Hvor lenge vil det gjøre vondt?

[AnonymBruker]

Jeg avsluttet veldig brått et destruktivt samarbeid med en psykologspesialist for en tid tilbake. Vi hadde omfattende, daglig kontakt både i terapirommet og utenfor, og _mye_ fysisk kontakt (klemme, holde rundt hverandre). Jeg trodde at hun skulle bli mammaen min, og denne relasjonen har bidratt til å forsterke traumene fra barndommen min. Det gjør så inderlig vondt og jeg tenker på henne døgnet rundt. Hvor lenge vil det gjøre vondt? Jeg holder det nesten ikke ut lenger. Vil det vonde gå over snart?

Anonymkode: bc5ac...6a2

[frosken]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg avsluttet veldig brått et destruktivt samarbeid med en psykologspesialist for en tid tilbake. Vi hadde omfattende, daglig kontakt både i terapirommet og utenfor, og _mye_ fysisk kontakt (klemme, holde rundt hverandre). Jeg trodde at hun skulle bli mammaen min, og denne relasjonen har bidratt til å forsterke traumene fra barndommen min. Det gjør så inderlig vondt og jeg tenker på henne døgnet rundt. Hvor lenge vil det gjøre vondt? Jeg holder det nesten ikke ut lenger. Vil det vonde gå over snart?

Anonymkode: bc5ac...6a2

Ja, de vonde følelsene vil gradvis roe seg. Får du hjelp av en annen behandler i denne fasen?

[bibben]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg avsluttet veldig brått et destruktivt samarbeid med en psykologspesialist for en tid tilbake. Vi hadde omfattende, daglig kontakt både i terapirommet og utenfor, og _mye_ fysisk kontakt (klemme, holde rundt hverandre). Jeg trodde at hun skulle bli mammaen min, og denne relasjonen har bidratt til å forsterke traumene fra barndommen min. Det gjør så inderlig vondt og jeg tenker på henne døgnet rundt. Hvor lenge vil det gjøre vondt? Jeg holder det nesten ikke ut lenger. Vil det vonde gå over snart?

Anonymkode: bc5ac...6a2

Det kan ta tid, men det vil bli en vanlig hverdag igjen...sikkert ikke lett å forestille seg nå der du er. Det kan være skikkelig vondt, men jeg håper du klarer å tro på at det kommer en fremtid som er lettere og lysere.

I tilsvarende situasjon fikk jeg mye hjelp her på Dol. Det var en betydelig lettelse men det var ubeskrivelig vondt. Jeg håper at du har noen i ditt nettverk og nære miljø som kan være en støtte for deg, noen som kan forstå hvordan nettopp en slik relasjon er. Jeg er av den oppfatning av at denne type relasjon skiller seg fra andre relasjoner. Styrken i den er av en helt annen karakter enn det man finner i vennskapsrelasjoner. Når slike relasjoner blir destruktive kan det spenne bena fullstendig vekk under en. For meg tok det flere år før jeg klarte å tenke fornuftig om det som var skjedd. Jeg har imidlertid vært så heldig å få en annen behandler som har hjulpet meg videre i løypa. Jeg håper, som frosken, at du finner en behandler som kan hjelpe deg i den prosessen du står i nå.

Jeg sender mange gode ønsker på veien

[Gjest Maggie55]

Det hender i livet at man bare må ta tiden til hjelp er min lille erfaring selv om alle opplevelser selvsagt er ulike. Alt godt.😊

[AnonymBruker]

22 timer siden, frosken skrev:

Ja, de vonde følelsene vil gradvis roe seg. Får du hjelp av en annen behandler i denne fasen?

Jeg har vært i kontakt med en annen behandler, men jeg gjorde en stor feil og fortalte hva som hadde skjedd i relasjonen mellom meg og den tidligere psykologen. Da ble ny behandler så redd for at det samme skulle skje igjen at hun avsluttet kontakten. Nå venter jeg på behandling og står foreløpig uten noen.  

