Angående selvmordsforsøk

[AnonymBruker]

Bare lurer på hvorfor det er så mange som skriver at de har flere selvmordsforsøk bak seg? Hvordan klarer de å "feile" et selvmordsforsøk? Har ikke disse personene egentlig lyst til å dø? For jeg tenker at dersom man faktisk ønsker å dø så klarer man det.

Er interessert i deres tanker rundt dette

 

 

Anonymkode: 18038...a30

[stjernestøv]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Bare lurer på hvorfor det er så mange som skriver at de har flere selvmordsforsøk bak seg? Hvordan klarer de å "feile" et selvmordsforsøk? Har ikke disse personene egentlig lyst til å dø? For jeg tenker at dersom man faktisk ønsker å dø så klarer man det.

Er interessert i deres tanker rundt dette

 

 

Anonymkode: 18038...a30

De vil vel egentlig leve og få hjelp, de har det veldig vondt. 

[Gjest franklyscarlet]

Mange gjør nok et halvhjertet selvmordsforsøk, som et rop om hjelp i en desperat fortvilelse. 

Noen prøver, og "failer" likevel.

En bekjent av meg tok virkelig en overdose av ulike medikamenter. Ble funnet i et voldsomt anfall, med skum ut av munnen og greier. Flere hjertesvikt. Lå i kunstig koma i to uker. Legene ville slå av respiratoren, men plutselig våknet hun. Da var hun helt rar og merkelig i en tid, men sakte men sikkert har hun kommet helt tilbake til sitt normale funksjonsnivå. Det er ganske utrolig! Og takk og lov for det.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

De vil vel egentlig leve og få hjelp, de har det veldig vondt. 

Ja det var det jeg tenkte å

Men det er trist at en er nødt til å ta overdose på 50 piller for deretter ringe å si "hjelp jeg prøvde ta selvmord på 50 piller" for så å havne på intensiven, for å få få hjelp.

HVORFOR får man ikke hjelp uten å "ta selvmord"?

Anonymkode: 18038...a30

[stjernestøv]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det var det jeg tenkte å

Men det er trist at en er nødt til å ta overdose på 50 piller for deretter ringe å si "hjelp jeg prøvde ta selvmord på 50 piller" for så å havne på intensiven, for å få få hjelp.

HVORFOR får man ikke hjelp uten å "ta selvmord"?

Anonymkode: 18038...a30

Ja det kan man lure på, min bror tok overdose tolv ganger....den trettende gangen døde han. Det var vel hjertet som ikke tålte det, de blir pumpet og sendt hjem. Ikke tilbud om innleggelse eller psykiatri hjelp. Han ble bare innlagt den tolvte gangen for da var han psykotisk. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja det kan man lure på, min bror tok overdose tolv ganger....den trettende gangen døde han. Det var vel hjertet som ikke tålte det, de blir pumpet og sendt hjem. Ikke tilbud om innleggelse eller psykiatri hjelp. Han ble bare innlagt den tolvte gangen for da var han psykotisk. 

Uff da, nei piller er skumle greier. Får leverskader og nyreskader av sånt no. Og så utrolig dust av helsevesenet at han ikke fikk hjelp da en gang.

Anonymkode: 18038...a30

[stjernestøv]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff da, nei piller er skumle greier. Får leverskader og nyreskader av sånt no. Og så utrolig dust av helsevesenet at han ikke fikk hjelp da en gang.

Anonymkode: 18038...a30

Ja, mine foreldre var fortvilet over at de ikke hjalp han. De på sykehuset sa at sånn var det, deres oppgave var å pumpe han og sende han hjem. Han hadde kontakt i psykiatrien men de brydde seg ikke, ga faen i han så det måtte gå som det gikk. Men han ble aldri den samme etter den såkaldte psykosen, tror ikke det var det jeg da. Vi fikk god kontakt, han snakket mye om at han så engler. 

Endret 30. oktober 2017 av stjernestøv

[AnonymBruker]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja, mine foreldre var fortvilet over at de ikke hjalp han. De på sykehuset sa at sånn var det, deres oppgave var å pumpe han og sende han hjem. Han hadde kontakt i psykiatrien men de brydde seg ikke, ga faen i han så det måtte gå som det gikk. 

