Så var det natt igjen!

[stjernestøv]

Never mind!

Endret 2. november 2017 av stjernestøv

[Gjest Kanuttius]

Du vet, du er ikke alene i natten Stjernestøv. Håper du finner Ole Lukkøye og i så fall sender han videre til meg etterpå 😊

[Gjest Mina1]

10 timer siden, stjernestøv skrev:

Never mind!

Håper at du har sovet godt i natt stjernestøv <3  

[stjernestøv]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Håper at du har sovet godt i natt stjernestøv <3  

Det gikk heldigvis til slutt  

[Gjest Mina1]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Det gikk heldigvis til slutt  

Godt å høre . Jeg vet hvor irriterende det er å ikke få til å sove... Du husker mulig et innlegg jeg hadde en gang her inne der jeg skrev hvordan få til å sove osv... og dere anbefalte meg om å være varm på føttene osv haha  

[stjernestøv]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Godt å høre . Jeg vet hvor irriterende det er å ikke få til å sove... Du husker mulig et innlegg jeg hadde en gang her inne der jeg skrev hvordan få til å sove osv... og dere anbefalte meg om å være varm på føttene osv haha  

Ja det er irriterende, den uroen...og ikke vet jeg for hva, kommer bare over meg. Er vel bekymringer kanskje, man blir jo urolig av det. Og jeg var varm på føttene  Måtte lukke opp vinduet for det luktet klorin overalt. 

[Gjest Mina1]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Ja det er irriterende, den uroen...og ikke vet jeg for hva, kommer bare over meg. Er vel bekymringer kanskje, man blir jo urolig av det. Og jeg var varm på føttene  Måtte lukke opp vinduet for det luktet klorin overalt. 

ja uro er utrolig vanskelig... bekymringer og slik. Vet hvordan det er. Men du klarer fint å få det til å funke i forholdet med mannen din selv om du sliter? Det er det jeg gruer meg til hvis jeg går inn i et forhold: altså det å få det til å funke med alt jeg sliter med i hodet. Jeg har jo vært i forhold før, og det har jo fungert, men jeg har slitt mye med å få det til å fungere sammen med min psykiske helse. ..

[stjernestøv]

Akkurat nå, Mina1 skrev:

ja uro er utrolig vanskelig... bekymringer og slik. Vet hvordan det er. Men du klarer fint å få det til å funke i forholdet med mannen din selv om du sliter? Det er det jeg gruer meg til hvis jeg går inn i et forhold: altså det å få det til å funke med alt jeg sliter med i hodet. Jeg har jo vært i forhold før, og det har jo fungert, men jeg har slitt mye med å få det til å fungere sammen med min psykiske helse. ..

Meg og mannen min bor i samme hus men lever to forskjellige liv, har hvert vårt soverom også. Er ikke alltid vi ser hverandre så mye heller,men når vi er sammen sier han jeg er full i nerver...at jeg må slappe av. Han sier jeg er redd for alt, men det stemmer ikke helt. Men vi er glad i hverandre, har jo vært sammen siden jeg var nitten år. Det er jo mer enn halve livet mitt, men tror ikke jeg kunne fungert i et såkalt "normalt" forhold. Vi er litt unormale og det funker for oss  

[Gjest Mina1]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Meg og mannen min bor i samme hus men lever to forskjellige liv, har hvert vårt soverom også. Er ikke alltid vi ser hverandre så mye heller,men når vi er sammen sier han jeg er full i nerver...at jeg må slappe av. Han sier jeg er redd for alt, men det stemmer ikke helt. Men vi er glad i hverandre, har jo vært sammen siden jeg var nitten år. Det er jo mer enn halve livet mitt, men tror ikke jeg kunne fungert i et såkalt "normalt" forhold. Vi er litt unormale og det funker for oss  

Ja, da funker det bedre. Høres perfekt ut faktisk.:)  

Jeg er sånn at hvis jeg går for mye oppå en annen så blir jeg sprø, så jeg har veldig behov for egentid. Jeg tenker iblant på at jeg kunne tenke meg et forhold der vi bor hver for oss men kan treffes iblant å finne på noe. Men det å gå 24 timer i døgnet oppå en annen er noe jeg kan bli sprø av. Jeg må ha litt distanse iblant fordi jeg er så full i nerver. Men jeg kunne også bodd med en mann, men han måtte vært en person som aksepterte meg for den jeg er ja  

