Bekymring

[AnonymBruker]

Min største bekymring for tiden er om jeg bekymrer meg for det riktige. Jeg bekymret meg lenge for om jeg hadde eller ville få kreft. Så fikk en nær venn hjerteinfarkt. Da kom jeg i en slags eksistensiell krise. Skulle jeg fortsette med kreftbekymringen, eller skulle jeg konvertere til hjertesykdom? Jeg brukte måneder på dette uten å komme til noe klart resultat, og det i seg selv bekymret meg. Det gjorde ikke valget lettere da en datter av en god venn kom ut for en trafikkulykke. Var det kanskje trafikkulykker som det var mest fornuftig å bekymre seg for?

Så nå søker jeg råd hos erfarne bekymrere. Hvordan tar dere stilling til hva dere skal bekymre dere for? Finnes det råd og veiledning noe sted? Finnes det coacher som er spesialister på dette? All hjelp mottas med takk.

Anonymkode: f35d5...88b

[AnonymBruker]

Bekymrer mye selv.

Men helt seriøst så er det mer sannsynelig at du får hjerteinfarkt av å bekymre deg. En kan faktisk få det, en i familien min fikk det da det skjedde en hendelse (han var gammel da). Men prøv å ikke ta sorgene på forskudd, for du kan uansett ikke gjøre noe med det uansett. Bortsett fra å slutte å bekymre deg og leve livet. For bekymring fremmer sykdom, det er bevist.

Anonymkode: c0cf4...97a

[Caprioli]

Hehe, metabekymring, alltids noe å falle tilbake på. Men ja, er jo dumt å gå rundt hele livet og bekymre seg for kreft, for så å dø av hjerteinfarkt.

[AnonymBruker]

Bekymring er vel egentlig ikke godt for noe og det virker ikke forebyggende. Det som skjer det skjer. Men det å ta sunne forholdsregler er forebyggende. Å sjekke hos legen når det trengst, ta vare på helsen godt en kan osv. Kunsten er å leve nå og ikke " gnage" på det som har vært eller frykte det som kommer. Min største bekymring er at jeg roter vekk livet mitt med bekymring, angst og motløshet. Selvfølgelig kan jeg også bekymre meg for ungene når det ikke går så greit med de. Jeg har blitt flinkere til å ta fri fra bekymringer. Gjøre noe som er kjekt , gjerne le litt godt og ha litt galgenhumor over elendigheten. Stole på at ikke alt står og faller på meg . Blitt raskere til å gjøre noe med problemet eller snakke med noen om det i stedet for å la det ligge der å gnage i ukesvis. Dessuten er jeg mer bekymret når jeg stresser mye eller har sovet lite. Så litt egenpleie er bra. Øverst på psykiatriforumet er det vel skrevet noe om angst og bekymring under tittelen : " Verdt å lese." . Hilsen en profesjonell bekymrer. Ofte tenker jeg : jeg vet jeg er bekymret for noe men heg husker ikke hva. Så bekymrer jeg meg over å ha mistet kontrollen over hva bekymret meg for. 

Anonymkode: 00368...850

[FGT]

Ja det er viktig at du bekymrer deg over det som du kan gjøre noe med. Og at du gjør noe med det. Hvis dette ligger helt utenfor din egen kontroll, så er bekymringen bortkastet .Med andre ord, du får ingen lønn av å bekymre deg. Det finnes mye bra lesestoff om bekymring, men sånn i forste innstans, så må du få fokuset på noe annet en å gå rundt å bekymre deg for ting du ikke kan gjøre noe med.