Bekymringsmelding

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som sliter med en del psykisk smerte pga. en oppvekst med en voldelig og psykopatisk far. Hun har drevet med selvskading og begraver seg i alkohol for å slippe unna smerten.

Hun har nylig kommet i kontakt med noen gamle kjente som driver med narkotika. Så jeg har prøvd å snakke med henne - at det hun driver med er ekstremt farlig, men hun mener at ingen bryr seg om henne - så hun kan likså godt ta det hun kan få tak i. Det virker som uansett hva jeg gjør eller sier så dytter jeg henne mer mot disse bekjente som fyller sinnet hennes med destruktive tanker. Og alt jeg sier preller av.

Jeg er seriøst bekymret. Så bekymret at jeg ikke får sove om natten. Det kan sies at hun befinner seg for øyeblikket i Malmø, på ikke kjent adresse. Så jeg har bare kontakt på telefon for øyeblikket.

Hvordan skal jeg håndtere situasjonen? Jeg frykter at hvis jeg ikke gjør noe mer så ender hun opp som rusmisbruker eller verre.

Anonymkode: 80ea8...90a

[Underbar]

Vet du hvem fastlegen hennes er? Du kan ringe hen og gi en bekymringsmelding. Hen kan sette igang et apparat som finner henne og får henne behandlet.

Du er ei god venninne! Alle burde hatt en sånn ❤️

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Underbar skrev:

Vet du hvem fastlegen hennes er? Du kan ringe hen og gi en bekymringsmelding. Hen kan sette igang et apparat som finner henne og får henne behandlet.

Du er ei god venninne! Alle burde hatt en sånn ❤️

Tviler på at en fastlege vil innvolvere seg i dette. Visst kan fastlegen hjelpe til med mye, men slike ting bruker de nok ikke ressurser og tid på. Venninnen din gjør jo dette av fri vilje, og så sant hun ikke er psykotisk så tror jeg ikke fastlegen er rette person å ty til. Men mulig jeg tar feil.

Uansett så virker det som om du har gjort mye for å få henne til å bremse den negative utviklingen, men som sagt over her så gjør hun likevel dette av egen fri vilje. Om hun ikke vil ha hjelp, så vil hun ikke ha hjelp. Du har prøvd, og foreløpig har det ikke hjulpet. Tror kanskje jeg ville sagt til henne at du ikke kan bære hennes byrder. At hun må få gjøre som hun vil, men at du nå trekker deg bort fordi du rett og slett ikke makter. Prøve å ansvarliggjøre henne, og være klar på at du ikke kan ta ansvaret. Men at det er noe hun må gjøre selv.

Anonymkode: ee173...791

[Underbar]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tviler på at en fastlege vil innvolvere seg i dette. Visst kan fastlegen hjelpe til med mye, men slike ting bruker de nok ikke ressurser og tid på. Venninnen din gjør jo dette av fri vilje, og så sant hun ikke er psykotisk så tror jeg ikke fastlegen er rette person å ty til. Men mulig jeg tar feil.

Uansett så virker det som om du har gjort mye for å få henne til å bremse den negative utviklingen, men som sagt over her så gjør hun likevel dette av egen fri vilje. Om hun ikke vil ha hjelp, så vil hun ikke ha hjelp. Du har prøvd, og foreløpig har det ikke hjulpet. Tror kanskje jeg ville sagt til henne at du ikke kan bære hennes byrder. At hun må få gjøre som hun vil, men at du nå trekker deg bort fordi du rett og slett ikke makter. Prøve å ansvarliggjøre henne, og være klar på at du ikke kan ta ansvaret. Men at det er noe hun må gjøre selv.

Anonymkode: ee173...791

Fastlegen har plikt til å følge opp bekymringsmeldinger. Denne jenta har tydeligvis psykiske vansker som hun kanskje prøver å lindre med rus. Dette er alvorlig sykdom, og selvfølgelig vil fastlegen involvere seg i dette.

