Hvordan bryte ut av dårlige stressrelaterte vaner?

[AnonymBruker]

Hele livet har jeg drevet med ubevisst "biting" på forskjellige ting. Da jeg var yngre så bet jeg konstant negler. Etter hvert som jeg ble eldre (rundt 12) så sluttet jeg (ubevisst) å bite negler, men gikk over til å (ubevisst) bite på innsiden av kinnene/leppene i stedet. Nå er jeg 25 år og har vært plaget med denne uvanen halve livet mitt! Jeg klarer ikke å stoppe, fordi jeg som oftest ikke er bevisst på at det skjer. Det skjer som oftest når jeg konsentrerer meg om noe og er stresset. I perioder så biter jeg mindre, men i travle og stressede perioder (eller hvis jeg ser en spennende film) så blir bitingen verre. Jeg blir ikke bevisst på min egen biting før noen kommenterer det eller det gjør skikkelig vondt og begynner å blø. Jeg biter på kinnene nesten hver dag, og har konstant sår inni munnen. Dette er jo ganske så ekkelt både for meg (og andre), og gjør at jeg ikke tør å kysse. Dessuten så ser det utrolig dumt og stygt ut å konstant bite på kinnene. Jeg er f.eks redd for å ubevisst begynne å bite under et krevende møte eller intervju (jeg har tatt meg selv i å gjøre det før). Det ser så uproffesjonelt ut!

En annen uvane som jeg har når jeg er veldig stresset er overspising. Det er som om magen blir til et svart hull med uendelig plass. Jeg klarer ikke å slutte å spise før det ikke er noe mer mat igjen. Jeg spiser helt til det gjør fysisk vondt, og så presser jeg ned enda mer. Dette fører med seg perioder med fasting etter et spise-kick, for å unngå vektoppgang. Jeg er ikke like plaget med dette som med bitingen, men det er fortsatt et stressrelatert problem som jeg ikke vet hvordan jeg skal overvinne. 

Jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å bryte ut av disse vanene. Neglebitingen gikk over av seg selv, mest fordi jeg erstattet den med en annen "nervøs" vane (tror jeg). 

Er det noen her inne som har hatt liknende problemer som vet hva man kan gjøre for å slutte? Alle råd er svært ønsket. 

Anonymkode: 4519e...56e

[AnonymBruker]

Jeg drev med alvorlig neglbiting før. Klarte ikke å slutte.Jeg hadde nesten ikke negler. Det var så stygt, og jeg brukte masse energi på å prøve å skjule det. Jeg vil gå så langt som å kalle det selvskading.

Jeg hadde det som deg. 

Tok det opp med behandler, som ga meg en øvelse hvor jeg skulle bruke litt tid hver dag på å sitte med hendene foran meg, se på dem og bl.a tenke «hvorfor skal jeg ødelegge disse hendene». Det å bare tenke dette og faktisk tvinge meg til å se hvor stygt det var fikk meg til å ta en endelig avgjørelse; jeg bestemte meg for å slutte. Enkelt og greit.

 

Øvelsen motiverte meg. Nå har jeg holdt opp i vel ett år.

Anonymkode: 7817b...030

[Gjest Maggie55]

Jeg synes det høres veldig positivt ut at du klarer så fint og innsiktsfullt å snakke om det. Jeg ville prøvd å nøste forsiktig på det med spisingen med en erfaren psykolog av samme kjønn. Jeg tror kanskje det kan tolkes som en påminning om problemer som kan komme i et menneskes liv  som psykose som kan komme som " kastet på "om noen år men jeg har bare opplevd sånt som pasient. Også får man kanskje enda flere hull i CVen og mindre muligheter i arbeidsmarkedet.

Man biter for mye i seg mentalt derfor kommer sånne problem tror jeg.

(Min mor har nå frokost kl 3 på natten. Jeg sa at vi behøver ikke koke egg hver dag. Da repliserte hun at at hun ville ikke ha honning i dag selv om hun pleier å spise det hver dag. Den menneskelige psyke er så uendelig komplisert det slår meg mere og mere Man kan bare gå i seg selv.)

