Angående selvmordsforsøk

[frosken]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De gjengangerne som flyr inn og ut med innleggelser med det ene selvmordsforsøket etter det andre tar opp plass til de som FAKTISK ønsker å dø, men som ikke ønsker å gjøre slike halvhjerta selvmordsforsøk!

Jeg vil skape oppmerksomhet rundt dette.

Anonymkode: 18038...a30

Tror du dette er et tema som det ikke allerede er mye oppmerksomhet rundt i psykiatrien? Hva tror du er grunnen til at det er såpass restriktive holdninger knyttet til innleggelser i forbindelse med selvdestruktiv atferd?

[FGT]

Tror ikke de vil dø, men vil kvitt smerten.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, frosken skrev:

Tror du dette er et tema som det ikke allerede er mye oppmerksomhet rundt i psykiatrien? Hva tror du er grunnen til at det er såpass restriktive holdninger knyttet til innleggelser i forbindelse med selvdestruktiv atferd?

Nei det visste jeg ikke.

Har ikke hørt det før. 

Har kun hørt om de som skriver om alle selvmordsforsøka og overdosene sine. 

Anonymkode: 18038...a30

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags folk er det du snakker om her? Folk med downs syndrom? Eller folk med borderline? De med downs burde selvsagt ha rett til døgnbemmanning dersom det er behov for det..

Anonymkode: 18038...a30

Hva tror du jeg mener? Unødvendig kommentar, synes jeg.. Du får bruke de små grå, så kanskje, kanskje, begynner et riktig svar å demre frem. Men bare kanskje i ditt tilfelle..

Anonymkode: a2f5b...397

[AnonymBruker]

40 minutter siden, frosken skrev:

Tror du dette er et tema som det ikke allerede er mye oppmerksomhet rundt i psykiatrien? Hva tror du er grunnen til at det er såpass restriktive holdninger knyttet til innleggelser i forbindelse med selvdestruktiv atferd?

Men er det forsket på og konkludert med at disse restriktive holdningene knyttet til innleggelser i forb. med selvdestruktiv adferd, faktisk hjelper disse pasientene? Eller er det kommet frem en slik type "konklusjon" basert på politisk korrekthet og økonomi? Press fra høyere hold om å kutte ned på utgiftene? Det lurer jeg på. Og jeg slutter ikke å lure eller å være mistenkelig før noen kan linke til en seriøs og grundig forskningsrapport som støtter dette. 

Anonymkode: a2f5b...397

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva tror du jeg mener? Unødvendig kommentar, synes jeg.. Du får bruke de små grå, så kanskje, kanskje, begynner et riktig svar å demre frem. Men bare kanskje i ditt tilfelle..

Anonymkode: a2f5b...397

Oi, er det noen som er litt sure idag? Regner med du er borderline, høres sånn ut fra måten du skriver på. 

Anonymkode: 18038...a30

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oi, er det noen som er litt sure idag? Regner med du er borderline, høres sånn ut fra måten du skriver på. 

Anonymkode: 18038...a30

Og du er kanskje bipolar i manisk fase? Virker sånn siden klokka snart er kvart over ett på natta og du fremdeles er våken. Vanskelig å få sove i slike perioder, det forstår jeg godt. Men ta pillene dine så går det nok over etterhvert..

Anonymkode: a2f5b...397

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Og du er kanskje bipolar i manisk fase? Virker sånn siden klokka snart er kvart over ett på natta og du fremdeles er våken. Vanskelig å få sove i slike perioder, det forstår jeg godt. Men ta pillene dine så går det nok over etterhvert..

Anonymkode: a2f5b...397

Ja og du da? Har både borderline OG er manisk, siden klokka snart er kvart over ett og du fremdeles er våken. Stakars deg.

Anonymkode: 18038...a30

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men er det forsket på og konkludert med at disse restriktive holdningene knyttet til innleggelser i forb. med selvdestruktiv adferd, faktisk hjelper disse pasientene? Eller er det kommet frem en slik type "konklusjon" basert på politisk korrekthet og økonomi? Press fra høyere hold om å kutte ned på utgiftene? Det lurer jeg på. Og jeg slutter ikke å lure eller å være mistenkelig før noen kan linke til en seriøs og grundig forskningsrapport som støtter dette. 

Anonymkode: a2f5b...397

Dette er behandlingsanbefalinger basert på god forskning. Da snakker vi om å unngå de lange innleggelsene. Korte innleggelser i forbindelse med kriser har vist seg virkningsfulle, og det må selvsagt være et poliklinisk behandlingstilbud som tilbys regelmessig mellom de korte innleggelsene.