Anonymkode: bc5ac...6a2

[AnonymBruker]

21 timer siden, bibben skrev:

Det kan ta tid, men det vil bli en vanlig hverdag igjen...sikkert ikke lett å forestille seg nå der du er. Det kan være skikkelig vondt, men jeg håper du klarer å tro på at det kommer en fremtid som er lettere og lysere.

I tilsvarende situasjon fikk jeg mye hjelp her på Dol. Det var en betydelig lettelse men det var ubeskrivelig vondt. Jeg håper at du har noen i ditt nettverk og nære miljø som kan være en støtte for deg, noen som kan forstå hvordan nettopp en slik relasjon er. Jeg er av den oppfatning av at denne type relasjon skiller seg fra andre relasjoner. Styrken i den er av en helt annen karakter enn det man finner i vennskapsrelasjoner. Når slike relasjoner blir destruktive kan det spenne bena fullstendig vekk under en. For meg tok det flere år før jeg klarte å tenke fornuftig om det som var skjedd. Jeg har imidlertid vært så heldig å få en annen behandler som har hjulpet meg videre i løypa. Jeg håper, som frosken, at du finner en behandler som kan hjelpe deg i den prosessen du står i nå.

Jeg sender mange gode ønsker på veien

Tusen takk for svaret ditt, Bibben! Det gjorde veldig godt å lese at det skal bli lettere å bære etterhvert. 

Jeg tenker også at styrken i slike relasjoner er av en helt annen karakter enn i andre "vanlige" relasjoner. Sorgen er bunnløs, og selv om jeg vet at det vi holdt på med var skadelig for meg, ønsker jeg meg det tilbake mer enn alt i verden. Det gjorde jo så godt. Og samtidig så forferdelig vondt. 

Jeg var i kontakt med en ny behandler og fortalte dessverre om det som hadde skjedd i relasjonen mellom meg og psykologen. Da ble ny behandler så redd for at det samme skulle skje igjen at hun avsluttet kontakten. Jeg venter på behandling nå, men henger alene i løse luften i mellomtiden. Usikker på om jeg skal og bør si noe om det som har skjedd denne gangen. 

Anonymkode: bc5ac...6a2

[ColaZero]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært i kontakt med en annen behandler, men jeg gjorde en stor feil og fortalte hva som hadde skjedd i relasjonen mellom meg og den tidligere psykologen. Da ble ny behandler så redd for at det samme skulle skje igjen at hun avsluttet kontakten. Nå venter jeg på behandling og står foreløpig uten noen.  

Anonymkode: bc5ac...6a2

Som jeg har sagt tidligere til deg så synes jeg du er helt utrolig tøff og modig som har brutt relasjonen til den psykologen som jeg mener har begått et meget stort overtramp over lengre tid. Slikt er så vanskelig å bryte at jeg ble overrasket og veldig glad for at du greide det så raskt etter at du og jeg skrev til hverandre.

Det er utrolig synd at ny behandler trakk seg unna da du fortalte det. Om det virkelig er slik så ville jeg latt vær å si det. Forklar heller hva du i utgangspunktet trenger hjelp til. Altså årsaken til hvorfor du oppsøkte den første behandleren. Du kan ta opp problemet du opplevde med psykologen etter hvert som du føler deg trygg på den nye behandleren.

[frosken]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært i kontakt med en annen behandler, men jeg gjorde en stor feil og fortalte hva som hadde skjedd i relasjonen mellom meg og den tidligere psykologen. Da ble ny behandler så redd for at det samme skulle skje igjen at hun avsluttet kontakten. Nå venter jeg på behandling og står foreløpig uten noen.  

Anonymkode: bc5ac...6a2

Skal du få behandling på dps? Jeg håper at du har noen som støtter deg i denne prosessen, og jeg synes egentlig at slike terapeuter som er helt grenseløse bør rapporteres til Helsetilsynet. Det er feilbehandling å holde på sånn. 