 

Endret 2. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Ja, da funker det bedre. Høres perfekt ut faktisk. Jeg er sånn at hvis jeg går for mye oppå en annen så blir jeg sprø, så jeg har veldig behov for egentid. Jeg tenker iblant på at jeg kunne tenke meg et forhold der vi bor hver for oss men kan treffes iblant å finne på noe. Men det å gå 24 timer i døgnet oppå en annen er noe jeg kan bli sprø av. Jeg må ha litt distanse iblant fordi jeg er så full i nerver. Men jeg kunne også bodd med en mann, men han måtte vært en person som aksepterte meg for den jeg er ja  

 

Ja det fungerer, vi har et opplegg. Han har sine problemer og jeg har mine, han sliter med misophonia  så han spiser ikke med meg og sønnen. Da går han ut, men når vi har besøk eller på julaften og på middagsbesøk spiser vi sammen. Han biter det i seg, den ene sønnen min har det samme. Må være grusomt det også tenker jeg, å ville slå folk rett ned fordi de lager lyder. Jeg og trenger tid for meg selv og det får jeg masse av  

[Gjest Mina1]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det fungerer, vi har et opplegg. Han har sine problemer og jeg har mine, han sliter med misophonia  så han spiser ikke med meg og sønnen. Da går han ut, men når vi har besøk eller på julaften og på middagsbesøk spiser vi sammen. Han biter det i seg, den ene sønnen min har det samme. Må være grusomt det også tenker jeg, å ville slå folk rett ned fordi de lager lyder. Jeg og trenger tid for meg selv og det får jeg masse av  

Tror det er mange som sliter med sitt i dag. Vi vet jo ikke hva andre tenker i hodet sitt osv. Sikkert mange som sliter mer psykisk enn man aner faktisk. Så trøsten er at man er ikke alene med det. Vi er mange... desverre så er vi det, men det er en trøst om at man ikke er unormal. At det er mer vanlig å slite psykisk enn hva man kan tenke seg til. 

Endret 2. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Tror det er mange som sliter med sitt i dag. Vi vet jo ikke hva andre tenker i hodet sitt osv. Sikkert mange som sliter mer psykisk enn man aner faktisk. Så trøsten er at man er ikke alene med det. Vi er mange... desverre så er vi det, men det er en trøst om at man ikke er unormal. At det er mer vanlig å slite psykisk enn hva man kan tenke seg til. 

Ja det er vanlig i dag, men jeg har alltid følt meg annerledes og alene. Men jeg er jo ikke alene. 

[Gjest Mina1]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja det er vanlig i dag, men jeg har alltid følt meg annerledes og alene. Men jeg er jo ikke alene. 

Samme her. Jeg har alltid følt meg anderledes og alene om det og. Men nå forstår jeg det: vi er mange som har våre problemer psykisk, og det er godt å få pratet om det, for det er så vondt å ha det sånn. Jeg er glad for å ha kommet på dette forum og fått pratet om det for det er godt å få det ut, og samtidig ikke bli sett på som et forferdelig menneske. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Samme her. Jeg har alltid følt meg anderledes og alene om det og. Men nå forstår jeg det: vi er mange som har våre problemer psykisk, og det er godt å få pratet om det, for det er så vondt å ha det sånn. Jeg er glad for å ha kommet på dette forum og fått pratet om det for det er godt å få det ut, og samtidig ikke bli sett på som et forferdelig menneske. 

Ja det er sant, har snakket mye her inne jeg og om ting og det hjelper. Men noen ser jo på meg som rar her også da, husker en lærer sa til meg"Du er rar du stjernestøv". Det hang lenge i for jeg følte jo meg rar. 

[Gjest Mina1]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det er sant, har snakket mye her inne jeg og om ting og det hjelper. Men noen ser jo på meg som rar her også da, husker en lærer sa til meg"Du er rar du stjernestøv". Det hang lenge i for jeg følte jo meg rar. 

Ja, det er lett at det henger i. Jeg har alltid vært veldig nærtaken for kommentarer også. 