Anonymkode: fac0c...8da

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd selv å være mor til en som stadig snakket om selvmord. Det er veldig tøfft. Tror det er mange faktorer som spiller inn i forhold til handling i slike saker. Hver person må vurderes individuelt. En hormonell tenåring kan være mer impulsiv enn en voksen person som har vært psyk i mange år. Jeg har selv strevd mye med selvmordstanker. Har stort sett hatt kontroll og egentlig kunnet tenke fornuftig. Dessuten vet jeg etter mange års erfaring at det svinger og kommer bedre dager.  Jeg har aldri tenkt på det å få oppmerksomhet, mer hatt er ønske om å få slutt på smerten. Ble regelmessig spurt om hvor jeg var i forhold til disse tankene men fikk egentlig ikke noe konkret hjelp for det. At noen har kommet til et punkt der de stadig gjennomfører selvmordsforsøk bør taes på alvor uansett motivene bak. Forundrer meg at noen her irriterer seg over dette og føler at disse tar andre sin plass i systemet. 

Anonymkode: 2721c...87b

[AnonymBruker]

Alle selvmordsforsøk bør ta alvorlig, uanvhengig av pasientens hensikt. Noen mennesker gjør gjentatte selvmordsforsøk, og det er ingen tvil om at dette øker selvmordsrisikoen. Selv om pasienten gjerne gjorde det som et rop om hjelp så kan det til slutt gå galt, plutselig så får vedkommende til, uavhengig av personens egentlige ønske. Mange med gjentatte selvmordsforsøk ønsker faktisk å dø også. Svært få handlinger i suicidal hensikt fører til døden. Å drepe seg selv har vist seg å ikke være så lett som det høres ut. Henging? Tauet kan ryke. Overdose på 20 gram piller? Folk kan finne deg uavhengig om du har låst døren eller ei. Bli påkjørt av toget? Du kan bli sett av forbipasserende/togfører. Kutte pulsåren loddrett på armen? Du kan bli funnet. Osv. Samtidig så er mange selvmordsforsøk gjort på impuls, og da synker risikoen for å overleve fordi mennesker som handler på impuls ikke rekker å tenke særlig mye over mulighetene for å overleve samt hvordan de kan unngå dette. De bare handler på følelsene, uten å tenke stort mye over det. Selvmordsforsøket kan likevel være genuint.

Anonymkode: cad09...d84

[emilie321]

Har en i nær familie som prøvde en gang pluss at det var andre ting i livet til vedkommende som gjorde at vedkommende absolutt burde få hjelp. Vedkommende fikk bare beskjed om at h*n var for frisk til å få hjelp. Ved andre forsøk gikk det galt  

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle selvmordsforsøk bør ta alvorlig, uanvhengig av pasientens hensikt. Noen mennesker gjør gjentatte selvmordsforsøk, og det er ingen tvil om at dette øker selvmordsrisikoen. Selv om pasienten gjerne gjorde det som et rop om hjelp så kan det til slutt gå galt, plutselig så får vedkommende til, uavhengig av personens egentlige ønske. Mange med gjentatte selvmordsforsøk ønsker faktisk å dø også. Svært få handlinger i suicidal hensikt fører til døden. Å drepe seg selv har vist seg å ikke være så lett som det høres ut. Henging? Tauet kan ryke. Overdose på 20 gram piller? Folk kan finne deg uavhengig om du har låst døren eller ei. Bli påkjørt av toget? Du kan bli sett av forbipasserende/togfører. Kutte pulsåren loddrett på armen? Du kan bli funnet. Osv. Samtidig så er mange selvmordsforsøk gjort på impuls, og da synker risikoen for å overleve fordi mennesker som handler på impuls ikke rekker å tenke særlig mye over mulighetene for å overleve samt hvordan de kan unngå dette. De bare handler på følelsene, uten å tenke stort mye over det. Selvmordsforsøket kan likevel være genuint.

Anonymkode: cad09...d84

Mente selvsagt at da ØKER risikoen for å overleve, den synker ikke. 

Anonymkode: cad09...d84

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja og du da? Har både borderline OG er manisk, siden klokka snart er kvart over ett og du fremdeles er våken. Stakars deg.

Anonymkode: 18038...a30

Haha, der ser du! Vi som har vært en stund i psykiatrien blir etterhvert gode på å stille diagnoser på andre. Både du og jeg hadde rett i våre antagelser! Jeg er litt hypoman nå, og har noen trekk fra borderline.