[bibben]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svaret ditt, Bibben! Det gjorde veldig godt å lese at det skal bli lettere å bære etterhvert. 

Jeg tenker også at styrken i slike relasjoner er av en helt annen karakter enn i andre "vanlige" relasjoner. Sorgen er bunnløs, og selv om jeg vet at det vi holdt på med var skadelig for meg, ønsker jeg meg det tilbake mer enn alt i verden. Det gjorde jo så godt. Og samtidig så forferdelig vondt. 

Jeg var i kontakt med en ny behandler og fortalte dessverre om det som hadde skjedd i relasjonen mellom meg og psykologen. Da ble ny behandler så redd for at det samme skulle skje igjen at hun avsluttet kontakten. Jeg venter på behandling nå, men henger alene i løse luften i mellomtiden. Usikker på om jeg skal og bør si noe om det som har skjedd denne gangen. 

Anonymkode: bc5ac...6a2

Hei igjen,

Jeg kan forstå usikkerheten din. Man vil jo i utgangspunktet være oppriktig, og fordi du nettopp sliter med sorgen over bruddet med din tidligere behandler ville det være naturlig å jobbe med dette hos den nye behandleren. Men, nå har erfaringen vist at det ikke alltid er en god strategi.

Jeg tenker det er viktig å klare å presentere seg som den man er/gi et godt "førsteinntrykk", ja faktisk mener jeg det, slik at psykologen ikke avviser på galt grunnlag. 

Den situasjonen du er havnet i har, slik jeg forstår det, sitt utspring i en grenseløs terapeut og ikke at du er en vanskelig pasient som "lager bråk". 

Situasjonen du presenterer med den tidligere behandleren er på det nærmeste identisk med den jeg jeg hadde. Jeg kontaktet også en ny behandler og var glad for å få napp hos en med avtale. Jeg var på det tidspunktet i en fase der jeg forsøkte å løsrive meg fra min psykolog, men jeg var så knyttet til vedkommende at jeg ikke klarte å slippe taket. Jeg tenkte at det ville være til hjelp å finne en ny behandler som kunne hjelpe meg i den prosessen. Den nye behandleren visste da ikke at jeg fortsatt hadde en behandler. Første timen spurte hun temmelig inngående om hva problemstillingen var. Fordi jeg var redd for at denne nye skulle avvise meg (av samme grunn som den du never), klarte jeg ikke å være tydelig. Etterhvert kom det allikevel frem, i grove trekk, hva problemstillingen var. Hun sa at hun ikke kunne gå inn i dette. Så der endte den muligheten.

Jeg husker at jeg fikk mye backing her inne på Dol i den fasen. Ja, virkelig mye hjelp, og med den hjelpen klarte jeg omsider å vikle meg ut av det destruktive behandlingsforholdet. Jeg kom så i kontakt med en ny behandler som var villig og tøff nok til å trosse kollegiale hensyn, og bare skjønte med én gang at jeg trengte hjelp. Hun var, og er, helt fantastisk og tok meg veldig på alvor. Det til tross slet jeg veldig lenge med savnet etter min gamle behandler.

Nå har det gått mange år, og nå kjenner jeg at jeg ikke savner vedkommende lenger. Nå kjenner jeg derimot et slags sinne over at vedkommende misbrukte timene (og ikke minst tiden utenfor terapirommet) og min hengivenhet til å få masse oppmerksomhet og goodwill fra meg.

Var jeg deg ville jeg holdt problemstillingen med den gamle terapeuten litt i bakhånd i begynnelsen av ny behandling for så å løfte den frem når behandleren er blitt litt bedre kjent med deg. Det kommer antagelig til å bli tøft og vanskelig fordi dette problemet nå er så vondt og vanskelig for deg. Da trenger man gjerne noen å snakke grundig med. Jeg håper at du har andre i ditt nære miljø som er villige til å snakke med deg og å støtte deg i tiden som kommer. Forhåpentlig kan de være "førstehjelpere" inntil du får rotfestet en ny terapisituasjon.

