Paranoia, narsissistisk, emosjonell ustabil forstyrrelse?

[Trine]

På 14.9.2017 den 12.15, BamseLiten skrev:

Men nytter det å protestere når diagnosen også sier at man ikke selv ser feilene? 

Og uansett. Man kunne satt en kombinasjon av andre diagnoser som ville vert mindre ødeleggende enn denne. 

Nei, jeg vet ikke. Men jeg ville ihvertfall ha bedt om en grundig forklaring. Kanskje også sagt at andre mennesker ikke forstår hvordan du kan ha fått den diagnosen. Jeg er ganske vár på sånne personer og ut ifra det du har skrevet her på dol så hadde jeg aldri mistenkt en sånn diagnose.

[Gjest Kanuttius]

10 timer siden, Trine skrev:

Nei, jeg vet ikke. Men jeg ville ihvertfall ha bedt om en grundig forklaring. Kanskje også sagt at andre mennesker ikke forstår hvordan du kan ha fått den diagnosen. Jeg er ganske vár på sånne personer og ut ifra det du har skrevet her på dol så hadde jeg aldri mistenkt en sånn diagnose.

Takk Trine. Uten deg og andre her på din hadde jeg ikke klart meg denne tiden ❤

Jeg skal be om henvisning til ny behandler denne uka. Tar med meg en sykepleier som kjenner meg litt, hun vet ikke diagnosen men hun ville se til at jeg fikk mine pasientrettigheter i fht at man skal ha ny behandler om kjemien er dårlig osv. Er evig takknemlig for henne. 

[Trine]

10 timer siden, BamseLiten skrev:

Takk Trine. Uten deg og andre her på din hadde jeg ikke klart meg denne tiden ❤

Jeg skal be om henvisning til ny behandler denne uka. Tar med meg en sykepleier som kjenner meg litt, hun vet ikke diagnosen men hun ville se til at jeg fikk mine pasientrettigheter i fht at man skal ha ny behandler om kjemien er dårlig osv. Er evig takknemlig for henne. 

<3

Godt du har sykepleieren til å hjelpe deg. Håper du får en ny behandler.

[umakenverdt]

På 13.9.2017 den 22.30, Trine skrev:

Nei, absolutt ikke. Jeg burde også klare å ikke sabotere for meg selv, men jeg gjør det for det. Men jeg er visst ikke et dårlig menneske selv om jeg saboterer for meg selv og noen ganger også gjør det litt vanskelig for de rundt meg. Jeg er bare satt sammen på en litt annen måte enn normalen.

Mye inne på aksept igjen i behandlingen nå. Akseptere at jeg trenger annet enn andre en del ganger. Det er lov. Viktig å sette grenser mellom seg selv og andre, at det ikke går inn i hverandre. Jeg er en egen person som må ha lov til å ha egne behov. Vanskelig det der, så vanskelig

[umakenverdt]

På 14.9.2017 den 10.34, Underbar skrev:

Har vært mange gode svar her, men jeg føler for å si noe som gjelder omtrent alle psykisk syke, inkl meg:

Vi er eksperter på å sabotere oss selv. 

Takk for at du skriver det!! Dette har jeg skammet meg så fryktelig over og ikke turt å formulere så direkte. At selv om jeg vet hva som hadde vært bra for meg i noen situasjoner, så klarer jeg det ikke når jeg trenger det som mest. Jobbe med å akseptere at det er en del av problemet. Ikke bare mangel på kunnskap som gjør at man sliter. Vi er ingen datamaskin, men gjør mye feil.

[Trine]

2 timer siden, umakenverdt skrev:

Mye inne på aksept igjen i behandlingen nå. Akseptere at jeg trenger annet enn andre en del ganger. Det er lov. Viktig å sette grenser mellom seg selv og andre, at det ikke går inn i hverandre. Jeg er en egen person som må ha lov til å ha egne behov. Vanskelig det der, så vanskelig

Ja visst er det vanskelig. Jeg har gått hele livet og trodd at livet skal være et helvete. Nå blir jeg helt satt ut av at både NAV og helsevesenet mener at livet ikke skal være et helvete. At jeg har rett til å være den jeg er, med de utfordringene jeg har, og at det ikke skal stilles større krav til meg enn hva jeg kan leve med. Og oppi det hele skal jeg få hjelp med ting jeg sliter med i hverdagen. Er jo nesten litt skummelt, hvorfor skal jeg få hjelp liksom? Er det ikke meningen at jeg skal slite med mine ting, alene? Kan jeg virkelig få lov til å være den jeg er? Det er ikke alltid jeg kan det, i alle sosiale situasjoner må jeg late som. Men jeg kan altså få velge selv hvor mye jeg orker å late som. Helt utrolig!

[umakenverdt]

23 timer siden, Trine skrev:

Ja visst er det vanskelig. Jeg har gått hele livet og trodd at livet skal være et helvete. Nå blir jeg helt satt ut av at både NAV og helsevesenet mener at livet ikke skal være et helvete. At jeg har rett til å være den jeg er, med de utfordringene jeg har, og at det ikke skal stilles større krav til meg enn hva jeg kan leve med. Og oppi det hele skal jeg få hjelp med ting jeg sliter med i hverdagen. Er jo nesten litt skummelt, hvorfor skal jeg få hjelp liksom? Er det ikke meningen at jeg skal slite med mine ting, alene? Kan jeg virkelig få lov til å være den jeg er? Det er ikke alltid jeg kan det, i alle sosiale situasjoner må jeg late som. Men jeg kan altså få velge selv hvor mye jeg orker å late som. Helt utrolig!

Det var vel først her på forumet jeg forsto at ikke alle tenkte slik jeg har tenkt hele livet  At målet ikke er å henge fast i livet koste hva det koste vil. Jeg kjenner meg igjen i tankene dine her, og jobber med en viss aksept for den jeg er.