Anonymkode: a2f5b...397

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha, der ser du! Vi som har vært en stund i psykiatrien blir etterhvert gode på å stille diagnoser på andre. Både du og jeg hadde rett i våre antagelser! Jeg er litt hypoman nå, og har noen trekk fra borderline.

Anonymkode: a2f5b...397

Okei... Begynner å demre nå... Så det du mente var at ikke DU var manisk og hadde borderline, men at JEG hadde det? Vel, du hadde jo LITT rett, da. Hypoman (altså bipolar 2, og TREKK fra borderline). Så jeg gir deg 8 av 10 mulige poeng for den analysen der...

Anonymkode: a2f5b...397

[AnonymBruker]

Hvor ble det av redigerings-knappen? Bare bipolar 2 skulle stå i parentes, ikke trekk fra borderline. 

Anonymkode: a2f5b...397

[AnonymBruker]

Jeg gjorde et forsøk. Jeg trodde det skulle gå, men det gikk ikke. Det skal ganske mye til for å ta livet av en somatisk frisk kropp. Det var et par jævlige døgn etterpå, men så regulerte kroppen seg tilbake til normalfunksjon igjen.

Noen får dødsangst "på målstreken", og søker hjelp selv om intensjonen helt reelt var å dø. Så tenker de at neste gang skal de ikke feige ut, og prøver igjen, for så å trekke seg i siste liten.

Det er mange grunner til at folk har forsøk bak seg, men fortsatt lever. Men jeg er enig i at når noen sier de har forsøkt 15-20 ganger eller flere, da må de rett og slett innse at dette er de ikke særlig gode på.

Anonymkode: 61d4e...d80

[AnonymBruker]

Jeg har blitt fortalt at jeg forsøkte å ta livet mitt en gang ,men jeg har ingen minner i fra det.Det kom opp i en samtale med en slektning og var totalt en overraskelse for meg.ja så mye at jeg måtte be  om utskrift av journalen min og der står det at jeg har vært innlagt i sykehus  på grunn av selvmordsforsøk.

Jeg hadde forsøkt å ta livet mitt med en overdose. 

Jeg har ingen minner om at jeg planla, utførte eller tiden jeg var på sykehuset eller da jeg kom hjem ,alt er borte fra hukommelsen.

Så ganske rart å tenke på at jeg har  gjort det og ikke huske noe. Ikke brukte jeg rusmidler på den tiden heller så det er ikke grunnen til at alt er borte.Spesielt er det skummelt å ikke huske at jeg planla å ta livet mitt for da husker jeg heller ikke grunnen for selvmordsforsøket og jeg var en stund etter at jeg fikk høre om dette  ganske redd for at jeg skulle gjøre det igjen siden jeg ikke husket hvorfor jeg hadde gjort det .

Så jeg er glad for at jeg ble funnet og brakt til sykehus og ikke døde .Nå i dag tenker jeg at jeg var deprimert den gangen og at jeg må ha blitt rammet av en eller annen form for dissosiativt anfall eller en annen type hukommelse tap.

Så jeg tenker at alle som forsøker å ta livet sitt må få hjelp, og så må de som bruker "selvmordsforsøk" som en måte å få hjelp eller oppmerksomhet ,de må få hjelp til å lære seg å be om hjelp på en annen måte.

 

Anonymkode: edf8a...c0e

[Gjest Kanuttius]

Det er nå iallefall smerten og skammen som får meg til å tippe over på slike tanker. Den psykiske smerten kunne jeg snakke med Gud om, det hjalp. To dager i senga hvor jeg bare gråt og når det var tomt for tårer kunne jeg snakke med Gud om de tingene som betyr noe. Hjalp hver gang. Nå har jeg mye skam som er kommet til (mye mere enn før) så nå virker ikke de samtalene lenger, argumentene er ikke gyldige så nå er det regelrett skummelt når de tanken på en avslutning kommer. Jeg har ikke noe verktøy lengre og da får tankene omkring hvordan plass. Liker Det ikke og heldigvis blir jeg aldri enig med meg selv.

Ang behandling. Det er jo bare inn og rett hjem. En liten prat med en psykolog og klar seg selv etterpå. Mange har nok godt av å bo hjemme og ha samtaletimer, hjemmebesøk og aktivitetstilbud men jeg tror også at noen kunne hatt ett roligere liv i en institusjon. Det kommer an på hvor mye skjerming man trenger for at ikke ønske om å dø skal bli så stort. Jeg tenker også at det er viktig å snakke om hvorfor her og nå mens de følelsene raser og holde det litt varmere enn bare en time på dps om 14 dager.