Hypomani?

[AnonymBruker]

Har hatt perioder (3 tror jeg) hvor jeg har følt meg ufattelig glad, eller glad er ikke riktig ord, euforisk gjerne. I hvert fall en sterkere gledesfølelse enn jeg noensinne klarer å føle utenfor disse periodene (altså når jeg har normalt stemningsleie, forøvrig heller ikke i depressive episoder). Jeg får mye energi, opplever aldri å ha så mye energi til vanlig, selv om jeg gjerne har sovet lite. I disse periodene føler jeg alltid en sterk trang til å ta en løpetur, og kan tidvis slite med å sitte stille. Blir også veldig sosial og overdeler mye, og forteller gjerne hemmelighetene mine til mennesker jeg så vidt har hilst på. Tenker også mye raskere og sliter med å følge med på forelesningene, hører jo hva professoren sier men jeg tenker på en måte for fort til at jeg klarer å fange det opp. Klarer heller ikke å høre på annen musikk enn type heavy metal fordi alt annet går så forbanna sakte. Snakker også raskere enn vanlig, ler også mer enn vanlig. Har også under disse periodene fått spørsmål om hva som skjer med meg. Kan dette være hypomani?

Anonymkode: ca855...8a6

[AnonymBruker]

Vil legge til at jeg ikke ble noe spesielt mer kreativ, og gjorde heller ikke noe uvanlig dumt, men fungerte litt dårligere enn vanlig. 

Anonymkode: ca855...8a6

[AnonymBruker]

Dette er hypomani.

Anonymkode: 43502...438

[AnonymBruker]

Helt klart hypomani. Plages du også av depresjoner? I så fall må du snakke med fastlegen om dette.

Anonymkode: d6f66...cbb

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt klart hypomani. Plages du også av depresjoner? I så fall må du snakke med fastlegen om dette.

Anonymkode: d6f66...cbb

Plages mye av depresjoner. Har allerede hatt 4 depresjoner i år. Depresjonene varer riktig nok bare i 1-2 måneder, og kommer svært brått, men de går over like brått. Har hatt det slik siden jeg var 17 (altså flere 1-2 måneders depresjoner i året, det var riktig nok verre før da jeg kun hadde 1 ukes pause mellom hver depresjon ), og nå er jeg 19. Ufattelig slitsomt. Gikk til legen i en depressiv episode og ble diagnosert på dps med depresjon. Tør ikke å fortelle behandleren min om mine oppstemte episoder da jeg frykter at hun ikke vil ta meg seriøst, og bare børste det bort eller latterliggjøre meg pga mine mistanker om bipolar lidelse. Har nemlig mistenkt bipolar grunnet mine oppstemte episoder, samt at depresjonene begynner svært brått (tar meg en dag å utvikle alvorlig depresjon, og det tar meg en dag å "bli kvitt"). Føler også dette kan forklare hvorfor depresjonene alltid kommer tilbake, men tør rett og slett ikke å fortelle dette til behandler. 

Anonymkode: ca855...8a6

[AnonymBruker]

Det du risikerer ved å fortelle det er at du får korrekt behandling.

Ved ikke å fortelle det, vil sannsynligvis sykdommen stadig bli verre. Får du i tillegg antidepressiva, er du ille ute å kjøre. Alle leger vil lytte oppmerksomt og ta deg på alvor om du forteller dette. Ta gjerne en utskrift av denne tråden med til legen.

'

Anonymkode: d6f66...cbb

[motorPrøysen]

Tidlig debut, gjentatte relativt korte depressive perioder som begynner og slutter brått — dette i seg selv bør få en behandler til å tenke i retning bipolart spektrum. Jeg er overrasket over at du ikke har fått spørsmål om oppstemte perioder. Ingen seriøs behandler vil avfeie din mistanke om bipolar lidelse.

Endret 27. oktober 2017 av motorPrøysen

[AnonymBruker]

6 minutter siden, motorPrøysen skrev:

Tidlig debut, gjentatte relativt korte depressive perioder som begynner og slutter brått — dette i seg selv bør få en behandler til å tenke i retning bipolart spektrum. Jeg er overrasket over at du ikke har fått spørsmål om oppstemte perioder. Ingen seriøs behandler vil avfeie din mistanke om bipolar lidelse.

Jeg er ikke ts, men noen ganger er det sikkert ikke lett for behandlere å sette en BP-diagnose. Jeg er rimelig sikker på at jeg har BP 2, jeg behandles tilogmed med Lamictal, men diagnosen ble aldri satt fordi utreder og behandler var usikker. 

