Bare lurer på en ting.

[Lillemus]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

I natt var jeg livredd, men det skadet ikke de rundt meg. Og hvorfor skal de få det vanskelig selv om jeg har det vanskelig? Jeg takler dette  

Jeg skjønner ikke hvordan du kan si at du takler det når du samtidig sier at du er livredd? 

Og jeg er fremdeles litt matt over at du ikke forstår at de rundt deg som er glade i deg og bryr seg om deg, får det vondt når de ser at du sliter og har det vanskelig? Er det virkelig så vanskelig å skjønne?

[stjernestøv]

1 minutt siden, ColaZero skrev:

Tror du familien synes det er trivelig når du er livredd? Hadde du fått vondt av din sønn eller mann om en av dem vandret oppe om natten og måtte slenge innpå masse benzo, var livredd og hørte utenlandske stemmer? Og dette kan jo bare være starten på noe større. Tror absolutt det vil være svært belastende for familien din!

Hvis ungene mine hadde det sånn hadde jeg blitt urolig, men de er jo vant til at jeg er sånn. De er oppvokst med dette og jeg lever enda. 

[stjernestøv]

4 minutter siden, Lillemus skrev:

Jeg skjønner ikke hvordan du kan si at du takler det når du samtidig sier at du er livredd? 

Og jeg er fremdeles litt matt over at du ikke forstår at de rundt deg som er glade i deg og bryr seg om deg, får det vondt når de ser at du sliter og har det vanskelig? Er det virkelig så vanskelig å skjønne?

Ok, jeg mistet litt kontrollen i natt, men det har jo gått bra i dag. 

Det er jeg som får det vondt når de har det vondt og blir urolig,men har ikke merket at de får det vondt hvis jeg sliter. Det har pågått i mange år, kanskje det blir en vane? 

[ColaZero]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Hvis ungene mine hadde det sånn hadde jeg blitt urolig, men de er jo vant til at jeg er sånn. De er oppvokst med dette og jeg lever enda. 

Det kan godt hende at de er "vant" til det. Det er ikke dermed sagt at de ikke bryr seg og blir bekymret. Og synes det er belastende. Det er urimelig mot dem at du tenker at dette går greit, de er jo vant til det. 

[stjernestøv]

4 minutter siden, ColaZero skrev:

Det kan godt hende at de er "vant" til det. Det er ikke dermed sagt at de ikke bryr seg og blir bekymret. Og synes det er belastende. Det er urimelig mot dem at du tenker at dette går greit, de er jo vant til det. 

Skal spør dem jeg om jeg er belastende. Meg og sønnen min ler mye mer nå som jeg ikke har tatt xeplion. Min sønn sa det var ikke belastende. "Du er jo åndelig" sa han. Men han mener jeg burde vært mer aktiv og komme meg ut. 

Endret 30. oktober 2017 av stjernestøv

[ColaZero]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Skal spør dem jeg om jeg er belastende. Meg og sønnen min ler mye mer nå som jeg ikke har tatt xeplion. 

På nåværende tidspunkt er det sikkert mulig at han svarer at du ikke er belastende. Fortell han om hvor livredd du var i natt og spør om han synes det er ok siden han er så vant til det. Jeg tenker at familien din kommer til å synes at selve situasjonen blir vanskelig hvis du blir ordentlig syk. Noe annet ville vært rart. De er jo glade i deg.

[stjernestøv]

Akkurat nå, ColaZero skrev:

På nåværende tidspunkt er det sikkert mulig at han svarer at du ikke er belastende. Fortell han om hvor livredd du var i natt og spør om han synes det er ok siden han er så vant til det. Jeg tenker at familien din kommer til å synes at selve situasjonen blir vanskelig hvis du blir ordentlig syk. Noe annet ville vært rart. De er jo glade i deg.

Har fått mye kjeft da av samboeren min,kanskje det er redsel som ligger bak det. Og min sønn liker ikke når jeg er redd sa han,men syns han takler det fint. Jeg er mye bekymret og redd for alt mulig. 

[stjernestøv]

Dere må tenke på at mine barn er oppvokst med en åndelig/alternativ mor, det er sånn de ser på det  

[ColaZero]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Har fått mye kjeft da av samboeren min,kanskje det er redsel som ligger bak det. Og min sønn liker ikke når jeg er redd sa han,men syns han takler det fint. Jeg er mye bekymret og redd for alt mulig. 

Høres ut som om mannen din er redd. Og kanskje litt oppgitt også. Og sønnen din liker ikke at du er redd sier du. Og da er det ikke egentlig greit? Det blir litt ego å ikke ta hensyn til det fordi du vil realisere ditt åndelige liv. Jeg forstår veldig godt at det kan føles godt å slutte med AP i starten, hvis man har mye bivirkninger. Men man risikerer mye. Og alt av medisiner er heller ikke forsøkt?

[stjernestøv]

1 minutt siden, ColaZero skrev:

Høres ut som om mannen din er redd. Og kanskje litt oppgitt også. Og sønnen din liker ikke at du er redd sier du. Og da er det ikke egentlig greit? Det blir litt ego å ikke ta hensyn til det fordi du vil realisere ditt åndelige liv. Jeg forstår veldig godt at det kan føles godt å slutte med AP i starten, hvis man har mye bivirkninger. Men man risikerer mye. Og alt av medisiner er heller ikke forsøkt?

