AnonymBruker Skrevet 28. august 2017 Skrevet 28. august 2017 Jeg svinger så veldig i humøret. Er utslitt av å prøve å holde meg oppe de depressive dagene og å ta igjen alt som skal gjøres de dagene ting går greit. Er nå inne i en " mørk" og tung fase. Klarer ikke å se noen grunn til det. Prøver å se positivt på ting og finne noe å glede meg over men klarer det ikke. Har stått på antidepressiva i to år og økt dosen jevnlig. Jeg prøver å skjule for familien min hvordan jeg har det de vanskelige dagene. De blir heller sur fordi jeg ikke hører etter, glemmer ting og alt bare er rot i huset. Burde jeg fortelle mann og barn at nå er jeg deprimert ? Burde jeg bare slutte å prøve så hardt disse dagene ? . Hva gjør dere ? Anonymkode: c193f...aef 0 Siter
Gjest Mina1 Skrevet 28. august 2017 Skrevet 28. august 2017 Du bør gjerne forklare at du har tunge faser. Jeg forstår hvordan du har det. Jeg lider av mye angst, og da kan jeg få dager som jeg får igjen angst for depresjonen, for jeg kjenner den sniker i bakgrunnen. Da forsøker jeg å ta meg en lang løpetur. Det pleier å hjelpe. Eller kjøpe noe god mat og drikke.. bare det kan hjelpe for meg... Surfe på ferier.. Viktig å ha noe å se frem til i sånne faser. Håper du ser lysere på ting, og at ting ordner seg 0 Siter
Lillie83 Skrevet 7. september 2017 Skrevet 7. september 2017 Det kan være en ide ja, og ikke kjempe i mot så veldig på de tunge dagene. Det er ikke så enkelt når man har familie, barn og ta seg av. Så litt må man presse seg selv. Men det er lov å ikke presse seg for mye. For det kan slå motsatt. For meg så handler min depresjon også litt om aksept. Jeg ønsker å bli bedre. Men det er en lang prosess. Og jeg har som deg, gode periode, og dårlig perioder. Når de dårlige periodene kommer, så blir jeg alltid skuffa og frustrert. Og det hjelper jo meg ingenting. Da blir det liksom trist på trist. = mer trist. Hvis du skjønner. For meg, så er det faktisk veldig viktig at jeg ikke prøver alt mulig for å bli god igjen. Men at jeg tar det litt sånn som det er. Jeg tar det litt stegvis. Først må jeg forstå at dette er en dårlig periode igjen, og at det vil bli bedre. Jeg passer deretter på å ta vare på meg selv. Vil jeg sove litt, så gjør jeg for.eks det. For jeg blir veldig trøtt i slike perioder. Og det er også viktig at du forteller din familie om dette. Du trenger ikke den ekstra byrden med dårlig samvittighet for dem, og de kan forstå litt mer, forhåpentligvis. Er det noe jeg har lært også, så er det å være åpen og ærlig med seg selv, og de nærmeste. Klem til deg 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.