Hvis man observerer psykotisk person....

[AnonymBruker]

Har de siste 2 ukene observert en tydelig psykotisk person rundt om i sentrum.

Skal man ringe purken eller bare la folk gå rundt til de blir bedre av seg selv?

Eller kan det være at det ser verre ut enn det er og dette er en som faktisk har et sted å bo og klarer å spise etc?

Skal man kun gripe inn ved åpenbar selvmordsfare?

Pleier ikke folk å bli til seg selv igjen etter en stund? Tenker om de har traumer eller inntatt for mye narko? 

 

Anonymkode: d5de8...7fa

[Gjest Kanuttius]

Det er en som tusler rundt der jeg bor av og til, tydelig psykotisk og vi vet han er farlig voldelig. Som oftest ringer noen politiet og han blir tatt inn da. 

[AnonymBruker]

Hvis vedkommende ikke åpenbart er til fare verken for seg selv eller andre, skal en ikke ringe noen som helst. Mange er psykotiske i årevis, og det store flertall er helt ufarlige. De har rett til å bevege seg i det offentlige rom på samme måte som alle andre.

Anonymkode: fc9e9...15c

[AnonymBruker]

Nei enig. I siste som skriver. De må jo bare få leve i sin egen verden de egentlig. Bare lurer på hvorfor så skjeldent de kommer på plass igjen. De fleste av de går rundt så utrolig lenge. Har sett at noen kan plutselig komme til seg selv igjen om de faktisk blir i kontakt med seg selv gjennom at noen når inn til de. Noen blir da helt friske; men det er veldig sjeldent. Man synes jo synd i de da liksom. Men tror at du siste som skriver har rett; de må bare få surre i sin egen verden faktisk. Lenge antagelig. 

Anonymkode: d5de8...7fa

[Gjest Mina1]

Hvis de mister kontakt med virkeligheten bør nok folk ringe inn en bekymringsmelding. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Mina1 skrev:

Hvis de mister kontakt med virkeligheten bør nok folk ringe inn en bekymringsmelding. 

jo men hvordan de gjør det eller om de har det bra eller vondt det vet man jo ikke for en psykotisk er jo ikke veldig meddelsom.

Anonymkode: d5de8...7fa

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

jo men hvordan de gjør det eller om de har det bra eller vondt det vet man jo ikke for en psykotisk er jo ikke veldig meddelsom.

Anonymkode: d5de8...7fa

 

2 timer siden, Mina1 skrev:

Hvis de mister kontakt med virkeligheten bør nok folk ringe inn en bekymringsmelding. 

Jeg synes du gjør som alle folk gjør med psykotiske setter deg over personen fordi du tror du har mere virkelighetssans og det gjør alle vanlige mennesker men det kan gjerne være stikk motsatt tenk på det.

Anonymkode: d5de8...7fa

[Gjest Mina1]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg synes du gjør som alle folk gjør med psykotiske setter deg over personen fordi du tror du har mere virkelighetssans og det gjør alle vanlige mennesker men det kan gjerne være stikk motsatt tenk på det.

Anonymkode: d5de8...7fa

Jeg sier at hvis jeg ser at en person er helt ute av kontroll og er forvirret... vet selv ikke hvem hun / han er engang... Nå snakker jeg om en direkte forvirret psykotisk tilstand.. da bør man jo forsøke å få hjelp til personen. Jeg har faktisk ikke våget en eneste gang å blande meg inn i andre menneskers liv men jeg tenker at hvis en person er total forvirra så behøver jo vedkommende hjelp. 

Jeg har mitt eget å stri med . Sier ikke at jeg er bedre enn alle andre nei. Jeg har selv vært i en "nesten" psykotisk tilstand for 17 år tilbake. Og hadde ikke noen blandet seg inn i at jeg måtte ha hjelp så kunne jeg vært dø i dag. Så ille var det så jeg vet hva jeg prater om . 

[stjernestøv]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har de siste 2 ukene observert en tydelig psykotisk person rundt om i sentrum.

