er ene og alene helsevesenets feil, overhode ikke de som faktisk oppsøker helsevesenet fordi de føler de har problemer og ønsker hjelp? Det er jo befolkningen som stiller krav til livskvalitet og som krever å få noe som gjør livet lettere. Det er befolkningen som hele tiden er på jakt etter enkleste løsning og mener man har krav på et liv uten smerte. Det er de helt vanlige menneskene som gjør at medisinindustrien tjener penger. Man kan velge å si at man vil bruke den tiden det tar på å komme seg igjennom en sorg, man kan velge å føle på ubehaget ved å slutte å røyke. Ingen tvinger folk til å ta medisiner.

Adhd er forøvrig ikke en diagnose man bare får kastet etter seg. Det tar i gjennomsnitt 4 år fra foreldrene mistenker adhd og til barnet er ferdig utredet. Jeg vet at tilstandene i USA er litt ekstreme, men det er like mye folks forventninger til livet som medisinindustrien sin feil. Man er jo nødt til å få en adhd-diagnose for å kunne få sentralstimulerende slik at man klarer å prestere like godt på skolen som alle de som på illegalt vis har skaffet seg disse medisinene.

Ingen kan vite med sikkerhet om en medisin vil ha effekt eller ikke. Det kommer helt an på metabolismen hos hver enkelt. Jeg har fått antibiotikakurer som overhode ikke har hatt effekt, enda det har blitt testet at akkurat den antibiotikaen tar de bakteriene jeg har hatt. Jeg har fått allergimedisner som ikke har hjulpet, mens andre allergimedisner har hatt grei effekt. Jeg har tatt paralgin forte uten at smertene har blitt borte, mens tramadol tar smertene. Uansett om det er psykisk eller somatisk så har man ingen garanti for at medisinen fungerer. Så får man selv velge om det er verdt forsøket eller ikke. Mener man det ikke er verdt forsøket så har man det kanskje heller ikke så ille.

 

Hvorfor begynner du stadig på medisiner igjen etter å ha sluttet dersom de ikke hjelper deg? En gjenganger hos deg er jo at du tar medisiner, hevder at de ikke har effekt, slutter på medisiner, blir dritredd, begynner på medisner igjen, blir kvitt frykten, glemmer at du var redd og slutter på medisiner igjen.

Er det han med asperger de trodde hadde adhd? Disse diagnosene kan det være veldig vanskelig å skille fra hverandre. Som i somatikken så hender det også at noen blir feildiagnostisert i psykiatrien. Men man må ikke glemme alle de som faktisk får et helt nytt liv takket være medisiner. De som ellers ikke fungerte, de som var så fulle av kaos at de knapt klarte forsørge seg selv. Det er mange eksempler på folk med adhd som har stor nytte av medisinene. At en og annen får medisiner de ikke skulle hatt får man nesten bare tåle. Man kan alltids slutte på medisinene om de ikke har ønsket effekt. Men det er faktisk sånn at medisiner, i veldig mange tilfeller, redder liv og gir folk livskvalitet.

 

Men du velger altså å ta vival for å slippe å kjenne på ubehaget. Dette til tross for at psykiateren anbefaller at du ikke tar de. Hadde det vært bedre for deg om legen hadde nektet å skrive ut vival til deg?

Det at jeg har vært av og på medisiner ødelegger livet mitt, men nå er det nok. Og mener du det er helt ok at et barn mistet to år av sitt liv til fordel for medisiner? Ja det er han med asperger. 

Psykiateren syns det er ok at jeg tar vival, det er sykepleieren som ikke mener det er ok. En gang sa psykiateren "Bruk vival", det var før jeg fikk xepilon. Er glad legen skriver ut vival, tar det bare i nødstilfeller. 

[stjernestøv]

3 minutter siden, Trine skrev:

Ja, leste at du skrev det. Og skal man lese til eksamen så er det jo faktisk en stor fordel å klare å sitte på rommet sitt i to timer framfor å gå ut og leke og sykle

Ja det er greit med to timer, men ikke to år! 

