Hvorfor?

[aa-k-j]

Hei. Har merket noe jeg synes er litt rart. Jo mer oppfølging jeg får jo dårligere og stresset blir jeg. Har tidligere hatt endel oppfølging noe som ikke gikk særlig bra. Jeg liker ro rundt meg, men kan også være sosial. Jeg er en engstelig og forsiktig person som ikke gjør noe uten å må planlegge ting først. Er også forsiktig med å fortelle ting til andre (bl.a pga erfaringer) og sliter noe med kommunikasjon. DPS mente først jeg har blandet pf med ustabile og umodne trekk, men det viser seg at det har skjedd en feil under utredningen så diagnosen kan være feil. Jeg liker ikke oppmerksomhet, vil ha orden i ting (uorden innebærer usikkerhet), liker dårlig uventede hendelser og er mye usikker på meg selv. Mye oppfølging gjør meg bare mer utrygg og usikker samt opplever det som stress og det har ingenting å si selv om jeg vil ha oppfølgingen. Blir samme resultat. Men hvorfor er det slik at jo tettere oppfølging jo verre blir det? Er vel ikke vanlig det? Jeg er forøvrig ikke alene om å ha merket det om meg. 

[yellow ledbetter]

Jeg gjetter selvsagt, men kan det være fordi du må forholde deg til det som er vanskelig og ikke kan fortrenge i samme grad som ellers? Jeg er i alle fall sånn at jeg legger lokk på ting og prøver å la være å forholde meg til dem så langt det går, med mindre det er noe jeg er motivert for eller i stand til å jobbe med. Og når du får det rett i trynet, så er det ikke rart at du blir dårlig. Men det er forhåpentligvis forbigående.

[emilie321]

Jeg sliter også hvis det blir for mye oppfølging. I terapi-timen så bruker jeg så mye krefter, også etter timen. Ikke bare samme dag, men også de neste 4-5 dagene. Jobber mye rundt det vi har pratet om, det tar på. Da jeg begynte på ny med terapi for ett år siden så hadde jeg time to ganger i uka, deretter en gang i uka. I tillegg til dette så går jeg en gang i måneden hos fastlegen (han ville gjerne se meg så ofte) Oppå dette så har jeg litt å gjøre ang et verv jeg har. Så skal jeg både trene og gjerne være litt sosial. 

Jeg trenger dessuten mye ro (lite inntrykk) 

Skjønner deg godt hvis du blir dårligere hvis det blir for mye oppfølging. Kan du prate med behandler om dette? Sikkert ikke første gangen de hører dette.

[aa-k-j]

1 time siden, yellow ledbetter skrev:

Jeg gjetter selvsagt, men kan det være fordi du må forholde deg til det som er vanskelig og ikke kan fortrenge i samme grad som ellers? Jeg er i alle fall sånn at jeg legger lokk på ting og prøver å la være å forholde meg til dem så langt det går, med mindre det er noe jeg er motivert for eller i stand til å jobbe med. Og når du får det rett i trynet, så er det ikke rart at du blir dårlig. Men det er forhåpentligvis forbigående.

Har dessverre opplevd å i for liten grad kunne påvirke oppfølgingen og hvordan den er tilpasset mine behov. Har tidligere hatt oppfølging jeg verken ville ha eller trengte, men de ansvarlige var for skråsikre på det var det rette. Flyttet heldigvis derfra. Fikk for tett oppfølging under attføring også gang på gang selv om jeg sa det ikke fungerte for meg. Fikk valget mellom tett og bred oppfølging eller klare meg selv uten hjelp fra de. Trengte en mellomting, men var håpløst å få de til å forstå. Ble dessverre ufør. Det bare gjentar seg. Andre bestemmer og jeg må bare henge på som en annen tilhenger. Er iallfall slik det oppleves for meg. Oppfølgningen fikk jeg pga psyken og psyken ble verre jo mer oppfølging jeg fikk. Er nok derfor jeg er blitt mer utrygg og har vanskeligheter med å fortelle om ting. Er nok redd det skal skje igjen. 

[aa-k-j]

35 minutter siden, emilie321 skrev:

Jeg sliter også hvis det blir for mye oppfølging. I terapi-timen så bruker jeg så mye krefter, også etter timen. Ikke bare samme dag, men også de neste 4-5 dagene. Jobber mye rundt det vi har pratet om, det tar på. Da jeg begynte på ny med terapi for ett år siden så hadde jeg time to ganger i uka, deretter en gang i uka. I tillegg til dette så går jeg en gang i måneden hos fastlegen (han ville gjerne se meg så ofte) Oppå dette så har jeg litt å gjøre ang et verv jeg har. Så skal jeg både trene og gjerne være litt sosial. 