Anonymkode: 43502...438

[AnonymBruker]

Ts her igjen. Jeg fortalte dette til min behandler forrige uke, og hun sa at hun ikke kunne gjøre noe med dette/denne informasjonen, men hvis jeg en gang i fremtiden møtte opp til en av våre ukentlige timer i denne tilstanden så kunne hun ta stilling til dette.

Anonymkode: ca855...8a6

[AnonymBruker]

Bør jeg da bare la dette l

Anonymkode: ca855...8a6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Bør jeg da bare la dette l

Anonymkode: ca855...8a6

Bør jeg da bare la dette ligge? Samt ta imot behandling for tilbakevendende depresjon i form av kognitiv terapi og antidepressiva? Noe min nåværende behandler har mast på at jeg bør gjøre i en stund nå. 

Anonymkode: ca855...8a6

[Janus30]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her igjen. Jeg fortalte dette til min behandler forrige uke, og hun sa at hun ikke kunne gjøre noe med dette/denne informasjonen, men hvis jeg en gang i fremtiden møtte opp til en av våre ukentlige timer i denne tilstanden så kunne hun ta stilling til dette.

Anonymkode: ca855...8a6

Det er kanskje det dummeste jeg har hørt. Dette er uansvarlig og faglig helt på jordet. Om hun mener at hun ikke kan bruke pålitelig informasjon om tidligere opplevelser til å stadfeste hypomani, burde hun være konsekvent og gjøre det samme i spørsmål om du tidligere har vært deprimert.

Begge deler i dette eksempelet blir bare tull. Du trenger ikke være deprimert eller hypoman på behandlerens kontor for å få disse diagnosene. Dine beskrivelser sammen med komparentopplysninger er nok for å si om du tidligere har vært deprimert eller hypoman. 

Jeg hadde bedt om å få bytte behandler om jeg var deg. Jeg vet hvor ødeleggende inkompetanse i behandlingsapparatet kan være, og hvor mye det kan forsinke riktig behandling. Det kan koste deg måneder og år med frustrasjon og smerte som kunne vært unngått. 

Til ditt spørsmål: Nei, du bør ikke la dette ligge! Du bør derimot få en behandler som kan bipolar lidelse. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Janus30 skrev:

Det er kanskje det dummeste jeg har hørt. Dette er uansvarlig og faglig helt på jordet. Om hun mener at hun ikke kan bruke pålitelig informasjon om tidligere opplevelser til å stadfeste hypomani, burde hun være konsekvent og gjøre det samme i spørsmål om du tidligere har vært deprimert.

Begge deler i dette eksempelet blir bare tull. Du trenger ikke være deprimert eller hypoman på behandlerens kontor for å få disse diagnosene. Dine beskrivelser sammen med komparentopplysninger er nok for å si om du tidligere har vært deprimert eller hypoman. 

Jeg hadde bedt om å få bytte behandler om jeg var deg. Jeg vet hvor ødeleggende inkompetanse i behandlingsapparatet kan være, og hvor mye det kan forsinke riktig behandling. Det kan koste deg måneder og år med frustrasjon og smerte som kunne vært unngått. 

Til ditt spørsmål: Nei, du bør ikke la dette ligge! Du bør derimot få en behandler som kan bipolar lidelse. 

Uheldigvis har jeg ikke mulighet til å bytte behandler på dps, og er nødt til å ha den behandleren jeg nå har (byttet til nåværende behandler for 3-4 måneder siden). Usikker på om det er noe å gjøre med dette, skal selvfølgelig prøve å ta det opp ved senere anledninger, men tror nok akkurat dette går min behandler hus forbi. Vurderer helt ærlig ganske sterkt å ta imot antidepressiva, samt stole på min behandler. Bør jeg virkelig spekulere i diagnoser når min behandler mener noe annet?

Anonymkode: ca855...8a6

[AnonymBruker]

Få en second opinion hos en annen psykiater, eller del din bekymring med fastlegen.Jeg vil anbefale deg på det sterkeste å ikke starte med Cipralex før du har fått en sikker diagnose. Den medisinen kan ta deg inn i en mani (farlig tilstand) når den ikke brukes sammen med stemnings-stabiliserende medikament. Når det gjelder de episodene du beskriver...google bipolar lidelse hypomani... Jeg er ikke psykiater og skal ikke hevde at du er bipolar, men jeg har 15 års personlig erfaring med diagnosen og med mange ulike medikamenter. Jeg håper du ikke gir deg med mistanken din, ubehandlet eller feilbehandlet bipolar er alvorlig og i verste fall livstruende pga bla oppførsel som kan sette deg i farlige situasjoner og selvmordsfare. 