Skal man ringe purken eller bare la folk gå rundt til de blir bedre av seg selv?

Eller kan det være at det ser verre ut enn det er og dette er en som faktisk har et sted å bo og klarer å spise etc?

Skal man kun gripe inn ved åpenbar selvmordsfare?

Pleier ikke folk å bli til seg selv igjen etter en stund? Tenker om de har traumer eller inntatt for mye narko? 

 

Anonymkode: d5de8...7fa

Her vet jeg om to stk som går rundt psykotiske, det er jo deres valg. Tror ingen griper inn. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, stjernestøv skrev:

Her vet jeg om to stk som går rundt psykotiske, det er jo deres valg. 

Noen er så syke at de ikke vet sitt eget beste.

Anonymkode: 78b6c...feb

[stjernestøv]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Noen er så syke at de ikke vet sitt eget beste.

Anonymkode: 78b6c...feb

Ja, de har vært sånn i mange år. Har reagert på at ingen gjør noe, men men det er jo et fritt land.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er faktisk helt 100 % feil at folk opphøyer seg til dommer over hvem som er psykotiske. For det er faktisk veldig sjeldent at folk er helt svartnet og borte vekk. Jeg har bodd mange steder og folk kan være i dårlig forfatning i enkelte perioder men at noen er helt lost, det er ganske sjeldent. Jeg bor på et lite sted nå og her har det hendt at folk ringer politiet om at naboene støvsuger bilen på en søndag og blir politianmeldt for å bryte søndagsfreden.

Sånn kan folk ødelegge hele livet til uskyldige mennesker og anmelde for alt mulig fantasifostre og også gå rundt å beskylde folk som ikke er psykotiske for å være det, og få livet deres ødelagt med å pusse politiet og psykiatrien på folk. Det er kvalmt og nedrig og blande seg så mye oppi andres saker. Dessuten tror jeg ikke på at folk vet nok om en person til at de faktisk kan se om vedkommende er psykotisk eller vite hva personen driver med .Har dere tenkt over at folk som jobber med film og skuespill og musikk trenger å øve og også øve seg på vanlige folk?

Og i tillegg kan jeg bare si - det er en helt annen ting om det er fare for liv og fare - fordi en suicidal det er en helt annen sak. 

Da bør man alltid gripe inn syns jeg. 

Men om vanlige folks regler skulle gjelde måtte jeg nok anmeldt og fått lagt inn hele nabolaget mitt her jeg bor nå.

 

Anonymkode: d5de8...7fa

[stjernestøv]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns det er faktisk helt 100 % feil at folk opphøyer seg til dommer over hvem som er psykotiske. For det er faktisk veldig sjeldent at folk er helt svartnet og borte vekk. Jeg har bodd mange steder og folk kan være i dårlig forfatning i enkelte perioder men at noen er helt lost, det er ganske sjeldent. Jeg bor på et lite sted nå og her har det hendt at folk ringer politiet om at naboene støvsuger bilen på en søndag og blir politianmeldt for å bryte søndagsfreden.

Sånn kan folk ødelegge hele livet til uskyldige mennesker og anmelde for alt mulig fantasifostre og også gå rundt å beskylde folk som ikke er psykotiske for å være det, og få livet deres ødelagt med å pusse politiet og psykiatrien på folk. Det er kvalmt og nedrig og blande seg så mye oppi andres saker. Dessuten tror jeg ikke på at folk vet nok om en person til at de faktisk kan se om vedkommende er psykotisk eller vite hva personen driver med .Har dere tenkt over at folk som jobber med film og skuespill og musikk trenger å øve og også øve seg på vanlige folk?

Og i tillegg kan jeg bare si - det er en helt annen ting om det er fare for liv og fare - fordi en suicidal det er en helt annen sak. 

Da bør man alltid gripe inn syns jeg. 

Men om vanlige folks regler skulle gjelde måtte jeg nok anmeldt og fått lagt inn hele nabolaget mitt her jeg bor nå.