Viss man faktisk ønsker å dø så syns jeg man skal få lov til det, men om man ønsker hjelp så burde man få det uten å i det hele tatt "prøve selvmord"

Anonymkode: 18038...a30

[stjernestøv]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Viss man faktisk ønsker å dø så syns jeg man skal få lov til det, men om man ønsker hjelp så burde man få det uten å i det hele tatt "prøve selvmord"

Anonymkode: 18038...a30

Ja det syns jeg og, tror egentlig ikke han ville dø da han klarte det heller. Fikk for dårlig oppfølging,hjemmesykepleien skulle levere piller til han. Men de sa "Her ta alle og gjem dem på en lur plass". Og psykiateren ga han masse piller, det var de han drepte seg med...selv om psykehuset skrev han ikke skulle ha piller. Forsvant etterpå den psykiateren gitt! 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja det syns jeg og, tror egentlig ikke han ville dø da han klarte det heller. Fikk for dårlig oppfølging,hjemmesykepleien skulle levere piller til han. Men de sa "Her ta alle og gjem dem på en lur plass". Og psykiateren ga han masse piller, det var de han drepte seg med...selv om psykehuset skrev han ikke skulle ha piller. Forsvant etterpå den psykiateren gitt! 

Uforståelig at noen kan ta overdose 11 ganger uten å få noe hjelp. Han ønsket jo åpenbart hjelp siden han havnet på sykehus og ble pumpet. Så utrolig teit at han ikke fikk hjelp da

Anonymkode: 18038...a30

[stjernestøv]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Uforståelig at noen kan ta overdose 11 ganger uten å få noe hjelp. Han ønsket jo åpenbart hjelp siden han havnet på sykehus og ble pumpet. Så utrolig teit at han ikke fikk hjelp da

Anonymkode: 18038...a30

Ja har tenkt på det, han kunne levd i dag. Men hans tid var vel kommet,man kan ikke gjøre noe med det nå. Tror han har det godt nå jeg, han hadde ikke noe godt liv så han fortjener å ha det godt nå. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja har tenkt på det, han kunne levd i dag. Men hans tid var vel kommet,man kan ikke gjøre noe med det nå. Tror han har det godt nå jeg, han hadde ikke noe godt liv så han fortjener å ha det godt nå. 

Syns hele helsevesenet suger. Og dps er aller verst.

Anonymkode: 18038...a30

[AnonymBruker]

Fra nittitallet har psykiatrien betydelig erfaring med meget langvarige innleggelser av personer med hyppige tilfeller av "selvmordsforsøk" som egentlig er villet egenskade og hvor diagnosen nesten alltid er eupf. Erfaringene fra den gang var at en laget kronikere som ikke ble bedre, som mistet sin funksjon og som ble varige pasienter.

Behandling av denne gruppen pasienter er langvarig regelmessig psykoterapi i poliklinikk. Innleggelser skal kun være meget kortvarige når de er i en "emosjonell storm".

'

Anonymkode: fac0c...8da

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bare lurer på hvorfor det er så mange som skriver at de har flere selvmordsforsøk bak seg? Hvordan klarer de å "feile" et selvmordsforsøk? Har ikke disse personene egentlig lyst til å dø? For jeg tenker at dersom man faktisk ønsker å dø så klarer man det.

Er interessert i deres tanker rundt dette

 

 

Anonymkode: 18038...a30

Mange av de som tar livet av seg, har gjort forsøk tidligere. 

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja det var det jeg tenkte å

Men det er trist at en er nødt til å ta overdose på 50 piller for deretter ringe å si "hjelp jeg prøvde ta selvmord på 50 piller" for så å havne på intensiven, for å få få hjelp.

HVORFOR får man ikke hjelp uten å "ta selvmord"?

Anonymkode: 18038...a30

Mange får hjelp uten å ty til selvdestruktiv atferd, men mange tror at det ikke er mulig å få hjelp uten gjennom å "vise" hvor vanskelig de har det. Det er synd at en slik forestilling er så seiglivet. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fra nittitallet har psykiatrien betydelig erfaring med meget langvarige innleggelser av personer med hyppige tilfeller av "selvmordsforsøk" som egentlig er villet egenskade og hvor diagnosen nesten alltid er eupf. Erfaringene fra den gang var at en laget kronikere som ikke ble bedre, som mistet sin funksjon og som ble varige pasienter.

Behandling av denne gruppen pasienter er langvarig regelmessig psykoterapi i poliklinikk. Innleggelser skal kun være meget kortvarige når de er i en "emosjonell storm".

