Fleip eller mobbing?

[AnonymBruker]

Det har alltid vært en lett fleipet tone på min arbeidsplass. Det er ikke noe jeg har hatt problemer med.

Men noe er endret. Jeg er usikker. Trekker meg for meg selv. Redd for å si noe. Mistrives på jobb, og føler meg mobbet.

Men hvordan kan jeg vite om det som blir sagt er fleip eller mobbing? Jeg vet det er lett å feiltolke når man er deprimert.

Anonymkode: f0661...955

[Caprioli]

Noen spørsmål du kan tenke over, og om du vil også si noe om her :-)

Har du noen på arbeidsplassen du stoler på, som du kan få hjelp til å vurdere situasjonen sammen med?

Klarer du å se om det du blir "utsatt for" er det samme eller annerledes enn det kollegene dine blir utsatt for? Altså om du blir behandlet på en annen måte.

Oppleves det du blir "utsatt for" som systematisk eller tilfeldig?

Er temaene som det "tøyses med" personlige for deg, eller mer upersonlige? Eksempelvis - tøyser de med utseendet ditt eller mer som at matpakken din alltid er litt kjedelig.

[AnonymBruker]

1 time siden, Caprioli skrev:

Noen spørsmål du kan tenke over, og om du vil også si noe om her :-)

Har du noen på arbeidsplassen du stoler på, som du kan få hjelp til å vurdere situasjonen sammen med?

Klarer du å se om det du blir "utsatt for" er det samme eller annerledes enn det kollegene dine blir utsatt for? Altså om du blir behandlet på en annen måte.

Oppleves det du blir "utsatt for" som systematisk eller tilfeldig?

Er temaene som det "tøyses med" personlige for deg, eller mer upersonlige? Eksempelvis - tøyser de med utseendet ditt eller mer som at matpakken din alltid er litt kjedelig.

Jeg har ingen nå lenger.

Jeg føler det er annerledes.

systematisk.

personlig.

Anonymkode: f0661...955

[Caprioli]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen nå lenger.

Jeg føler det er annerledes.

systematisk.

personlig.

Anonymkode: f0661...955

Med forbehold om at du nok ikke er helt objektiv i din analyse, så synes jeg dette kan høres ut som mobbing eller noe som grenser opp mot det.

Men her må jeg spørre - Har du erfaring med lignende fra tidligere? Enten fra skole, familie, vennegjeng, jobb eller annet? Dessverre så er ens disponibelitet for mobbing noe som ofte henger med, selv om det på langt nær er slik i alle tilfeller. Beklager om dette er sårt å tenke/svare på.

Dessverre så er det jo slik med mobbing at den det går utover helt naturlig vil trekke seg tilbake/distansere seg/passivisere seg. Og dette gjør offeret enda enklere å angripe. En ond sirkel.

Med alle mulige forbehold, i og med at min kjennskap til saken er begrenset til noen få setninger du har skrevet her.

Har du noen, familie/venner/behandler (fastlege, psykolog, ...), som du kan ta det opp med?

Mvh. Caprioli

 

[Fionys]

Dette burde du ta opp med sjefen din uansett om det bare er fleiping. Så lenge du ikke synes det er greit og føler det ubehagelig så er det ikke greit. Ta det opp og forklar situasjonen.

[Misantrop]

Det høres ikke greit ut. Det virker som du selv har reflektert over hvordan depresjonen endrer på din oppfatning av situasjonen. Selv blir jeg ekstremt paranoid under depresjon, og velger å isolere meg så langt det er mulig, så jeg forstår godt hvordan du har det. Det er slik depresjoner kan ødelegge jobb og studier og andre sosiale arenaer for mange desverre. Har du en behandler du kan snakke med? Kan du snakke med fastlegen din om depresjonen? Er enig i at du bør ta det opp med sjefen eller HMS-ansvarlig på jobben. Det er ikke noen god følelse å gå på jobben med!

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke ta det opp med noen på jobb. Prøver å overbevise meg selv om at det bare er fleip. At det er jeg som er overfølsom for tiden. Mulig det er begge deler.

Anonymkode: f0661...955

[AnonymBruker]

Man kan undres hvorfor noen blir lærere. Jobber du som lærer. Der blåser det hardt nå tror jeg.

Anonymkode: 00fc3...bf2

[yellow ledbetter]

Veldig ugrei situasjon. Noen har en veldig ondskapsfull type humor. Eller jeg oppfatter det sånn, siden jeg er av den hårsåre og nærtagende typen. Men uansett, det må være lov å være nærtagende, og jeg synes ærlig talt at det går an å ta hensyn til hvordan en fleiper med andre også, når det er folk som åpenbart tar seg nær av det. Jeg synes du skal si fra. Spørre dem hva de egentlig mener. Lettere sagt enn gjort, sikkert, men alt er jo bedre enn å gå rundt og være usikker og redd.

[AnonymBruker]

Jeg tror bare man må gå til politiet konsekvent når det er det minste ting.

Det blir et mere og mere underlig samfunn vi alle blir mere og mere en del av føler jeg og det er ikke mange reaksjonsmuligheter man har.

Anonymkode: 00fc3...bf2

[laban]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man kan undres hvorfor noen blir lærere. Jobber du som lærer. Der blåser det hardt nå tror jeg.

Anonymkode: 00fc3...bf2

På hvilken måte da? Er det mer mobbing mellom lærerkolleger (tråden handler jo om tonen og humoren arbeidskolleger imellom) enn i andre bransjer?

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror bare man må gå til politiet konsekvent når det er den minste ting.

Pga. drøy humor på arbeidsplassen?