Skrev her i tråden at mine barn er oppvokst med en åndelig/alternativ mor, det er sånn de ser meg. Men de vet også at jeg har slitt mye med angst, det igjen har hjulpet min ene sønn. Vi har et åpent forhold hvor vi kan prate om alt, angst osv...hva vi har opplevd. Tror ikke de synes det er ego, de vet de betyr alt for meg og vil realisere meg selv. Har vel prøvd det meste av ap tror jeg,men nå er det nok. 

[ColaZero]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Skrev her i tråden at mine barn er oppvokst med en åndelig/alternativ mor, det er sånn de ser meg. Men de vet også at jeg har slitt mye med angst, det igjen har hjulpet min ene sønn. Vi har et åpent forhold hvor vi kan prate om alt, angst osv...hva vi har opplevd. Tror ikke de synes det er ego, de vet de betyr alt for meg og vil realisere meg selv. Har vel prøvd det meste av ap tror jeg,men nå er det nok. 

Håper det går bra.

[stjernestøv]

1 minutt siden, ColaZero skrev:

Håper det går bra.

Ja det håper jeg også. Takk  

[Janus30]

37 minutter siden, stjernestøv skrev:

Hvis ungene mine hadde det sånn hadde jeg blitt urolig, men de er jo vant til at jeg er sånn. De er oppvokst med dette og jeg lever enda. 

Slikt burde ikke barn se. Du kan jo prøve å forestille deg hvordan det er for et barn å bevitne at en forelder mister kontakten med virkeligheten, oppfører seg sterkt avvikende og blir utrygg og uforutsigbar. 

Jeg kan se for meg at BV kommer til å fraråde foreldrene til barnebarnet ditt å la deg passe ham. Det er ikke et umulig utfall når du nå går inn med full tyngde for å bli syk. Valg får konsekvenser. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Janus30 skrev:

Slikt burde ikke barn se. Du kan jo prøve å forestille deg hvordan det er for et barn å bevitne at en forelder mister kontakten med virkeligheten, oppfører seg sterkt avvikende og blir utrygg og uforutsigbar. 

Jeg kan se for meg at BV kommer til å fraråde foreldrene til barnebarnet ditt å la deg passe ham. Det er ikke et umulig utfall når du nå går inn med full tyngde for å bli syk. Valg får konsekvenser. 

OMG! Dette orker jeg ikke å diskutere! Dette er bare tull i mine ører! Du kjenner ikke meg slik mine barn kjenner meg. 

[Janus30]

34 minutter siden, stjernestøv skrev:

OMG! Dette orker jeg ikke å diskutere! Dette er bare tull i mine ører! Du kjenner ikke meg slik mine barn kjenner meg. 

Du kan gjerne mene at det er tull. Det er heldigvis enighet i hjelpeapparatet om at personer med alvorlige sinnslidelser ikke bør ha (ene)ansvar for barn når de er syke.

[Caprioli]

1 time siden, Lillemus skrev:

Jeg skjønner ikke hvordan du kan si at du takler det når du samtidig sier at du er livredd? 

Og jeg er fremdeles litt matt over at du ikke forstår at de rundt deg som er glade i deg og bryr seg om deg, får det vondt når de ser at du sliter og har det vanskelig? Er det virkelig så vanskelig å skjønne?

Denne evige runddansen er en del av lidelsen, og helt "normalt". Det jeg tenker er viktig er at omgivelsene er klar over dette, slik at de kan innrette seg deretter.

Vil tro og håpe at de er kjent med det (det har i allefall blitt kommunisert til oss i forhold til h*n som sliter med tilsvarende i min familie).

[Fionys]

2 timer siden, stjernestøv skrev:

Hvis ungene mine hadde det sånn hadde jeg blitt urolig, men de er jo vant til at jeg er sånn. De er oppvokst med dette og jeg lever enda. 

Ungene dine er vel sikkert vant med at du er sånn, men det er ikke det samme som at de har det så bra når du er sånn. Det virker som om du er veldig egosentrisk.

Du sier at du har blitt bedre etter at du sluttet med AP, men har du egentlig det når du er nødt til å ta benzo så ofte...

Har sagt det før og må si det igjen, du har en utrolig tålmodig familie.

[stjernestøv]

6 timer siden, Janus30 skrev:

Du kan gjerne mene at det er tull. Det er heldigvis enighet i hjelpeapparatet om at personer med alvorlige sinnslidelser ikke bør ha (ene)ansvar for barn når de er syke.

Nei, jeg hadde hjelp fra motvillige besteforeldre, måtte tvinge barna på dem når jeg var dårlig. Skulle hatt et avlastningsopplegg, men det fungerte ikke så bra. Jeg er ikke så dårlig nå. 

[stjernestøv]

5 timer siden, Fionys skrev:

Ungene dine er vel sikkert vant med at du er sånn, men det er ikke det samme som at de har det så bra når du er sånn. Det virker som om du er veldig egosentrisk.

Du sier at du har blitt bedre etter at du sluttet med AP, men har du egentlig det når du er nødt til å ta benzo så ofte...

Har sagt det før og må si det igjen, du har en utrolig tålmodig familie.

Egosentrisk nemlig! Ja jeg har jo det største egoet som finnes! Not! Tenker først og fremst på andre, så der tar du skammelig feil. Og prøver å knuse egoet!

[laban]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Jeg er ikke så dårlig nå. 

Hvordan gikk det i natt, du må ha vært tidlig oppe?