'

Anonymkode: fac0c...8da

Men hva er erfaringene nå med langvarig regelmessig psykoterapi i poliklinikk for denne pasientgruppen? Har dere sett at det funker bedre? Finnes det noe "forskning" på at slik behandling faktisk funker? 

Noen ganger tenker jeg på at det i grunnen ville vært veldig rart om det ikke fremdeles var pasientgrupper som er varig psyke med behov for 24/7 påpass og omsorg. 

Problemet til disse pasientene blir ikke borte eller blir bedre fordi noen i "toppen" har bestemt seg for at langvarig/varig sykehusopphold ikke er "in" lenger. Det ble jo plutselig en dag politisk korrekt at enhver skal greie seg selv hjemme med litt bistand utenfra fra f.eks. hjemmesykepleien, og betydelig mer innsats fra de pårørende. Institusjoner har blitt bygget ned i minst 15 år, og bygges fortsatt ned. Sånn virker det til å være både for alvorlig psykisk syke (kronikere), fysisk funksjonshemmede, og eldre mennesker med behov for pleie. 

Om 10 år snur det kanskje igjen når man ser at det er behov for flere institusjoner og institusjonsplasser likevel. 

Poenget mitt er vel at det faktisk finnes mennesker med så store utfordringer at varig institusjonsplass er nødvendig, og kanskje også ønsket fra pasientens og de pårørendes side. Hvorfor kan ikke disse "få lov" til å ha/få det slik de ønsker og selv mener de har behov for? Mange pårørende er helt utslitte! 

 

Anonymkode: a2f5b...397

[AnonymBruker]

Akkurat nå, frosken skrev:

Mange av de som tar livet av seg, har gjort forsøk tidligere. 

Ja det skjønner jeg. Men det er også mange som kun halvhjertet prøver å ta livet sitt for å få oppmerksomhet. De blir innlagt ja, men så kommer de ut igjen og er like ille som tidligere, de forteller på nytt om sitt nye "selvmordforsøk" og de havner i en evig runddans etter oppmerksomhet. Dette er vel gjerne folk med EUPF borderline. Så vidt jeg vet kan vel dette kun behandles med samtale. Det hjelper ikke å innlegges.

For noen diagnoser tenker jeg at innleggelser hjelper, men ikke for alt.

Anonymkode: 18038...a30

[frosken]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja det skjønner jeg. Men det er også mange som kun halvhjertet prøver å ta livet sitt for å få oppmerksomhet. De blir innlagt ja, men så kommer de ut igjen og er like ille som tidligere, de forteller på nytt om sitt nye "selvmordforsøk" og de havner i en evig runddans etter oppmerksomhet. Dette er vel gjerne folk med EUPF borderline. Så vidt jeg vet kan vel dette kun behandles med samtale. Det hjelper ikke å innlegges.

For noen diagnoser tenker jeg at innleggelser hjelper, men ikke for alt.

Anonymkode: 18038...a30

Hva vil du med å skrive dette? Jeg tror ikke mennesker som sliter med denne typen problematikk, trenger mer fordømmelse enn de allerede opplever. For øvrig finnes det mange individuelle forskjeller, som helst skal tas hensyn til også i behandling. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Poenget mitt er vel at det faktisk finnes mennesker med så store utfordringer at varig institusjonsplass er nødvendig, og kanskje også ønsket fra pasientens og de pårørendes side. Hvorfor kan ikke disse "få lov" til å ha/få det slik de ønsker og selv mener de har behov for? Mange pårørende er helt utslitte! 

 

Anonymkode: a2f5b...397

Hva slags folk er det du snakker om her? Folk med downs syndrom? Eller folk med borderline? De med downs burde selvsagt ha rett til døgnbemmanning dersom det er behov for det..

Anonymkode: 18038...a30

[AnonymBruker]

Akkurat nå, frosken skrev:

Hva vil du med å skrive dette? Jeg tror ikke mennesker som sliter med denne typen problematikk, trenger mer fordømmelse enn de allerede opplever. For øvrig finnes det mange individuelle forskjeller, som helst skal tas hensyn til også i behandling. 

De gjengangerne som flyr inn og ut med innleggelser med det ene selvmordsforsøket etter det andre tar opp plass til de som FAKTISK ønsker å dø, men som ikke ønsker å gjøre slike halvhjerta selvmordsforsøk!

Jeg vil skape oppmerksomhet rundt dette.

Anonymkode: 18038...a30