[Lillemus]

5 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det at jeg har vært av og på medisiner ødelegger livet mitt, men nå er det nok. Og mener du det er helt ok at et barn mistet to år av sitt liv til fordel for medisiner? Ja det er han med asperger. 

Psykiateren syns det er ok at jeg tar vival, det er sykepleieren som ikke mener det er ok. En gang sa psykiateren "Bruk vival", det var før jeg fikk xepilon. Er glad legen skriver ut vival, tar det bare i nødstilfeller. 

Det er jo litt rart at du hevder ap ikke virker på deg når vi her inne og de rundt deg sier at du fungerer mye bedre på en stabil dose medisiner.

Tar du vival bare i nødstilfeller? Jeg tror du hadde ganske store mengder "nødstilfeller" en periode her, du brukte skremmende mye vival en stund, hva du gjør nå vet jeg ikke for du har ikke fortalt noe særlig om det etter at flere her begynte å stille spørsmålstegn ved det.

[stjernestøv]

1 minutt siden, Lillemus skrev:

Det er jo litt rart at du hevder ap ikke virker på deg når vi her inne og de rundt deg sier at du fungerer mye bedre på en stabil dose medisiner.

Tar du vival bare i nødstilfeller? Jeg tror du hadde ganske store mengder "nødstilfeller" en periode her, du brukte skremmende mye vival en stund, hva du gjør nå vet jeg ikke for du har ikke fortalt noe særlig om det etter at flere her begynte å stille spørsmålstegn ved det.

Men hvordan kan dere her inne vite det? De rundt meg hører på meg,jeg snakker endel for tiden til både sønn og samboer. 

Tar det i nødstilfeller ja  Vival er ikke bra, det er sikkert og visst. 

[Trine]

8 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det at jeg har vært av og på medisiner ødelegger livet mitt, men nå er det nok. Og mener du det er helt ok at et barn mistet to år av sitt liv til fordel for medisiner? Ja det er han med asperger. 

Psykiateren syns det er ok at jeg tar vival, det er sykepleieren som ikke mener det er ok. En gang sa psykiateren "Bruk vival", det var før jeg fikk xepilon. Er glad legen skriver ut vival, tar det bare i nødstilfeller. 

Det at du er av medisiner ødelegger livet ditt. Det er ikke så lenge siden du skrev at du ønsket å bli tvangsmedisinert, men at de ikke kunne gjøre det. Nei, jeg mener ikke at det er helt ok at et barn mister to år av sitt liv pga medisiner. Gikk sønnen din på disse medisinene i to år uten at de hadde noen som helst effekt? I såfall kan jeg ikke fatte at dere som foreldre ikke sa ifra og tok han av medisinene. Det er ingen som tvinger folk til å spise de medisinene man får. Og man er selv ansvarlig for å informere om effekt, manglende effekt, bivirkninger o.s.v.

ok, jeg syns du skrev legen og psykepleieren, men jeg husker nok feil Men altså, du er glad legen skriver ut vival og samtidig så er du så sterkt imot medisner. Det er jo helt ulogisk.

[Lillemus]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Men hvordan kan dere her inne vite det? De rundt meg hører på meg,jeg snakker endel for tiden til både sønn og samboer. 

Tar det i nødstilfeller ja  Vival er ikke bra, det er sikkert og visst. 

Det merkes jo godt på hvordan du uttaler deg og oppfører deg her inne og i det du forteller at du har gjort i hverdagen din. Du utleverer deg temmelig mye her inne vet du.

[Trine]

6 minutter siden, Lillemus skrev:

Det er jo litt rart at du hevder ap ikke virker på deg når vi her inne og de rundt deg sier at du fungerer mye bedre på en stabil dose medisiner.

Tar du vival bare i nødstilfeller? Jeg tror du hadde ganske store mengder "nødstilfeller" en periode her, du brukte skremmende mye vival en stund, hva du gjør nå vet jeg ikke for du har ikke fortalt noe særlig om det etter at flere her begynte å stille spørsmålstegn ved det.

Det var et ganske langt nødstilfelle sist hun sluttet med ap, men det husker hun ikke selv. Gudene vet hvorfor jeg husker det, jeg husker bare sånne ting som ikke er nyttig for meg