Noen som har erfaring?

[Gondor]

11 timer siden, frosken skrev:

Jeg tenker at det faktisk er slik det fungerer. At man tar ansvar for det man kan ta ansvar for. Slik jeg ser det, så er ikke du sykere enn at du kan inngå forpliktende avtaler om behandling. 

Det er ikke helt sånn frosken. Jeg skriver i mitt innledene innlegg at jeg kommer i et helt annet og like bestemt modus. Dette er et stort problem for meg og derfor har jeg nå bedt om hjelp for å komme inn på rett spor.

[XbellaX]

6 minutter siden, Gondor skrev:

Ja det er det selvfølgelig. Men mitt poeng, for å komme tilbake til mitt inledende innlegg, er at noe skjer inni meg og jeg begynner å gi blaffen eller i verste fall slutter. Dette vil jeg ha en stopp på. Det å innrømme at jeg er avhengig av medisiner for å fungere er vanskelig å svelge, selv om jeg vet jeg har det best når jeg tar mine medisiner. Nå har jeg fått time hos psykiateren om to uker, kun for å diskutere dette. Jeg tror det er vanskelig for mange å forstå at det går an å forandre innstilling til de grader.

 

Nei, det er ikke så vanskelig å forstå at du strever og må forholde deg til en kontinuerlig ambivalens Gondor, men jeg reagerte på den talen du holdt om veltilpassede borgere - den synes jeg var malplassert i ditt tilfelle. 

[Gondor]

12 timer siden, XbellaX skrev:

Jeg synes du sporer av. Om du ikke vil ta medisiner eller synes du funger strålende uten er det jo bare å la være å ta dem?

Ja jeg tok av skikkelig i det ene innlegget mitt. Men hvis du leser det opprinnelige innlegget mitt skjønner du hvor jeg står. Jeg er nøye med medisininntak nå fordi jeg vet det er til mitt beste, men jeg trenger hjelp, en ny gjennomgang for å fortsette den gode trenden. Jeg stoler ikke på meg selv.

Når jeg er flink med medisiner forsvinner nesten alle symptomene, men jeg mister også noe på veien. Det er det mange som føler. Ikke bare jeg.

[Gondor]

1 minutt siden, XbellaX skrev:

Nei, det er ikke så vanskelig å forstå at du strever og må forholde deg til en kontinuerlig ambivalens Gondor, men jeg reagerte på den talen du holdt om veltilpassede borgere - den synes jeg var malplassert i ditt tilfelle. 

Ja jeg kan være enig i det når jeg leser det nå. Tok av litt i går og fjernet meg fra mitt opprinnelige innlegg. Lot meg rive med av meg selv og ble litt hissig.

Takk for at du forstår min ambivalens! Jeg går jo ikke aktivt inn for å ha dette problemet. Tvert imot vil jeg rette opp i det og søker nå hjelp.

[XbellaX]

8 minutter siden, Gondor skrev:

Ja jeg tok av skikkelig i det ene innlegget mitt. Men hvis du leser det opprinnelige innlegget mitt skjønner du hvor jeg står. Jeg er nøye med medisininntak nå fordi jeg vet det er til mitt beste, men jeg trenger hjelp, en ny gjennomgang for å fortsette den gode trenden. Jeg stoler ikke på meg selv.

Når jeg er flink med medisiner forsvinner nesten alle symptomene, men jeg mister også noe på veien. Det er det mange som føler. Ikke bare jeg.

Det er jeg enig i, mange opplever denne avflatningen, trolig vil du også kalle andre mennesker som ikke har din lidelse avflatet -fordi vi ikke har de ganske sterke innlevelsene og "voldsomhetene", kanskje må du justere litt på hva begrepene "avflatet" og normal - skal innebære i forhold til hva du er vant med. Gikk du på BPkurs tidligere? 

Å få en hjelper til å støtte deg på medisiner slik at du unngår komme inn i feil spor synes jeg høres vettugt ut. 

Endret 21. september 2017 av XbellaX

[frosken]

14 minutter siden, Gondor skrev:

Det er ikke helt sånn frosken. Jeg skriver i mitt innledene innlegg at jeg kommer i et helt annet og like bestemt modus. Dette er et stort problem for meg og derfor har jeg nå bedt om hjelp for å komme inn på rett spor.

Det går an å ta grunnleggende bestemmelser som man forholder seg til. Du kan bestemme deg for ikke å rote med doseringen av medisinene. Dersom du så skulle ønske endringer av dosering, så kan du pålegge deg at det aldri er noe som skal gjøres før du har drøftet dette med enten psykiater eller fastlege. 

Du lurer deg selv dersom du mener at dette ikke er mulig. 

En helt annen sak, er at du selvfølgelig kan ha nytte av ulike former for hjelp. Men vet du hva du vil ha hjelp til fra en psykisk helsearbeider? Jeg synes det er tullete om hjelpen skal bestå i å være barnepike for deg og medisinene dine. 

[Gondor]

4 minutter siden, XbellaX skrev:

Det er jeg enig i, mange opplever denne avflatningen, trolig vil du også kalle andre mennesker som ikke har din lidelse avflatet -fordi vi ikke har de ganske sterke innlevelsene og "voldsomhetene", kanskje må du justere litt på hva begrepene "avflatet" / vs normalskal innebære i forhold til hva du er vant med. Gikk du på BPkurs tidligere? 

Å få en hjelper til å støtte deg på medisiner slik at du unngår komme inn i feil spor synes jeg høres vettugt ut. 

Jeg har vært på et BP-kurs for mange, mange år siden og jeg husker ingenting. Kanskje et nytt kurs hadde vært på sin plass? Jeg kunne godt tenke meg å møte likesinnede for å diskutere utfordringer. Jeg har to bøker om bipolar lidelse og jeg holder på med den andre nå.

[Gondor]

5 minutter siden, frosken skrev:

Det går an å ta grunnleggende bestemmelser som man forholder seg til. Du kan bestemme deg for ikke å rote med doseringen av medisinene. Dersom du så skulle ønske endringer av dosering, så kan du pålegge deg at det aldri er noe som skal gjøres før du har drøftet dette med enten psykiater eller fastlege. 

Du lurer deg selv dersom du mener at dette ikke er mulig. 

En helt annen sak, er at du selvfølgelig kan ha nytte av ulike former for hjelp. Men vet du hva du vil ha hjelp til fra en psykisk helsearbeider? Jeg synes det er tullete om hjelpen skal bestå i å være barnepike for deg og medisinene dine. 

Nei, jeg vet ikke hva slags hjelp jeg kan få av en psykisk hjelpearbeider. Samtaler kanskje?