Du gir indirekte et råd om å ikke bry seg?😯Psykiske lidelser/rus er ikke selvvalgt. Personen trenger hjelp, og ts får av meg stor respekt og ydmykhet for å ønske å hjelpe henne ❤️

Endret 1. november 2017 av Underbar

[AnonymBruker]

Til det du sier i første avsnitt: Jeg kan ikke få meg til å tro at dette er en fastleges oppgave. Det får da være måte på hva de skal ha av oppgaver! Men som sagt; det kan godt være at jeg tar feil.

Til det du sier i andre avsnitt: Etter som jeg forstod på trådstarter, så har hun allerede forsøkt å hjelpe. Venninnen vil ikke "høre", og bekymringene rundt venninnen er så store at hun mister nattesøvnen av det. Det er ingen holdbar situasjon for ts. Jeg vet såpass mye om å være pårørende til rusmisbrukere at ja, jeg råder ts til å trekke seg unna. Det betyr ikke at hun ikke bryr seg, men at hun er nødt til å ta vare på seg selv først og fremst. Når det gjelder rusmisbrukere må man ikke være naiv. Det virker som om du er ganske naiv.

Anonymkode: ee173...791

[stjernestøv]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til det du sier i første avsnitt: Jeg kan ikke få meg til å tro at dette er en fastleges oppgave. Det får da være måte på hva de skal ha av oppgaver! Men som sagt; det kan godt være at jeg tar feil.

Til det du sier i andre avsnitt: Etter som jeg forstod på trådstarter, så har hun allerede forsøkt å hjelpe. Venninnen vil ikke "høre", og bekymringene rundt venninnen er så store at hun mister nattesøvnen av det. Det er ingen holdbar situasjon for ts. Jeg vet såpass mye om å være pårørende til rusmisbrukere at ja, jeg råder ts til å trekke seg unna. Det betyr ikke at hun ikke bryr seg, men at hun er nødt til å ta vare på seg selv først og fremst. Når det gjelder rusmisbrukere må man ikke være naiv. Det virker som om du er ganske naiv.

Anonymkode: ee173...791

Min bror var alkoholiker og jeg måtte distansere meg endel,kunne ikke snakke med han hver gang han ringte. Det var veldig slitsomt, samtidig prøvde jeg å hjelpe han og få systemet til å skjønne at han trengte hjelp, kom ingen vei med det. Har prøvd å hjelpe alle mine brødre, sørget for innleggelse en gang. Nå orker jeg ikke mer. 

[AnonymBruker]

Dette har ikke jeg greie på men forstår din frustrasjon. Alder på denne venninne er jo også litt avgjørende. Vet at de som jobber med rus har et ekstra øye til de helt unge. Jeg forstår at man kommer til et punkt der man må innse at man ikke kan ta ansvar lenger men hvis denne venninnen ikke har kommet så dypt inn i miljøet kan hun enda reddes. Er det mulig å snakke med noen innen rusomsorgen?. Kanskje få kontakt  med rusomsorgen i Malmø og spørre om råd. Noen ganger har de litt oversikt over miljøet. Hvis du får orientert deg litt om hjelpetilbud i Malmø kan du evt oppmuntre henne til å ta kontakt med noen. Lettere hvis hun får et konkret navn eller adresse. Den kontakten du har på telefonen med henne er verdifull . Vær en venn , lytt til henne, la henne forstå at hun er viktig og at det finnes håp og hjelp. I helsevesenet er det vel kjent at når mennesker er voksen og myndig kan man ikke gripe inn å tvinge noen uten at det er helt spesielle regler.  Men hvis fastlegen kjenner henne og vet om hennes psykiske plager kan man jo  alltids sende en bekymringsmelding. Vet ikke helt hva en fastlege kan gjøre med saken. Uansett er det viktig at du passer på deg selv i dette og finner noen å snakke med/ rådføre deg med. 

Anonymkode: 94305...29f

[ColaZero]

1 time siden, Underbar skrev:

Vet du hvem fastlegen hennes er? Du kan ringe hen og gi en bekymringsmelding. Hen kan sette igang et apparat som finner henne og får henne behandlet.

Du er ei god venninne! Alle burde hatt en sånn ❤️

Hva slags apparat kan fastlegen sette i gang tenker du?

[AnonymBruker]

2 timer siden, Underbar skrev:

Vet du hvem fastlegen hennes er? Du kan ringe hen og gi en bekymringsmelding. Hen kan sette igang et apparat som finner henne og får henne behandlet.