Anonymkode: 6172f...312

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Få en second opinion hos en annen psykiater, eller del din bekymring med fastlegen.Jeg vil anbefale deg på det sterkeste å ikke starte med Cipralex før du har fått en sikker diagnose. Den medisinen kan ta deg inn i en mani (farlig tilstand) når den ikke brukes sammen med stemnings-stabiliserende medikament. Når det gjelder de episodene du beskriver...google bipolar lidelse hypomani... Jeg er ikke psykiater og skal ikke hevde at du er bipolar, men jeg har 15 års personlig erfaring med diagnosen og med mange ulike medikamenter. Jeg håper du ikke gir deg med mistanken din, ubehandlet eller feilbehandlet bipolar er alvorlig og i verste fall livstruende pga bla oppførsel som kan sette deg i farlige situasjoner og selvmordsfare. 

Anonymkode: 6172f...312

Fastlegen hører dessverre lite på meg, hun hører på psykologen på dps, så hun er enig med behandler uansett hva det måtte være. Når det kommer til psykiatri. Så der er det lite hjelp å hente. Er heller ikke mulighet for second opinion med mindre jeg går til en privat psykiater. Føler meg ganske fortvilet på grunn av dette, og det var helt ærlig dette jeg fryktet skulle skje når jeg delte min bekymring. Synes helt ærlig depresjonene mine er "typisk bipolare" da de kommer veldig brått, varer et par uker og slutter like brått. Har i tillegg til dette sosial angst i depressive episoder, som oppstår og går vekk like brått som depresjonene. Føler meg helt ærlig veldig mistrodd og vurderer enten å gi opp behandling helt, eller gi etter for antidepressiva o.l. 

Anonymkode: ca855...8a6

[Janus30]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fastlegen hører dessverre lite på meg, hun hører på psykologen på dps, så hun er enig med behandler uansett hva det måtte være. Når det kommer til psykiatri. Så der er det lite hjelp å hente. Er heller ikke mulighet for second opinion med mindre jeg går til en privat psykiater. Føler meg ganske fortvilet på grunn av dette, og det var helt ærlig dette jeg fryktet skulle skje når jeg delte min bekymring. Synes helt ærlig depresjonene mine er "typisk bipolare" da de kommer veldig brått, varer et par uker og slutter like brått. Har i tillegg til dette sosial angst i depressive episoder, som oppstår og går vekk like brått som depresjonene. Føler meg helt ærlig veldig mistrodd og vurderer enten å gi opp behandling helt, eller gi etter for antidepressiva o.l. 

Anonymkode: ca855...8a6

Jeg kjenner meg så altfor godt igjen i historien din. Jeg stod selv i stampe med en psykolog som hadde en mistroisk tilnærming til meg og mine beretninger. Det førte til to tapte år med feil behandling og masse frustrasjon. 

Til slutt gikk jeg privat og betalte det det kostet for en helhetlig utredning av psykiater. Det var vel anvendte penger. Han var svært lite imponert over arbeidet som ble gjort da jeg oppsøkte hjelp for første gang. Jeg fikk diagnosen bipolar type 2. Diagnosen er senere blitt bekreftet av offentlig psykiater etter mer utredning. 

Jeg kan trygt si at riktig diagnose har vært viktig for meg både som person, og for behandling. 

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Janus30 skrev:

Jeg kjenner meg så altfor godt igjen i historien din. Jeg stod selv i stampe med en psykolog som hadde en mistroisk tilnærming til meg og mine beretninger. Det førte til to tapte år med feil behandling og masse frustrasjon. 

Til slutt gikk jeg privat og betalte det det kostet for en helhetlig utredning av psykiater. Det var vel anvendte penger. Han var svært lite imponert over arbeidet som ble gjort da jeg oppsøkte hjelp for første gang. Jeg fikk diagnosen bipolar type 2. Diagnosen er senere blitt bekreftet av offentlig psykiater etter mer utredning. 

Jeg kan trygt si at riktig diagnose har vært viktig for meg både som person, og for behandling. 

Vurderer sterkt å gå til privat psykiater selv, for en second opinion. For meg handler det vel mer om at jeg er redd for nye oppstemte perioder, og tenker at jeg, som 19 åring, eller blir 20 i februar. Kommer til å få problemer ved å gå rundt å bekymre meg, samt prøve å avverge nye oppstemte perioder, uten hjelp. Diagnose er ikke det viktigste, men man får ikke behandling for slike oppstemte episoder uten diagnosen. Jeg sliter med en redsel for nye slike episoder, og det blir helt ærlig ganske kjipt å bruke livet på dette. Har har hatt det slik siden jeg var 17, og nå er jeg 20 i februar, og synes det er ganske vanskelig å forholde meg til dette, og på samme tid bli mistrodd.

Anonymkode: ca855...8a6