Har andre her det som meg...? Depresjon og angst

[Undulaten]

Jeg har depresjon, ADHD og angst, sosial angst. 

Jeg har det så tungt og er så sliten at jeg klarer ikke å holde leiligheten min i orden. Jeg skal vaske badet; klarer å vaske speil, vask og gå over toppen av vaskemaskinen, også har jeg en pause på flere timer før jeg prøver meg igjen. Og da blir det å vaske toalettet også klarer jeg bare å ta å vaske et lite område av gulvet før jeg er helt utmattet igjen. Da må jeg legge meg og slappe av i sofaen og det gjør at jeg ikke orker mer den dagen. Dette gjelder andre ting jeg også gjør, som å skifte sengetøy, vaske, støvsuge, rydde, etc.etc.. 
Jeg klarer ikke å holde kjøkkenet i orden. Jeg orker ikke å sette ting på plass når oppvaskmaskinen er ferdig. Det er alltid en stor haug med tallerkener, kopper, glass, bestikk, tomme juskartonger, påleggbokser, osv., osv.  Søppel blir bare stående på kjøkkenet. 
Jeg har hjelp 1 gang i uka fra kommunen som hjelper meg med husarbeid, så hadde ikke det vært for det hadde det ikke sett ut. 

I tillegg ser jeg mennesker i vinduet og jeg kan tro det er folk i samme rommet som meg, men det er ikke det, men det gjør meg veldig redd. Det er verst når det er mørkt. Mitt trygge rom er på soverommet når jeg har lagt meg. Jeg sovner fort, men våkner etter 4-5 timer og får ikke sove igjen. Sover jeg for en gangs skyld i 7 timer så er jeg så trøtt som jeg var når jeg la meg. 

Jeg orker ikke høye lyder, og ofte har jeg mobilen på lydløs. 

Jeg har masse angst. Skal jeg ut av leiligheten må jeg inn på soverommet og se ut av vinduet om det er folk der. Er det folk er det ikke sikkert at jeg tør å gå ut eller at jeg venter med å gå ut til folk har kjørt avgårde eller gått forbi. Jeg kan ikke gå turer alene, da jeg er redd for å treffe folk og at folk vil begynne å prate og jeg ikke vet hva jeg skal si. Samme når jeg skal på butikker og handlesentre eller gå i byen. Skal jeg i idrettshaller eller svømmeanlegg, foreldremøter gjelder det samme. Og jeg må ha kontroll, helst sitte bakerst eller i et hjørne så jeg kan ha oversikten. 

Treffer jeg på hunder er jeg redd og stivner, vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Samme gjelder med alle dyr uavhengig av om det er høns, katter, undulater, marsvin, slanger, krokodiller, tigre, løver, griser, etc, etc. - jeg har ikke kontroll over dem.  

Håper det er noen her som kjenner seg igjen, om ikke i alt, så i noe. Og si gjerne hva du kjenner deg igjen i... 

[AnonymBruker]

Jeg har litt på lignende måte Men jeg er deprimert fordi jeg har forsømt helsa mi slik at jeg snart ingenting klarer eller orker. Føles bare vanskelig og som om jeg ganske snart bare opphører å eksistere. Bare oppløses av meg selv i løse luften liksom. Bare underlig og jeg som følte meg på sporet av en tapt barndom. 

 

 

Helsa betyr alt for et menneske. Bare så synd det ofte er så sent man forstår det. 😊

Anonymkode: f77f7...56c

[Gjest Kanuttius]

Det er ganske likt på slik jeg hadde det daglig før. Nå er det litt svakere så jeg fungerer noe bedre og på de dårlige dagene holder jeg meg hjemme. Jeg har ikke adhd da med depresjon og angst. 

[Undulaten]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har litt på lignende måte Men jeg er deprimert fordi jeg har forsømt helsa mi slik at jeg snart ingenting klarer eller orker. Føles bare vanskelig og som om jeg ganske snart bare opphører å eksistere. Bare oppløses av meg selv i løse luften liksom. Bare underlig og jeg som følte meg på sporet av en tapt barndom. 