Jeg synes ikke at du er rar stjernestøv  . Men jeg kjenner meg veldig igjen i alt du skriver, og om din situasjon. Jeg føler at jeg sliter mye med det samme som deg av angst, uro, frykt, bilder osv... Samtidig så føles det som om vi tenker og handler veldig likt på mange måter. Foreks.: du virker veldig tankefull i skrivingen din... Jeg tenker alltid igjennom det å være forsiktig med hva en skriver og sier til andre. Altså jeg vil ikke såre folk. Og du virker det samme., altså redd for å såre mennesker. 

Endret 2. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

Akkurat nå, Mina1 skrev:

Ja, det er lett at det henger i. Jeg har alltid vært veldig nærtaken for kommentarer også. 

Jeg synes ikke at du er rar stjernestøv  . Men jeg kjenner meg veldig igjen i alt du skriver, og om din situasjon. Jeg føler at jeg sliter mye med det samme som deg av angst, uro, frykt, bilder osv... 

Takk for det  Det er nå godt å vite at vi er to om det da, hyggelig å chatte med deg  Ikke det at jeg unner noen å ha det sånn, men vite at man ikke er alene. 

[Gjest Mina1]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Takk for det  Det er nå godt å vite at vi er to om det da, hyggelig å chatte med deg  Ikke det at jeg unner noen å ha det sånn, men vite at man ikke er alene. 

Ja jeg ser helt tydelig og klart at vi har mye likheter i det vi plages av. Det er mest deg jeg ser på forumet virker til å plages av det samme som meg. Jeg kjenner meg helt igjen i det du skriver som dette med uro, angst , tankekjør, frykt, bekymringer, bilder som skaper frykt og uro, osv... Og at man kan bli helt i nerver av alt det der... Ja det er godt å vite at man ikke er alene selv om man unner ingen å ha det sånn. Man vet at man ikke er alene om å slite seg gjennom disse typer problemer og at sammen er man sterkere  

Jeg er nyskjerrig på hvilke diagnoser en lege vil gi meg for dette.... 

Endret 2. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

4 minutter siden, Mina1 skrev:

Ja jeg ser helt tydelig og klart at vi har mye likheter i det vi plages av. Det er mest deg jeg ser på forumet virker til å plages av det samme som meg. Jeg kjenner meg helt igjen i det du skriver som dette med uro, angst , tankekjør, frykt, bekymringer, bilder som skaper frykt og uro, osv... Og at man kan bli helt i nerver av alt det der... Ja det er godt å vite at man ikke er alene selv om man unner ingen å ha det sånn. Man vet at man ikke er alene om å slite seg gjennom disse typer problemer og at sammen er man sterkere  

Jeg er nyskjerrig på hvilke diagnoser en lege vil gi meg for dette.... 

De har alltid kalt meg psykosenær/grensepsykotisk pga det jeg har slitt med. Og nå har jeg schizoaffektiv diagnose, men vet ikke om det stemmer helt. 

[Gjest Mina1]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

De har alltid kalt meg psykosenær/grensepsykotisk pga det jeg har slitt med. Og nå har jeg schizoaffektiv diagnose, men vet ikke om det stemmer helt. 

men er den diagnosen satt utifra at du får bilder i hodet og sånn? Jeg får jo også masse bilder av tankene mine slik som i drømmene i hodet mitt, også får jeg angst av bildene og får problemer med å skille dem fra virkelighet pga jeg blir så redd dem, men innerst inne vet jeg at jeg har full kontroll og at det er bare tanker. Jeg tror at jeg har OCD, men jeg har lest at OCD kan også kobles mot andre diagnoser. 

Endret 2. november 2017 av Mina1

[stjernestøv]

Akkurat nå, Mina1 skrev:

men er den diagnosen satt utifra at du får bilder i hodet og sånn? Jeg får jo også masse bilder av tankene mine slik som i drømmene i hodet mitt, også får jeg angst av bildene og får problemer med å skille dem fra virkelighet pga jeg blir så redd dem, men innerst inne vet jeg at jeg har full kontroll og at det er bare tanker. 

Ok. Nei det er vel fordi jeg ser og hører ting også. Men fikk ptsd på et tidspunkt, det passet på den uroen og det andre.