Lykke til, jeg heier på deg!

[frosken]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svaret ditt, Bibben! Det gjorde veldig godt å lese at det skal bli lettere å bære etterhvert. 

Jeg tenker også at styrken i slike relasjoner er av en helt annen karakter enn i andre "vanlige" relasjoner. Sorgen er bunnløs, og selv om jeg vet at det vi holdt på med var skadelig for meg, ønsker jeg meg det tilbake mer enn alt i verden. Det gjorde jo så godt. Og samtidig så forferdelig vondt. 

Jeg var i kontakt med en ny behandler og fortalte dessverre om det som hadde skjedd i relasjonen mellom meg og psykologen. Da ble ny behandler så redd for at det samme skulle skje igjen at hun avsluttet kontakten. Jeg venter på behandling nå, men henger alene i løse luften i mellomtiden. Usikker på om jeg skal og bør si noe om det som har skjedd denne gangen. 

Anonymkode: bc5ac...6a2

Har du snakket med fastlegen din om det som skjedde? Jeg mener at det mest hensiktsmessige er at du henvises til ny behandler med full åpenhet om det har skjedd. Du trenger en behandler som er voksen nok til å se hva en slik utflytende relasjon kan ha gjort med deg og som er trygg på at vedkommende selv ikke vil rote seg inn i det samme. I mitt hode gjelder primært _en_ regel i terapisammenheng, og den handler om ærlighet og åpenhet. Å holde unna et slikt tema hos en ny terapeut, kan fort gjøre at dere får en dårlig start og at vedkommende synes det er vanskelig å få tak på hva du egentlig vil med terapi.

[bibben]

4 minutter siden, frosken skrev:

Har du snakket med fastlegen din om det som skjedde? Jeg mener at det mest hensiktsmessige er at du henvises til ny behandler med full åpenhet om det har skjedd. Du trenger en behandler som er voksen nok til å se hva en slik utflytende relasjon kan ha gjort med deg og som er trygg på at vedkommende selv ikke vil rote seg inn i det samme. I mitt hode gjelder primært _en_ regel i terapisammenheng, og den handler om ærlighet og åpenhet. Å holde unna et slikt tema hos en ny terapeut, kan fort gjøre at dere får en dårlig start og at vedkommende synes det er vanskelig å få tak på hva du egentlig vil med terapi.

Til TS,

Jeg er i utgangspunktet veldig enig med frosken om åpenhet i en terapisituasjon, så hvis du har en fastlege som har god oversikt over hvem han/hun henviser deg til, så er det klart det beste. Dessverre finnes det fastleger som ikke vet så mye om hvordan privatpraktiserende psykologer jobber, men kanskje er det større mulighet for at fastlegen din kjenner til legene på ditt lokale DPS.

Mitt råd tidligere i tråden er skrevet med tanke på å måtte finne en psykolog selv på det åpne markedet.

[frosken]

27 minutter siden, bibben skrev:

Til TS,

Jeg er i utgangspunktet veldig enig med frosken om åpenhet i en terapisituasjon, så hvis du har en fastlege som har god oversikt over hvem han/hun henviser deg til, så er det klart det beste. Dessverre finnes det fastleger som ikke vet så mye om hvordan privatpraktiserende psykologer jobber, men kanskje er det større mulighet for at fastlegen din kjenner til legene på ditt lokale DPS.

Mitt råd tidligere i tråden er skrevet med tanke på å måtte finne en psykolog selv på det åpne markedet.