Du er ei god venninne! Alle burde hatt en sånn ❤️

Jeg vet dessverre ikke hvem fastlegen hennes er, hun er svensk opprinnelig, men bodd de siste årene i det fjerne østen. Hjemme hos faren. Han ordnet det slik at hun ikke fikk pass da hun kom til landet han bodde i - slik at hun ikke hadde noen ID papirer, og det sliter hun med fortsatt - faren vil ikke verifisere hennes identitet og moren vet vi ikke hvor er.

Dermed faller hun veldig utenfor alle systemer - og jeg vet ikke om hun har fått tildelt fastlege en gang - hun fikk bare reist tilbake til Sverige fordi jeg betalte for hennes midlertidige pass. Bankkonto får hun ikke eller andre sosiale goder - og må leve på venners nåde. Hun er under 30.

Jeg skal prøve å trekke meg tilbake å si at jeg stoler på hennes valg. Så får vi se om hun gjør de rette valgene. Men det knyter seg i magen min bare jeg tenker på det.

Anonymkode: 80ea8...90a

[frosken]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet dessverre ikke hvem fastlegen hennes er, hun er svensk opprinnelig, men bodd de siste årene i det fjerne østen. Hjemme hos faren. Han ordnet det slik at hun ikke fikk pass da hun kom til landet han bodde i - slik at hun ikke hadde noen ID papirer, og det sliter hun med fortsatt - faren vil ikke verifisere hennes identitet og moren vet vi ikke hvor er.

Dermed faller hun veldig utenfor alle systemer - og jeg vet ikke om hun har fått tildelt fastlege en gang - hun fikk bare reist tilbake til Sverige fordi jeg betalte for hennes midlertidige pass. Bankkonto får hun ikke eller andre sosiale goder - og må leve på venners nåde. Hun er under 30.

Jeg skal prøve å trekke meg tilbake å si at jeg stoler på hennes valg. Så får vi se om hun gjør de rette valgene. Men det knyter seg i magen min bare jeg tenker på det.

Anonymkode: 80ea8...90a

Dette høres ut som en svært komplisert situasjon, både juridisk og helsemessig. Hvis hun har svensk pass og oppholder seg i Sverige, så vil jeg anta at hun kan få hjelp av helsetjenesten der. Jeg skjønner ikke hvorfor hun ikke har oppholdstillatelse i Sverige, og dermed får tilgang både på bankkonto og sosiale goder, dersom hun opprinnelig er svensk og har svensk pass? 

Jeg skjønner at hennes situasjon bekymrer deg, men for meg høres det ut som om hun trenger betydelig mer hjelp enn hva en venn kan gi. Jeg tror ikke du kan gjøre noe mer enn å oppfordre henne til å ta kontakt med relevante myndigheter og helsevesenet der hun oppholder seg. 

[Gjest Kanuttius]

Hvis du vet hvilken lege hun bruker kan du sende melding før og det vil da bli ført i journalen at du har tatt kontakt og legen vil da stille ekstra spørsmål neste gang hun kommer for å få henne på gli til å si noe selv. Altså ikke helt unyttig å kontakte legen. Eks vil legen muligens være mere på vakt før div medisiner skrives ut. 

Ellers er det viktig å huske at det er vanskelig  (om ikke umulig) å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. Hver og en har først og fremst ansvar for egne handlinger. Personlig hadde jeg satt tydelige grenser du fht rus og sagt at hun er velkommen tilbake som rusfri evt hvis hun trenger seriøs hjelp til å komme seg ut av tiden. Tydelige grenser og kjærlighet.

[Underbar]

På 1.11.2017 den 22.34, ColaZero skrev:

Hva slags apparat kan fastlegen sette i gang tenker du?

Jeg tenker ikke, jeg har erfart. Mulig jeg har en ekstra god fastlege da? Var ikke så dramatisk i mitt tilfelle da heldigvis. 

Fastlegen kan i første instans ringe henne. Gode leger er flinke til å tolke svar og stemmeleie. Og flinke til å treffe de rette punktene til at vedkommende er ærlig. De fleste rusmisbrukere har et innerst ønske om å bli rusfri, så avhengig av vedkommendes personlighet kan dette holde, komme seg hjem og bli innlagt.

