Flere enn meg som opplever nedsatt evne til å uttrykke seg språklig ved depressive perioder??

[AnonymBruker]

Jeg er så fortvilet, for jeg opplever at jeg ved depressive perioder, og ved menstruasjon -tider at jeg ikke finner flyten i samtaler med folk. Det er som hjernen ikke klarer å hente fram ord, eller som om jeg har glemt enkelte ord og grammatiske bøyninger. Det går på en måte veldig tregt inni topplokket. Hjernen føles litt tom.

Noen erfaringer?

Anonymkode: 57f51...2a1

[Gjest Maggie55]

Kan bare bekrefte.Vet ikke hvorfor det er slik for noen.

[AnonymBruker]

Takk,maggie55

 

Anonymkode: 57f51...2a1

[usikker]

Sukk.... jeg også føler det slik. Har trappet ned på dosen antidep for å se om jeg blir litt kvikkere igjen...

 

[gråstein]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så fortvilet, for jeg opplever at jeg ved depressive perioder, og ved menstruasjon -tider at jeg ikke finner flyten i samtaler med folk. Det er som hjernen ikke klarer å hente fram ord, eller som om jeg har glemt enkelte ord og grammatiske bøyninger. Det går på en måte veldig tregt inni topplokket. Hjernen føles litt tom.

Noen erfaringer?

Anonymkode: 57f51...2a1

Er sånn hele tiden.

[usikker]

Akkurat nå, gråstein skrev:

Er sånn hele tiden.

Er vel fordi vi blir så avstumpet mtp følelser? 

El det depressive tar all plass oppi hodet vårt?

Føler meg så dum noenganger

[AnonymBruker]

Det er det jeg har gjort, da jeg mistenkte medisinen for å gjøre meg svekket. Men, jeg har ikke blitt kvikkere, faktisk bare enda tregere i topplokket. Det er nok depresjon for min del... får  en bare trappe opp igjen(bruker quitapine og brintellix),før dette brukte jeg efexor.. 

Anonymkode: 57f51...2a1

[AnonymBruker]

4 minutter siden, gråstein skrev:

Er sånn hele tiden.

Huff, det kan ikke være lett. Jeg har det slik i perioder,men merker det bare blir verre og verre. Føler med deg

Anonymkode: 57f51...2a1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, usikker skrev:

Er vel fordi vi blir så avstumpet mtp følelser? 

El det depressive tar all plass oppi hodet vårt?

Føler meg så dum noenganger

Ja, så sant. Føler meg også veldig dum, og merker at jeg blir mer og mer usikker på meg selv , for det med språklige vansker er så enkelt å oppdage for andre. 

Anonymkode: 57f51...2a1

[AnonymBruker]

Før var jeg kjapp og  hadde alltid noe lurt på lager

Anonymkode: 57f51...2a1

[usikker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, så sant. Føler meg også veldig dum, og merker at jeg blir mer og mer usikker på meg selv , for det med språklige vansker er så enkelt å oppdage for andre. 

Anonymkode: 57f51...2a1

Ja! Jeg var mer kjapp i replikken før, nå fomler jeg i vei på selv enkle samtaleemner.

 

[Gjest Kanuttius]

Jeg er helt blåst. Selv skriftlig, som her inne på dol, kan jeg ofte sitte å stirre i veggen på jakt etter ord på helt vanlige ting. 

Har lest flere steder på nett at mange psyk diagnoser helst ikke skal settes før man har behandlet depresjoner fordi depresjonen legger lokk på en del ting som ellers fungerer bra. Jeg tror det er mye viktig i det.

[Fuglene]

Jeg føler meg helt dement. Hukommelsessvikt, og ingen konsentrasjonsevne. Sosiale sammenkomster med mye dialog får jeg hodepine og kvalme av.. så, ja.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i dette. Jeg var veldig flink til å utrykke meg og var kjennt for å være veldig klok og ha det rette å si. Jeg jobbet med mennesker som hadde alvorlige sykdommer. Da jeg ble psyk forandret dette seg og jeg slet med å finne ord. Men det ble mye verre da jeg begynnte med cipralex. Jeg satt på legens kontor og stotrer og stammet og klarte ikke å holde en samtale i gang. Jeg går på brintellix nå og det er litt bedre men fremdeles vanskelig. Det å skulle snakke med terapauten er som et maraton fordi det kreves så mye energi å finne frem ordene. Dette har gjort at jeg som var supersosial har isolert meg i to år.

Anonymkode: 653a3...b87

[Misantrop]

Ja! Jeg føler meg egentlig alltid litt dumt i samtale med de aller fleste mennesker uansett, men under depresjon er det helt forferdelig. Jeg prøver å unngå å si noe i det hele tatt. Jeg er mye mer komfortabel med skrift, men under depresjon, slik som nå , må jeg sitte og lete fram formuleringer, og det går tregt. Sitter og skriver en akademisk tekst nå, noe som vanligvis faller meg lett. Det tar så tid, og mange av ordene og formuleringene må jeg skrive om ett titalls ganger før det blir sånn noenlunde fornuftig og korrekt. Jeg prøver å forklare samboer og mor hvordan jeg har det nå. Men det som kommer ut av munnen min er usammenhengende og infantilt. Det går kraftig ut over selvfølelsen og selvtilliten, som jo er relativt dritt fra før. 

[Gjest Maggie55]

Mulig jeg bare fortrenger problemene. Men jeg tenker bare for meg selv at det er så mye som ryker i dag og man kan bare prøve å fungere til tross for dette lille handicap. Folk glemmer ofte at de fleste av oss lever ikke helt alene og har ikke bare oss selv å ta hensyn til for eksempel når vi gjør innkjøp. Skal prøve å være litt mere ute i frisk luft da jeg tror det er noe som hjelper mot indre uro.

Man kan bare prøve å se litt fremover hver dag føler jeg.

 

[Janus30]

Ja, jeg får merkbart dårligere språklig flyt under en depresjon. Jeg kan også slite med ordfinningsproblemer. 

Når depresjonen har blitt alvorlig nok, opplever jeg tilnærmet full svikt i mange av de eksekutive funksjonene. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar!! Det var veldig godt å høre at jeg ikke er alene om å føle det slik, da stryrker det min mistanke om at dette er depresjon og ikke en annen alvorlig sykdom. Selv om jeg selvfølgelig ikke unner noen denne dritten , for den er en stor verkebyll og ødelegger så mye for noen mennesker .

Anonymkode: 57f51...2a1

[Underbar]

I depressive perioder har jeg store problemer med å uttrykke meg. Føler meg helt dement. Hos psykologen blir det bare usammenhengende og idiotisk det jeg snakker om.

I stabil periode er jeg velartikulert.

i hypoman fase er jeg VELDIG velartikulert (tror jeg der og da), men snakker alt for fort og for mye.