Håper det går bra med deg til slutt og at du ikke merker noe mere til dine ting. Det er så altfor mange ofre for en hård verden.

[yellow ledbetter]

Mine "nervøse uvaner" har jeg stort sett blitt kvitt ved å finne meg en ny. Ikke at det nødvendigvis kan anbefales altså. Men kanskje du kan finne noe som er mindre plagsomt, i det minste. Og det viktigste er selvsagt å finne ut hvorfor du gjør det. Hvorfor du blir så stressa, og hvordan du kan gjøre noe for å få ned stressnivået ditt.

Jeg har ADHD og Asperger, med alt det innebærer av indre uro og fiklebehov. Og jeg har alltid hatt en eller annen "greie". Neglebiting, tyggistygging, røyking, mat i tide og utide (som jeg strengt tatt ikke hadde lyst på, men som jeg selvsagt ble tjukk av.) I tillegg til harmløse greier som drodling og mobilspill og strikking. Jeg har stort sett kvittet meg med de verste, men jeg er fortsatt nikotinjunkie. Heldigvis er damping mindre usunt enn røyking, så det gidder jeg ikke å gjøre noe for å slutte med. Men jeg spiser normalt, og neglene får være i fred også. Og jeg fikler med mobilen og strikker når det passer meg. Det er uansett verken skadelig eller til plage for andre. (Jeg prøver å ligge unna mobilen når det ikke passer seg. Jeg innser at enkelte tar det som en fornærmelse hvis jeg sjekker Facebook eller fanger Pokemon mens vi snakker sammen, selv om jeg strengt tatt ikke forstår at det skal være et problem.) 

[AnonymBruker]

Takk for svar, alle sammen. I dag har jeg blitt oppmerksom på enda en nervøs vane som jeg har, nemlig å riste på foten/beinet når jeg sitter. I dag har jeg virkelig anstregnt meg for ikke å bite, og jeg har bitt mindre enn i går, men ofte går det bare ett minutt eller to fra jeg tok meg selv i å bite og bestemte meg for å slutte til jeg tar meg selv i å (ubevisst) gjøre det igjen. I dag har jeg merket at når jeg ikke biter, så går jeg over til å riste nervøst med beina i stedet. Det er liksom en sånn sjelving. Jeg skulle ønske at jeg kunne slutte å være så nervøs og stresset!

Anonymkode: 4519e...56e

[yellow ledbetter]

Er det noen åpenbar grunn til disse stressreaksjonene dine? Noe spesielt du har opplevd, eller har du en diagnose av noe slag? Det virker jo som noe mer enn uvaner. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

Er det noen åpenbar grunn til disse stressreaksjonene dine? Noe spesielt du har opplevd, eller har du en diagnose av noe slag? Det virker jo som noe mer enn uvaner. 

Ikke som jeg vet om. Jeg ble utestengt av de andre på barneskolen, så det kan ha startet som en angstreaksjon på dette og så bare "grodd seg fast" i personligheten min. Men det er jo uendelig lenge siden, så jeg tror egentlig ikke det. Jeg er vel bare generelt en engstelig og nervøs person. Jeg har alltid vært det. Ting som jeg engster meg for er: at karakterer, skolearbeid og fremtidig jobb ikke skal gå bra, å bli fryst ut av det sosiale eller at venner og kolleger egentlig ikke liker meg/synes at jeg er plagsom, ende opp ensom og barnløs, døden, at foreldre og andre slektninger skal dø, global oppvarming, befolkningsvekst, innvandring, fremtiden generelt. Dette er ting jeg tenker på hver dag. 

Jeg engster meg mye for om det er noe "galt" med meg - at jeg ufrivillig fremstår som rar, sier dumme/feil ting og at andre ikke liker meg som en konsekvens av dette, og at jeg ikke kommer til å bli inkludert/eller at jeg egentlig bare blir inkludert av høflighet mens alle innerst inne skulle ønske at jeg ikke kom. 