Jeg trenger dessuten mye ro (lite inntrykk) 

Skjønner deg godt hvis du blir dårligere hvis det blir for mye oppfølging. Kan du prate med behandler om dette? Sikkert ikke første gangen de hører dette.

Jeg har bare fastlegen og hjemmesykepleie nå. Hjemmesykepleie valgte jeg selv for en gangs skyld. Men ja fastlegen skal få beskjed. Var på møte med psykisk helsetjeneste i kommunen hvor jeg har hatt samtaler med psykepleier tidligere og lederen hadde selv merket at jo flere aktører i oppfølgingen/behandling jo verre ble det for meg. Så må nok si fra til fastlegen om det. 

[aa-k-j]

Men er godt å vite jeg ikke er alene om å ha det slik. 

[yellow ledbetter]

2 timer siden, aa-k-j skrev:

Har dessverre opplevd å i for liten grad kunne påvirke oppfølgingen og hvordan den er tilpasset mine behov. Har tidligere hatt oppfølging jeg verken ville ha eller trengte, men de ansvarlige var for skråsikre på det var det rette. Flyttet heldigvis derfra. Fikk for tett oppfølging under attføring også gang på gang selv om jeg sa det ikke fungerte for meg. Fikk valget mellom tett og bred oppfølging eller klare meg selv uten hjelp fra de. Trengte en mellomting, men var håpløst å få de til å forstå. Ble dessverre ufør. Det bare gjentar seg. Andre bestemmer og jeg må bare henge på som en annen tilhenger. Er iallfall slik det oppleves for meg. Oppfølgningen fikk jeg pga psyken og psyken ble verre jo mer oppfølging jeg fikk. Er nok derfor jeg er blitt mer utrygg og har vanskeligheter med å fortelle om ting. Er nok redd det skal skje igjen. 

Det er jo veldig forståelig. Synd å bli misforstått og overkjørt sånn. Det er vel dessverre ikke så uvanlig heller.

[aa-k-j]

2 timer siden, yellow ledbetter skrev:

Det er jo veldig forståelig. Synd å bli misforstått og overkjørt sånn. Det er vel dessverre ikke så uvanlig heller.

Nei tror heller ikke det så uvanlig. Når det skal tilbys oppfølging så burde spørsmålet om hva brukeren selv ønsker og føler h*n trenger være sentralt. Så langt har ingen spurt meg noe jeg ikke synes er greit. Er liksom brukeren som skal være i fokus. Trodde jeg iallfall. 

[stjernestøv]

44 minutter siden, aa-k-j skrev:

Nei tror heller ikke det så uvanlig. Når det skal tilbys oppfølging så burde spørsmålet om hva brukeren selv ønsker og føler h*n trenger være sentralt. Så langt har ingen spurt meg noe jeg ikke synes er greit. Er liksom brukeren som skal være i fokus. Trodde jeg iallfall. 

Det er brukeren som skal være i fokus og brukerens behov, men jeg gikk til ei to ganger i uka en periode. Syns det var for lite jeg,men jeg boblet jo over på den tiden og var så oppslukt i henne. Det var ikke sunt. 

[FGT]

10 timer siden, aa-k-j skrev:

tHei. Har merket noe jeg synes er litt rart. Jo mer oppfølging jeg får jo dårligere og stresset blir jeg. Har tidligere hatt endel oppfølging noe som ikke gikk særlig bra. Jeg liker ro rundt meg, men kan også være sosial. Jeg er en engstelig og forsiktig person som ikke gjør noe uten å må planlegge ting først. Er også forsiktig med å fortelle ting til andre (bl.a pga erfaringer) og sliter noe med kommunikasjon. DPS mente først jeg har blandet pf med ustabile og umodne trekk, men det viser seg at det har skjedd en feil under utredningen så diagnosen kan være feil. Jeg liker ikke oppmerksomhet, vil ha orden i ting (uorden innebærer usikkerhet), liker dårlig uventede hendelser og er mye usikker på meg selv. Mye oppfølging gjør meg bare mer utrygg og usikker samt opplever det som stress og det har ingenting å si selv om jeg vil ha oppfølgingen. Blir samme resultat. Men hvorfor er det slik at jo tettere oppfølging jo verre blir det? Er vel ikke vanlig det? Jeg er forøvrig ikke alene om å ha merket det om meg. 

For en del år siden fikk jeg også diagnosen "blandet PF" men senere ble den fjernet. Det er ikke noe som heter Bl. PF. Men på den tiden var DPS mindre oppdatert på nevrobiologiske  tilstander også.

Endret 11. september 2017 av FGT