Jeg tror at åpenhet er eneste gangbare vei også når det gjelder avtalespesialistene. Tror det er viktig å skille mellom jobbintervju og terapisituasjon;-)

[AnonymBruker]

3 timer siden, frosken skrev:

Har du snakket med fastlegen din om det som skjedde? Jeg mener at det mest hensiktsmessige er at du henvises til ny behandler med full åpenhet om det har skjedd. Du trenger en behandler som er voksen nok til å se hva en slik utflytende relasjon kan ha gjort med deg og som er trygg på at vedkommende selv ikke vil rote seg inn i det samme. I mitt hode gjelder primært _en_ regel i terapisammenheng, og den handler om ærlighet og åpenhet. Å holde unna et slikt tema hos en ny terapeut, kan fort gjøre at dere får en dårlig start og at vedkommende synes det er vanskelig å få tak på hva du egentlig vil med terapi.

Ja, fastlegen og jeg prater mye om det som det som gikk så fryktelig galt i relasjonen mellom meg og terapeuten. Han er helt fantastisk, og i perioder hvor jeg tar på meg skylden for det som skjedde og blir fortvilet over at jeg ikke var i stand til å sette grenser når behandleren åpenbart ikke var det, er han svært opptatt av å minne meg på at det var en profesjonell relasjon som behandler alene hadde det fulle ansvar for. Og han finner ikke ord for å beskrive hvor graverende og uheldig dette har vært med tanke på traumehistorikken min. 

Jeg er henvist videre nå og alle kortene er lagt på bordet. Håper, håper, håper at jeg får en behandler som våger å kaste seg ut i dette og som vet med seg selv at h*n aldri vil vikle seg inn i en lignende situasjon. Ny behandler som avviste meg jobbet privat uten avtale. 

Angående klage på tidligere behandler har jeg vært i kontakt med både psykologforeningen og styreleder i psykologforeningen her jeg bor, og de mener helt klart at dette bør rapporteres inn til Fagetisk kommite. Jeg tenker også det. Og samtidig jobber alle cellene i kroppen min mot meg, for jeg ønsker ikke å skade henne. Hva tenker du om det?

Anonymkode: bc5ac...6a2

[XbellaX]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, fastlegen og jeg prater mye om det som det som gikk så fryktelig galt i relasjonen mellom meg og terapeuten. Han er helt fantastisk, og i perioder hvor jeg tar på meg skylden for det som skjedde og blir fortvilet over at jeg ikke var i stand til å sette grenser når behandleren åpenbart ikke var det, er han svært opptatt av å minne meg på at det var en profesjonell relasjon som behandler alene hadde det fulle ansvar for. Og han finner ikke ord for å beskrive hvor graverende og uheldig dette har vært med tanke på traumehistorikken min. 

Jeg er henvist videre nå og alle kortene er lagt på bordet. Håper, håper, håper at jeg får en behandler som våger å kaste seg ut i dette og som vet med seg selv at h*n aldri vil vikle seg inn i en lignende situasjon. Ny behandler som avviste meg jobbet privat uten avtale. 

Angående klage på tidligere behandler har jeg vært i kontakt med både psykologforeningen og styreleder i psykologforeningen her jeg bor, og de mener helt klart at dette bør rapporteres inn til Fagetisk kommite. Jeg tenker også det. Og samtidig jobber alle cellene i kroppen min mot meg, for jeg ønsker ikke å skade henne. Hva tenker du om det?

Anonymkode: bc5ac...6a2

Du ønsker garantert heller ikke at denne type relasjon skal skade flere klienter. 

Dette bør utvilsomt meldes inn, jeg er glad du gikk videre med den.

[AnonymBruker]

4 timer siden, bibben skrev:

Hei igjen,

Jeg kan forstå usikkerheten din. Man vil jo i utgangspunktet være oppriktig, og fordi du nettopp sliter med sorgen over bruddet med din tidligere behandler ville det være naturlig å jobbe med dette hos den nye behandleren. Men, nå har erfaringen vist at det ikke alltid er en god strategi.

Jeg tenker det er viktig å klare å presentere seg som den man er/gi et godt "førsteinntrykk", ja faktisk mener jeg det, slik at psykologen ikke avviser på galt grunnlag. 

