Eva Sofie Skrevet 27. oktober 2017 Skrevet 27. oktober 2017 4 timer siden, Andreaswell skrev: Ja, kjenner meg godt igjen i det du skriver. Spesielt det om foreldre. Jeg har nå gått i traumeterapi i litt mer enn ett år og jeg har forsøkt å beskytte foreldrene mine. Jeg ser de har gjort mye uheldig i oppveksten min, men likevel er jeg opptatt av at jeg ikke vil fremstille de som dårlige foreldre. En gang brukte psykologen "omsorgssvikt" om de og når jeg lukket meg inn i leiligheten hjemme, kom tårene. Jeg hadde gjort noe galt: Satt de i et dårlig lys. 0 Siter
tilstede Skrevet 28. oktober 2017 Skrevet 28. oktober 2017 11 timer siden, Eva Sofie skrev: Jeg har nå gått i traumeterapi i litt mer enn ett år og jeg har forsøkt å beskytte foreldrene mine. Jeg ser de har gjort mye uheldig i oppveksten min, men likevel er jeg opptatt av at jeg ikke vil fremstille de som dårlige foreldre. En gang brukte psykologen "omsorgssvikt" om de og når jeg lukket meg inn i leiligheten hjemme, kom tårene. Jeg hadde gjort noe galt: Satt de i et dårlig lys. Jeg forsøkte også å beskytte foreldrene mine, og gjør det vel ennå. De så ikke, og klarte det rett og slett ikke bedre. De burde sett, helt klart. Men det har vel med den generasjonen de er fra mye, at de ikke evnet å se. Og dessuten, at jeg ikke gav de tydelige nok tegn kanskje, selv om tegnene egentlig var der. Men jeg har i hvert fall tilgitt dem forlengst for at de ikke så. Jeg er så glad i dem, og de var barn av sin tid. Slik var de for meg i hvert fall. Forstår det hvis det er annerledes for andre. 0 Siter
Gjest Gargamel Skrevet 28. oktober 2017 Skrevet 28. oktober 2017 Lykke til! Håper du lar deg inspirere av de som har vært gjennom behandling og fått det bedre. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.