Anonymkode: 4519e...56e

[AnonymBruker]

Nå ble jeg plutselig bevisst på enda en ting. Nervøs fikling kan skrives på listen over ufrivillige nervøse trekk. 

Anonymkode: 4519e...56e

[yellow ledbetter]

Det kan jo være så "enkelt" som at uheldige opplevelser i barndommen har satt seg litt for godt fast. Men jeg synes seriøst du bør oppsøke hjelp når du lider såpass mye under det. De katastrofetankene dine er godt over gjennomsnittet, tror jeg. Ikke rart at du blir stressa. Det er jo ikke bare konkrete dagligdagse ting, liksom, men så utrolig mye totalt. Jeg vet at å bli henvist til DPS kan være like vanskelig som å vinne i lotto. I alle fall her hvor vi bor. Der må en nesten være til fare for seg selv og andre for at det i det hele tatt er vits i å søke. Men begynn med fastlegen din, kanskje. Eller ta rett og slett kontakt med en psykiater som tar inn pasienter uten henvisning. Det er ofte det kjappeste og enkleste, selv om det ikke er gratis. 

[yellow ledbetter]

Som sagt, dette er jo ikke uvaner i vanlig forstand, men utslag av noe du faktisk sliter veldig tungt med.

[FGT]

Det er ikke alltid så lett å bryte ut av dårlige vaner. Men du må ha en viktig god grunn for å komme ut av disse vanene, for å kunne være motivert. Har du det ?  

[AnonymBruker]

Hei, alle sammen. Her kommer en liten oppdatering. Den dagen jeg skrev den opprinnelige posten over her, så begynte jeg en prosess der jeg for første gang ble ordentlig bevisst på at jeg har dette problemet. Jeg tenkte nøye gjennom uvanen og årsakene til den. Så bestemte jeg meg for at nå skal jeg slutte. 

Den siste uka har jeg bitt hver dag, slik som jeg pleier, men jeg har bitt betraktelig mindre hver gang. Jeg har ikke bitt meg til blogs siden søndagen da jeg skrev innlegget. Jeg håper at jeg kan venne meg til å bite mindre og mindre og til slutt stoppe med det helt.

Hver gang jeg blir klar over at jeg driver og biter så tenker jeg nå "Nei! Jeg har jo bestemt at dette skal jeg slutte med!". 

Jeg håper at jeg klarer å slutte helt til slutt. 

Anonymkode: 4519e...56e

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, alle sammen. Her kommer en liten oppdatering. Den dagen jeg skrev den opprinnelige posten over her, så begynte jeg en prosess der jeg for første gang ble ordentlig bevisst på at jeg har dette problemet. Jeg tenkte nøye gjennom uvanen og årsakene til den. Så bestemte jeg meg for at nå skal jeg slutte. 

Den siste uka har jeg bitt hver dag, slik som jeg pleier, men jeg har bitt betraktelig mindre hver gang. Jeg har ikke bitt meg til blogs siden søndagen da jeg skrev innlegget. Jeg håper at jeg kan venne meg til å bite mindre og mindre og til slutt stoppe med det helt.

Hver gang jeg blir klar over at jeg driver og biter så tenker jeg nå "Nei! Jeg har jo bestemt at dette skal jeg slutte med!". 

Jeg håper at jeg klarer å slutte helt til slutt. 

Anonymkode: 4519e...56e

Prøv også teknikken jeg anbefalte deg, den funker, for da blir du tvunget til å se hvor stygt det faktisk er. Jeg gjorde dette hver dag i starten.

Jeg trodde aldri jeg skulle klare å slutte etter å ha bitt hele livet.

Det er så godt å slippe å hele tiden tenke på at jeg må skjule hendene samt å bli stressa når noen ser dem. 

Anonymkode: 7817b...030