Den situasjonen du er havnet i har, slik jeg forstår det, sitt utspring i en grenseløs terapeut og ikke at du er en vanskelig pasient som "lager bråk". 

Situasjonen du presenterer med den tidligere behandleren er på det nærmeste identisk med den jeg jeg hadde. Jeg kontaktet også en ny behandler og var glad for å få napp hos en med avtale. Jeg var på det tidspunktet i en fase der jeg forsøkte å løsrive meg fra min psykolog, men jeg var så knyttet til vedkommende at jeg ikke klarte å slippe taket. Jeg tenkte at det ville være til hjelp å finne en ny behandler som kunne hjelpe meg i den prosessen. Den nye behandleren visste da ikke at jeg fortsatt hadde en behandler. Første timen spurte hun temmelig inngående om hva problemstillingen var. Fordi jeg var redd for at denne nye skulle avvise meg (av samme grunn som den du never), klarte jeg ikke å være tydelig. Etterhvert kom det allikevel frem, i grove trekk, hva problemstillingen var. Hun sa at hun ikke kunne gå inn i dette. Så der endte den muligheten.

Jeg husker at jeg fikk mye backing her inne på Dol i den fasen. Ja, virkelig mye hjelp, og med den hjelpen klarte jeg omsider å vikle meg ut av det destruktive behandlingsforholdet. Jeg kom så i kontakt med en ny behandler som var villig og tøff nok til å trosse kollegiale hensyn, og bare skjønte med én gang at jeg trengte hjelp. Hun var, og er, helt fantastisk og tok meg veldig på alvor. Det til tross slet jeg veldig lenge med savnet etter min gamle behandler.

Nå har det gått mange år, og nå kjenner jeg at jeg ikke savner vedkommende lenger. Nå kjenner jeg derimot et slags sinne over at vedkommende misbrukte timene (og ikke minst tiden utenfor terapirommet) og min hengivenhet til å få masse oppmerksomhet og goodwill fra meg.

Var jeg deg ville jeg holdt problemstillingen med den gamle terapeuten litt i bakhånd i begynnelsen av ny behandling for så å løfte den frem når behandleren er blitt litt bedre kjent med deg. Det kommer antagelig til å bli tøft og vanskelig fordi dette problemet nå er så vondt og vanskelig for deg. Da trenger man gjerne noen å snakke grundig med. Jeg håper at du har andre i ditt nære miljø som er villige til å snakke med deg og å støtte deg i tiden som kommer. Forhåpentlig kan de være "førstehjelpere" inntil du får rotfestet en ny terapisituasjon.

Lykke til, jeg heier på deg!

Jeg vet ikke om du vil svare på det, men kan jeg spørre hvor du bor? Jeg håper ikke at det finnes mange av disse grenseløse terapeutene i dette landet vårt, og det er utrolig trist at vi er to om å oppleve en så ødeleggende, nærmest identisk terapirelasjon. De skal jo hjelpe oss videre, ikke gjøre oss fullstendig avhengige og bli det _eneste_ livene våre handler om. 

Har du klaget eller vurdert å klage på den tidligere behandleren din? 

Takk for at du heier på meg :-) 

Anonymkode: bc5ac...6a2

[AnonymBruker]

20 timer siden, ColaZero skrev:

Som jeg har sagt tidligere til deg så synes jeg du er helt utrolig tøff og modig som har brutt relasjonen til den psykologen som jeg mener har begått et meget stort overtramp over lengre tid. Slikt er så vanskelig å bryte at jeg ble overrasket og veldig glad for at du greide det så raskt etter at du og jeg skrev til hverandre.

Det er utrolig synd at ny behandler trakk seg unna da du fortalte det. Om det virkelig er slik så ville jeg latt vær å si det. Forklar heller hva du i utgangspunktet trenger hjelp til. Altså årsaken til hvorfor du oppsøkte den første behandleren. Du kan ta opp problemet du opplevde med psykologen etter hvert som du føler deg trygg på den nye behandleren.