 

 

Helsa betyr alt for et menneske. Bare så synd det ofte er så sent man forstår det. 😊

Anonymkode: f77f7...56c

Det er akkurat sånn jeg også har gjort. Forsømt helsa og ikke klart å ta tak i ca 13 år før jeg ble ordentlig psykisk syk. Jeg har egentlig vært syk siden jeg ble skrevet ut fra DPS sist gang jeg var i behandling for spiseforstyrrelser med god hjelp av psykisk vold av eksmann. :-( 

[Undulaten]

19 timer siden, BamseLiten skrev:

Det er ganske likt på slik jeg hadde det daglig før. Nå er det litt svakere så jeg fungerer noe bedre og på de dårlige dagene holder jeg meg hjemme. Jeg har ikke adhd da med depresjon og angst. 

Godt du er noe bedre. <3 Her orker jeg ikke mye, så er mye hjemme. Bortsett fra i dag da jeg var en kort tur på IKEA, men jeg kjenner det veldig godt etterpå. Har ligget på sofaen siden jeg kom hjem siden jeg er så sliten, i tillegg til å ha det tungt. Må ha hjelp av mine foreldre i morgen for å legge ting på plass. Det er ikke noe god følelse, et normalt menneske på min alder skal jo klare det selv uten problemer, liksom. 

[Gjest Kanuttius]

2 timer siden, Undulaten skrev:

Godt du er noe bedre. <3 Her orker jeg ikke mye, så er mye hjemme. Bortsett fra i dag da jeg var en kort tur på IKEA, men jeg kjenner det veldig godt etterpå. Har ligget på sofaen siden jeg kom hjem siden jeg er så sliten, i tillegg til å ha det tungt. Må ha hjelp av mine foreldre i morgen for å legge ting på plass. Det er ikke noe god følelse, et normalt menneske på min alder skal jo klare det selv uten problemer, liksom. 

Jeg vet ikke hvor gammel du er men ja, hadde vi vert friske hadde vi klart mere.

[Undulaten]

1 minutt siden, BamseLiten skrev:

Jeg vet ikke hvor gammel du er men ja, hadde vi vert friske hadde vi klart mere.

Jeg er 36 år. :-/ 

[Gjest Mina1]

Jeg har angst, og jeg lurer på om det har en sammenheng med depresjon, og usikkerhet, og stress hos meg... Veldig plagsomt. Skulle egentlig på en date i løpet av helgen, men vet ikke om jeg orker å gå. For jeg tror jeg må få orden på psykiske helsen min først. Jeg føler meg ikke bra med den angsten. 

[Gjest Kanuttius]

Akkurat nå, Undulaten skrev:

Jeg er 36 år. :-/ 

Det er tidlig. Vi skulle jo ideelt sett kunne stå i jobb og privatlivet i mange år til. Jeg er 41. Altfor tidlig å gi opp.

[Undulaten]

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg har angst, og jeg lurer på om det har en sammenheng med depresjon, og usikkerhet, og stress hos meg... Veldig plagsomt. Skulle egentlig på en date i løpet av helgen, men vet ikke om jeg orker å gå. For jeg tror jeg må få orden på psykiske helsen min først. Jeg føler meg ikke bra med den angsten. 

Du bør prøve å gå på daten, men skjønner også at du ikke orker å gå. Jeg hadde heller ikke orket det nå for å si det sånn. 

[Gjest Mina1]

Akkurat nå, Undulaten skrev:

Du bør prøve å gå på daten, men skjønner også at du ikke orker å gå. Jeg hadde heller ikke orket det nå for å si det sånn. 

Ja kjenner du deg igjen? Jeg får mer angst og blir mer stressset av å tenke på å date når jeg har denne skakk-kjørte psykiske helsen med så mye angst i.... Jeg går med angst hele tiden.... men den forsterker seg iblant til de grader. 

[Undulaten]

1 minutt siden, BamseLiten skrev:

Det er tidlig. Vi skulle jo ideelt sett kunne stå i jobb og privatlivet i mange år til. Jeg er 41. Altfor tidlig å gi opp.

Ja, det er veldig tidlig å måtte slutte å jobbe, jeg vet. Det er vondt, men en kan ikke gjøre noe annet enn å godta det og ta en dag av gangen (som min psykolog sier....). :-P

[Undulaten]

2 minutter siden, Mina1 skrev:

Ja kjenner du deg igjen? Jeg får mer angst og blir mer stressset av å tenke på å date når jeg har denne skakk-kjørte psykiske helsen med så mye angst i.... Jeg går med angst hele tiden.... men den forsterker seg iblant til de grader. 