 

Anonymkode: d5de8...7fa

Det er mye sannhet i det du skriver her, vi vet ikke alt om slike personer. Og mange snakker høyt selv om ingen tilsynelatende er der f.eks. 

[Gjest Mina1]

Jeg må si at en merker det hvis en person har "ramlet" såpass mye at man må gripe inn. Jeg kan henvise til en situasjon som skjedde da jeg var 23 år. Nå er jeg 40 , og har aldri kommet dit tilbake dit i psykoseland igjen. Heldigvis for det!!!!!!. . Da var det helt merkbart at jeg var bortimot "psykotisk". Det som skjedde var at jeg ikke var med i virkeligheten på mange sett. Jeg trodde at jeg var døden nær, uten at noen leger hadde sagt at jeg var det. Begynte å prate om alt mulig innen det. Men det var lettest å se for de nærmeste.Men hvis noen pratet med meg så merket de jo at jeg var helt på styr..... Men det var de nærmeste som bidro til at jeg søkte hjelp. Noen ganger var jeg ikke samarbeidsvillig i det hele tatt. Og fikk klar beskjed fra sykehuset at jeg måtte innlegges etter at pårørende hadde ringt. 

Jeg skammet meg over dette i lang tid i etterkant, men nå har jeg kommet over det. Skjellte til og med ut min egen familie underveis.Men nå forstår jeg at de ville jo bare mitt beste. Skammer meg ikke lenger. Det er noe som kan skje alle og enhver. 

Endret 7. september 2017 av Mina1

[AnonymBruker]

4 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg må si at en merker det hvis en person har "ramlet" såpass mye at man må gripe inn. Jeg kan henvise til en situasjon som skjedde da jeg var 23 år. Nå er jeg 40 , og har aldri kommet dit tilbake dit i psykoseland igjen. Heldigvis for det!!!!!!. . Da var det helt merkbart at jeg var bortimot "psykotisk". Det som skjedde var at jeg ikke var med i virkeligheten på mange sett. Jeg trodde at jeg var døden nær, uten at noen leger hadde sagt at jeg var det. Begynte å prate om alt mulig innen det. Men det var lettest å se for de nærmeste.Men hvis noen pratet med meg så merket de jo at jeg var helt på styr..... Men det var de nærmeste som bidro til at jeg søkte hjelp. Noen ganger var jeg ikke samarbeidsvillig i det hele tatt. Og fikk klar beskjed fra sykehuset at jeg måtte innlegges etter at pårørende hadde ringt. 

Jeg skammet meg over dette i lang tid i etterkant, men nå har jeg kommet over det. Skjellte til og med ut min egen familie underveis.Men nå forstår jeg at de ville jo bare mitt beste. Skammer meg ikke lenger. Det er noe som kan skje alle og enhver. 

Det er veldig vanlig å skamme seg over å bli syk og psykotisk og "gal" for kulturen vår sanksjonerer slikt, og også er det vanlig at de som blir mobbet er de som skammer seg, for de lærer at gruppens verdier og mobberene sine går over de sine egne som individ, det samme gjelder for de som blir voldtatt, fordi overgriperen vinner kampen så virker det tilsynelatende også som han vinner sannheten til offeret. Men slikt er forbigående når man får tid til å være alene med seg selv og finne sin egen sannhet. For alt er bare snudd på hodet, og offeret sin virkelighetsoppfatning er egentlig i moralsk uriktige situasjoner den mer riktig som oftest. Om hun ikke har ødelagt livet til alle mobbere og voldtektsmenn og hele kulturen i landet sitt og de alle er plassert på en øde øy for å nukes eller noe da.

Anonymkode: d5de8...7fa

[påskelilje]

I vår oppdaget jeg ei dame som gikk uti veibanen, helt i sin egen verden. Jeg og en annen fikk ringt ambulanse og politi, og vi passet på henne (gikk etter henne) til politiet kom. Hadde vi ikke gjort det, hadde hun trolig blitt påkjørt.