Ved andre instans kan legen, hvis hen tolker situasjonen alvorlig (slik ts beskriver det) kontakte politi. 

Det at hun ikke har ID-papirer og pass er svært alvorlig.

Endret 2. november 2017 av Underbar

[AnonymBruker]

Hun har sagt hun skal fikse papirene, men har enda ikke fått det til. Hun har svensk statsborgerskap, men altså ikke noe ID-papirer eller pass. Hun har ingen folkeregistrert adresse.

Jeg har snakket med henne i dag, jeg sa at hun kunne kontakte meg uansett hvor ødelagt hun følte seg, og be om hjelp hvis hun trengte det. Jeg lar henne ta avgjørelsen på om hun trenger hjelp, så får vi ta det derifra tror jeg. Hvis hun ber om hjelp, hva gjør jeg da?

Jeg vet at hun har tatt kokain, men vet ikke om noe mer. Hun har bare tatt kokain to ganger, men såvidt jeg vet er det et av de mest vanedannende stoffene som fins.

Anonymkode: 80ea8...90a

[Gjest Kanuttius]

Så bra, du er en god venn. Hvis hun tar kontakt så ser du an hva du kan hjelpe med i fht hva hun trenger hjelp til. Det viktige er at hun bestemmer selv og at hun tar ansvar fordi hun vil og ikke fordi du vil. 

[ColaZero]

10 timer siden, Underbar skrev:

Jeg tenker ikke, jeg har erfart. Mulig jeg har en ekstra god fastlege da? Var ikke så dramatisk i mitt tilfelle da heldigvis. 

Fastlegen kan i første instans ringe henne. Gode leger er flinke til å tolke svar og stemmeleie. Og flinke til å treffe de rette punktene til at vedkommende er ærlig. De fleste rusmisbrukere har et innerst ønske om å bli rusfri, så avhengig av vedkommendes personlighet kan dette holde, komme seg hjem og bli innlagt.

Ved andre instans kan legen, hvis hen tolker situasjonen alvorlig (slik ts beskriver det) kontakte politi. 

Det at hun ikke har ID-papirer og pass er svært alvorlig.

 Tror fastlegen muligens kan ringe henne, men er ikke 100% sikker grunnet taushetsplikt. Kanskje har din lege allikevel gjort det. Jeg hadde ikke likt det om fastlegen min hadde ringt meg på bakgrunn av noe en annen hadde sagt om meg. Men nå er jo den situasjonen du beskriver veldig alvorlig. 

Om du mener politiet må kontaktes så mener jeg at du bør gjør det, ikke fastlegen. 

Forsåvidt er jeg enig med andre her om at du bør la dette ligge og oppfordre henne til å søke hjelp der hun er. Skjønner at dette er vanskelig for deg. Du har forsøkt å ringe henne. Mer får du ikke gjort.

[AnonymBruker]

Til informasjon:

Hun har kommet hjem, sliter med en forkjølelse (som er vanlig, har jeg lest) - men hun ser ut til å fått tilbake lysten på livet etter at jeg hjalp henne gjennom noen av problemene som gjorde at hun ble satt i denne vanskelige posisjonen.

Jeg ser det hele an litt, men jeg kommer til å gi henne all min støtte om det skulle være noe.

Takk for alle råd. :-)

Anonymkode: 80ea8...90a

[Caprioli]

Bra at hun har kommet til rette!

Som påpekt tidligere kan ikke du ta ansvar for hennes liv, men det er alltid til hjelp å kjenne at noen er der for deg.

Hvis jeg skal si noe om når jeg har hatt det vanskeligst, så har jeg alltid vært i stand til å ta hånd om meg selv (vet det ikke gjelder alle). Men jeg har like fullt savnet at noen av og til kunne holde rundt meg og ta litt vare på meg. Det skal ikke så mye til, og å gjøre noe slikt betyr ikke at du overtar ansvaret for den andres liv. Høres ut som du er den riktig type venn å ha i hennes situasjon <3

[Caprioli]

Kom forresten over denne artikkelen hos NRK nå, Slik støtter du en venn som sliter.