[yellow ledbetter]

Jeg har grublet litt mer på denne problemstillingen, og er ikke det å utsette noen for en type humor som vedkommende opplever som sårende og ubehagelig også en form for mobbing? Selvsagt hvis de som gjør det vet hvordan han eller hun opplever det. Ofte handler det jo om uvitenhet og ulikheter i måten å kommunisere på, men jeg mener faktisk at det er mobbing eller i alle fall utrolig dårlig gjort å bevisst ha det moro på andres bekostning når de åpenbart opplever det som vanskelig. Det er jo sånt en ofte ser blant unger (særlig gutter) som knuffer og dytter. Noen bare ler og knuffer tilbake, men de som blir redde eller lei seg må få være i fred.

[frosken]

På ‎13‎.‎10‎.‎2017 den 14.36, AnonymBruker skrev:

Det har alltid vært en lett fleipet tone på min arbeidsplass. Det er ikke noe jeg har hatt problemer med.

Men noe er endret. Jeg er usikker. Trekker meg for meg selv. Redd for å si noe. Mistrives på jobb, og føler meg mobbet.

Men hvordan kan jeg vite om det som blir sagt er fleip eller mobbing? Jeg vet det er lett å feiltolke når man er deprimert.

Anonymkode: f0661...955

Jeg kan ikke se at du har gitt tilstrekkelig informasjon til at andre på noen måte kan konkludere at dette er mobbing. Det du skriver handler jo mest om dine følelser, og de er vel ikke så forskjellige på jobb og andre steder? For meg bærer innlegget ditt preg av at depresjonen snakker. 

 

[AnonymBruker]

På 15. oktober 2017 den 13.25, frosken skrev:

Jeg kan ikke se at du har gitt tilstrekkelig informasjon til at andre på noen måte kan konkludere at dette er mobbing. Det du skriver handler jo mest om dine følelser, og de er vel ikke så forskjellige på jobb og andre steder? For meg bærer innlegget ditt preg av at depresjonen snakker. 

 

Jeg tror det er begge deler. Men depresjonen gjør nok at jeg reagerer lettere og har vanskeligere for å riste av meg det som det kan ligge litt mer bak. Jeg kan godt leve med en fleipet tone så lenge det ikke ligger noe bak. Nå gjør det meg bare usikker.

Anonymkode: f0661...955

[yellow ledbetter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det er begge deler. Men depresjonen gjør nok at jeg reagerer lettere og har vanskeligere for å riste av meg det som det kan ligge litt mer bak. Jeg kan godt leve med en fleipet tone så lenge det ikke ligger noe bak. Nå gjør det meg bare usikker.

Anonymkode: f0661...955

Men tør du å si det til dem? At du er litt sliten og nærtagende for tida og ikke orker så masse tull og fleiping? Det er selvsagt ikke lett å si sånt til hvem som helst, men om du klarer det så er jo det en løsning. Er det okei folk du jobber sammen med så må de jo respektere det. 

[Gjest Kanuttius]

6 timer siden, yellow ledbetter skrev:

Men tør du å si det til dem? At du er litt sliten og nærtagende for tida og ikke orker så masse tull og fleiping? Det er selvsagt ikke lett å si sånt til hvem som helst, men om du klarer det så er jo det en løsning. Er det okei folk du jobber sammen med så må de jo respektere det. 

Det er faktisk lov å si og ikke minst viktig. Hvis alt som sies er ment å være i en god tone så vil de fleste mennesker vise hensyn når du sier ifra. 

[Eva Sofie]

På ‎14‎.‎10‎.‎2017 den 12.21, yellow ledbetter skrev:

Veldig ugrei situasjon. Noen har en veldig ondskapsfull type humor. Eller jeg oppfatter det sånn, siden jeg er av den hårsåre og nærtagende typen. Men uansett, det må være lov å være nærtagende, og jeg synes ærlig talt at det går an å ta hensyn til hvordan en fleiper med andre også, når det er folk som åpenbart tar seg nær av det. Jeg synes du skal si fra. Spørre dem hva de egentlig mener. Lettere sagt enn gjort, sikkert, men alt er jo bedre enn å gå rundt og være usikker og redd.

 

Noe jeg ser på som viktig i denne saken, og som TS ikke sier noe om, er f.eks. hva det fleipes med. TS sier det skjer systematisk og er personlig ment.

Du er inne på noe vesentlig med at vi reagerer forskjellig, der en blir såret over en kommentar mens en annen hever seg over det. Man kan ikke noe for at man tar seg nær av ting, men det går an å trene seg opp til å ikke ta ting like mye inn over seg. I hvert fall er det min erfaring.

TS kan stille seg selv spørsmålene:

• Var dette rettet mot meg som person?

• Hva mente vedkommende egentlig med å si...? (dvs. kan det være ironi?)

• Var det direkte rettet mot meg?

• Hva ville jeg tenke om det samme ble sagt til en kollega?

Jeg nevner ironi spesielt, for når man er deprimert, tror jeg ironi lettere kan misforstås og feiltolkes.

Kan du, TS, snakke med din daglige leder eller med en annen om dette? Jeg ser at ditt umiddelbare svar er nei, men jeg tror at om du skal få orden på dette og ikke tør stå opp for deg selv og mot dine kollegaer på egenhånd, trenger du støtte fra noen som kjenner arbeidsstedet ditt.

[yellow ledbetter]

Ja, alle vi som er av den hårsåre typen må nok prøve å leve med det så godt vi kan. Samtidig synes jeg det er en uting å tulle med folk en vet ikke liker det, og når det er noen du jobber sammen med eller omgås til daglig må det være greit å si fra også. For alle parter. Jeg hadde i hvert fall ikke likt å oppdage i etterkant at jeg hadde vært ufrivillig slem mot noen.