[Gjest Mina1]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig vanlig å skamme seg over å bli syk og psykotisk og "gal" for kulturen vår sanksjonerer slikt, og også er det vanlig at de som blir mobbet er de som skammer seg, for de lærer at gruppens verdier og mobberene sine går over de sine egne som individ, det samme gjelder for de som blir voldtatt, fordi overgriperen vinner kampen så virker det tilsynelatende også som han vinner sannheten til offeret. Men slikt er forbigående når man får tid til å være alene med seg selv og finne sin egen sannhet. For alt er bare snudd på hodet, og offeret sin virkelighetsoppfatning er egentlig i moralsk uriktige situasjoner den mer riktig som oftest. Om hun ikke har ødelagt livet til alle mobbere og voldtektsmenn og hele kulturen i landet sitt og de alle er plassert på en øde øy for å nukes eller noe da.

Anonymkode: d5de8...7fa

Jeg skammet meg i etterkant. Jeg kom over det etterhvert. Men problemet var å møte igjen en del av de som hadde sett meg så psykisk syk. 

Jeg ble så rasende på noen av de. Noen ble jeg ikke sinna på i hele tatt. Men noen ble jeg ganske skuffet og sint på. Men det gikk over. Jeg forstår i dag at de gjorde bare alt for å hjelpe meg.

Jeg ble suicidal. Og måtte ha hjelp. Jeg ville ikke ha det men hadde jeg ikke fått det så hadde det vært usikkert om jeg hadde sittet her i dag. Jeg har aldri blitt suicidal igjen siden. Det er 17 år siden nå. Men skremmende. Tenker også på familien min. Forstår jo nå at dette var nok ekstremt tøfft for dem. 

Jeg kan fortelle hvordan det opplevdes å være i en nesten psykose. Jeg levde i min egen verden. Tolket alt på utsiden som om folk visste at jeg var døden nær. Jeg trodde det etter en hard hodevirus etter en fødsel. Jeg gikk inn i en tilstand at jeg trodde jeg skulle dø. Trodde til og med at lyder jeg hørte var folk som bar en kiste klar til meg utenfor døren. Jeg levde meg inn i en uvirkelig verden. Det var så vondt at jeg forsøkte å ta mitt liv i redsel for døden. Høres sykt ut men sånn var det. Ble fortere frisk enn jeg trodde men de måtte kutte medisinen. Den gjorde meg sykere. Legene følte at jeg var god på egenterapi og skriving. Og at det var det som skulle til for å bli frisk. Jeg drev tilslutt med det og ble frisk igjen. Siden har jeg aldri opplevd noe slikt igjen. Heldigvis !.

[AnonymBruker]

Jeg har gått rundt psykotisk. Ingen grep inn. Kanskje jeg hadde blitt fortere frisk. Det var ikke noe særlig.

Anonymkode: 850d3...830

[stjernestøv]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått rundt psykotisk. Ingen grep inn. Kanskje jeg hadde blitt fortere frisk. Det var ikke noe særlig.

Anonymkode: 850d3...830

De på modum mente jeg hadde vært psykotisk, når jeg fortalte om hvordan jeg hadde vært. Men psykolog på familiekontoret og sykepleier fra dagsenteret hadde jo kontakt med meg, og mente jeg ikke var psykotisk. Ingen i familien reagerte heller, jeg vekslet mellom sofaen og sengen i et år. På modum kalte de det omsorgssvikt, men jeg mente jo ikke jeg var psykotisk. Det er et vanskelig tema i grunn med så mange ulike synspunkter,det er vel ikke alltid så lett å se om noen er psykotisk? Kanskje ingen visste om deg?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om de kjente til meg Stjernestøv. Første gangen. Men andre gangen så hadde jeg sambo, og stod på kjøkkenet å skrek til gud. jaja, jeg var kanskje god på å bortforklare meg. Men jeg gikk lenge, med vrangforestillinger uten att noen tok kontakt med instanser.

Anonymkode: 850d3...830