Vel, jeg har ikke vært på noen dater mens jeg har vært psykisk syk, fordi jeg isolerer meg så mye og ikke orker sosiale ting. Men jeg skjønner godt at du blir stresset av det. Jeg har også angst hele tiden. Nå for eksempel prøver jeg å avlede tankene, siden jeg føler at det er personer i samme rom som meg og i vinduet (selv om jeg har nede persienner på alle vinduer). Sånn er det hver kveld. 

[Gjest Mina1]

3 minutter siden, Undulaten skrev:

Vel, jeg har ikke vært på noen dater mens jeg har vært psykisk syk, fordi jeg isolerer meg så mye og ikke orker sosiale ting. Men jeg skjønner godt at du blir stresset av det. Jeg har også angst hele tiden. Nå for eksempel prøver jeg å avlede tankene, siden jeg føler at det er personer i samme rom som meg og i vinduet (selv om jeg har nede persienner på alle vinduer). Sånn er det hver kveld. 

Ja , jeg har angst for å date... og det gjør meg enda mer stresset.... Jeg har vært igjennom en del skuffelser innen mannfolk, og derfor så er jeg litt nede, og samtidig så får jeg så utrolig mye kronisk angst av det. Så jeg tror at jeg lider på en måte av en slags depresjon og kronisk angst, og så vil jeg helst bare være alene pga det. 

Det er vanskelig å date mens man er psykisk syk..... Det er sant.  

Kjenner meg igjen i det med persienner nede... Jeg har begynt slik og, føler ofte for å bare isolere meg... Akkurat denne uken har jeg jobbet vannvittig mye og da er jeg langt verre enn til vanlig. Angsten er forsterket til de grader. 

[Gjest Kanuttius]

Vi får bare ta vare på hverandre her inne og gjøre det beste ut av det vi kan klare. 

[Undulaten]

6 timer siden, BamseLiten skrev:

Vi får bare ta vare på hverandre her inne og gjøre det beste ut av det vi kan klare. 

Sant det <3 

[AnonymBruker]

Ja,akkurat sånn har jeg det også bortsett fra det med dyra. Jeg var verre for noen måneder siden og etter mye hjelp og medisinering har jeg faktisk kommet så langt at jeg nå greier å jobbe litt igjen og treffe noen folk igjen og det er ubeskriveldig deilig. Jeg har mange opp og nedturer i løpet av et døgn eller innen en uke, men tenk positivt og at energien og de gode dagene er der bak skyene, så du har noe å glede deg til:-)

Anonymkode: 814ce...28b

[Undulaten]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja,akkurat sånn har jeg det også bortsett fra det med dyra. Jeg var verre for noen måneder siden og etter mye hjelp og medisinering har jeg faktisk kommet så langt at jeg nå greier å jobbe litt igjen og treffe noen folk igjen og det er ubeskriveldig deilig. Jeg har mange opp og nedturer i løpet av et døgn eller innen en uke, men tenk positivt og at energien og de gode dagene er der bak skyene, så du har noe å glede deg til:-)

Anonymkode: 814ce...28b

Takk. Prøver, men det negative overskygger det meste. Men kanskje etterhvert blir det lettere... 

Men godt du føler at du klarer å jobbe litt og treffe folk. Da er du heldig. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, Undulaten skrev:

Takk. Prøver, men det negative overskygger det meste. Men kanskje etterhvert blir det lettere... 

Men godt du føler at du klarer å jobbe litt og treffe folk. Da er du heldig. 

Det er utrolig vanskelig og noen ganger fullstendig umulig å tenke positivt når hodet ikke vil. Jeg har vært der og er der fortsatt til tider og jeg føler da at alt er fullstendig håpløst og ser ikke annet enn det negative. Det tar tid å komme seg ovenpå igjen, men det viktigste er ikke når det kommer, men AT det kommer. For det gjør det! Ønsker deg en fin dag:)

Anonymkode: 814ce...28b

[Undulaten]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er utrolig vanskelig og noen ganger fullstendig umulig å tenke positivt når hodet ikke vil. Jeg har vært der og er der fortsatt til tider og jeg føler da at alt er fullstendig håpløst og ser ikke annet enn det negative. Det tar tid å komme seg ovenpå igjen, men det viktigste er ikke når det kommer, men AT det kommer. For det gjør det! Ønsker deg en fin dag:)

Anonymkode: 814ce...28b

Takk - I like måte. :-)