Takk, ColaZero! Det har vært beintøft, men jeg klarte det til slutt. Vi har lagt alle kortene på bordet i forbindelse med videre henvisning, og så håper vi at neste behandler klarer å stå i det og er trygg på at h*n aldri vil vikle seg inn i en lignende situasjon! 

Anonymkode: bc5ac...6a2

[bibben]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke om du vil svare på det, men kan jeg spørre hvor du bor? Jeg håper ikke at det finnes mange av disse grenseløse terapeutene i dette landet vårt, og det er utrolig trist at vi er to om å oppleve en så ødeleggende, nærmest identisk terapirelasjon. De skal jo hjelpe oss videre, ikke gjøre oss fullstendig avhengige og bli det _eneste_ livene våre handler om. 

Har du klaget eller vurdert å klage på den tidligere behandleren din? 

Takk for at du heier på meg :-) 

Anonymkode: bc5ac...6a2

Jeg bor i hovedstaden.

Jeg har ikke klaget. Men indirekte ble det på en måte en uformell klage da jeg tok opp problemstillingen med en svært kompetent behandler og vedkommende arrangerte et fellesmøte med terapeuten og meg. Jeg var så redd under det møtet at jeg ikke husker hva som ble sagt. Jeg var på grensen til å besvime. Jeg visste jo at behandlingsrelasjonen bar galt avsted samtidig som jeg var enormt glad i denne behandleren og ønsket vedkommende det beste. Nå satt vi liksom der og det var klart ikke en behangelig situasjon for behandleren å bli sett i kortene av en utenforstående kollega med stor faglig autoritet.

[ColaZero]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk, ColaZero! Det har vært beintøft, men jeg klarte det til slutt. Vi har lagt alle kortene på bordet i forbindelse med videre henvisning, og så håper vi at neste behandler klarer å stå i det og er trygg på at h*n aldri vil vikle seg inn i en lignende situasjon! 

Anonymkode: bc5ac...6a2

Jeg er sikker på at det kommer til å ordne seg, håper du raskt får ny behandler. Stå på!

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, fastlegen og jeg prater mye om det som det som gikk så fryktelig galt i relasjonen mellom meg og terapeuten. Han er helt fantastisk, og i perioder hvor jeg tar på meg skylden for det som skjedde og blir fortvilet over at jeg ikke var i stand til å sette grenser når behandleren åpenbart ikke var det, er han svært opptatt av å minne meg på at det var en profesjonell relasjon som behandler alene hadde det fulle ansvar for. Og han finner ikke ord for å beskrive hvor graverende og uheldig dette har vært med tanke på traumehistorikken min. 

Jeg er henvist videre nå og alle kortene er lagt på bordet. Håper, håper, håper at jeg får en behandler som våger å kaste seg ut i dette og som vet med seg selv at h*n aldri vil vikle seg inn i en lignende situasjon. Ny behandler som avviste meg jobbet privat uten avtale. 

Angående klage på tidligere behandler har jeg vært i kontakt med både psykologforeningen og styreleder i psykologforeningen her jeg bor, og de mener helt klart at dette bør rapporteres inn til Fagetisk kommite. Jeg tenker også det. Og samtidig jobber alle cellene i kroppen min mot meg, for jeg ønsker ikke å skade henne. Hva tenker du om det?

Anonymkode: bc5ac...6a2

Dette ble jeg glad over å lese:-)

Jeg synes helt klart du skal rapportere psykologen i det minste til Fagetisk komite. Ikke fordi du selv oppnår noe med det, men fordi det er viktig at ikke psykologen fortsetter på denne måten. Jeg er opprørt over at du har blitt utsatt for denne grenseløse atferden fra en psykologs side, og håper at du klarer å sende en klage.