Når man er ufør og dagene går til ingenting

[AnonymBruker]

Hvordan orker dere det?

Jeg sitter jo bare hjemme alene. Gjør ingenting. Hva er vitsen med å fortsette å leve da? 

Anonymkode: 7658f...451

[Gjest Kanuttius]

Dagsenter, frivillighetssentralen (felles lunsj for 20,- og sosialt samvær pluss delta i ulike aktiviteter der). Jeg er ikke ufør nå men ser for meg å kunne gjøre litt i gode perioder når den tid kommer. 

[sirop1365381324]

Trening, gå tur i skog og mark, være sosial med andre som har fri på dagtid (turnusarbeidende, foreldrepermisjon, andre uføre osv.)

Ellers så er utdanning tilnærmet gratis i Norge, ta et interessant fag eller to og sosialiser med medstudenter. Eller prøve seg litt gradvis i arbeidslivet, en dag i uka eller noe.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, sirop1365381324 skrev:

Trening, gå tur i skog og mark, være sosial med andre som har fri på dagtid (turnusarbeidende, foreldrepermisjon, andre uføre osv.)

Ellers så er utdanning tilnærmet gratis i Norge, ta et interessant fag eller to og sosialiser med medstudenter. Eller prøve seg litt gradvis i arbeidslivet, en dag i uka eller noe.

Hva hvis en ikke liker å være sosial? Det meste er nyttesløst da.

Anonymkode: 095b2...d8b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, sirop1365381324 skrev:

Trening, gå tur i skog og mark, være sosial med andre som har fri på dagtid (turnusarbeidende, foreldrepermisjon, andre uføre osv.)

Ellers så er utdanning tilnærmet gratis i Norge, ta et interessant fag eller to og sosialiser med medstudenter. Eller prøve seg litt gradvis i arbeidslivet, en dag i uka eller noe.

Hva med de som ikke har venner, og som heller ikke klarer å skaffe venner pga diagnoser?

Vet det er sånn semesteravgift på 800 eller noe, men koster ikke bøkene på høyskole noe?

Anonymkode: 7658f...451

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva hvis en ikke liker å være sosial? Det meste er nyttesløst da.

Anonymkode: 095b2...d8b

Viss en faktisk ikke liker å være sosial så er det vel ikke noe problem heller eller? Det er verre viss man faktisk ønsker å være sosial men ikke klarer det pga diagnoser.

Anonymkode: 7658f...451

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Viss en faktisk ikke liker å være sosial så er det vel ikke noe problem heller eller? Det er verre viss man faktisk ønsker å være sosial men ikke klarer det pga diagnoser.

Anonymkode: 7658f...451

Kanskje. Det er er meningsløst limbo okke som.

Anonymkode: 095b2...d8b

[sirop1365381324]

20 minutes ago, AnonymBruker said:

Hva hvis en ikke liker å være sosial? Det meste er nyttesløst da.

Anonymkode: 095b2...d8b

Det at du er her inne på forumet og spør om råd antyder vel at du også har et viss grad for behov for sosialisering?

Da må du isåfall finne balansen på hvor mye sosial du liker/orker.

Semesteravgiften er på ca 800kr i halvåret, bøker kommer utenom men disse kjøper man brukt for noen få hundrelapper.

[Gjest Kanuttius]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje. Det er er meningsløst limbo okke som.

Anonymkode: 095b2...d8b

Man må jo ville noe selv da. Uten en egen indre drivkraft blir det limbo 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, BamseLiten skrev:

Man må jo ville noe selv da. Uten en egen indre drivkraft blir det limbo 

Ja nettopp. Problemet er hvis man ikke har indre drivkraft, ikke brenner for absolutt noe som helst.

Anonymkode: 095b2...d8b

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan orker dere det?

Jeg sitter jo bare hjemme alene. Gjør ingenting. Hva er vitsen med å fortsette å leve da? 

Anonymkode: 7658f...451

Jeg har hatt et svært aktivt liv. Med mange intresser, jobb, unger og venner. Jeg tenkte da at så heldig de var som slapp å gå på jobb. Alt jeg skulle ha gjort da og hvor deilig det skulle være å slippe stresset med jobben. Slippe å være så sliten.  Så sa livet « stopp» og jeg ble uføretrygdet. Jeg klarer ikke jobbe, jeg har trukket meg vekk fra alle aktiviteter og sosiale ting. Jeg har ingen energi. Jeg tvinger meg selv hver dag til å være i bevegelse . Gå en tur , gjøre husarbeid ol men det går på rå vilje og vissheten om at ungene trenger meg.

Anonymkode: 8ce36...527

[frosken]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan orker dere det?

Jeg sitter jo bare hjemme alene. Gjør ingenting. Hva er vitsen med å fortsette å leve da? 

Anonymkode: 7658f...451

Litt forenklet svar: alternativet er neppe noe mer meningsfylt eller interessant.

Har du lyst til å finne aktivitet utenfor hjemmet eller ønsker du at dagene hjemme skal bli mer meningsfulle?

[AnonymBruker]

Når dagene går til ingenting, er det noe en har valgt selv. Vil en ha forandring, må en ta nye valg.

Anonymkode: bd6c4...447

[tilstede]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan orker dere det?

Jeg sitter jo bare hjemme alene. Gjør ingenting. Hva er vitsen med å fortsette å leve da? 

Anonymkode: 7658f...451

Hva med å trene på et treningssenter? Da trenger du ikke være sosial. Og så er det sunt for deg både fysisk og psykisk. Ikke alle treningssentere er like dyre heller.

Jeg jobber frivillig på en butikk tre dager i uka, noen timer hver dag. Så er jeg med i en lesering. Svømmer i et varmt basseng, er heller ikke sosialt, men veldig deilig nå når vinteren setter inn. Så synger jeg i kor. Så er jeg mye med familien min. Det er mye du kan gjøre. Du trenger ikke bare sitte der å gjøre ingen ting.

[FGT]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan orker dere det?

Jeg sitter jo bare hjemme alene. Gjør ingenting. Hva er vitsen med å fortsette å leve da? 

Anonymkode: 7658f...451

Hvis du er så ufør, så er det jo trisr for deg. Men det er tydelig at du kan gjøre noe, siden du er på sidene her. Jeg regner med at du ikke har en livstruende sykdom ? Jeg regner med at du  kan både spiser og stelle deg også. Og at du har tydlighvis energi til overs også. Men du mangler vel motivasjon. Men før du kan gå i gang med noe annet, noe mer menigsfullt for deg, så må du se for deg hva som kan være intresant for deg. Så må du bestemme deg for en tid du vil sette i gang. Men ikke for mye med en gang. Etterpå så kan du slappe av å tenke på hva du har klart, eller gjort, som kan gi deg litt motivasjon til å sette deg et nytt mål, kanskje litt større mål. Samtidig uten å forsømme andre viktige gjøremål som du har gjort tidligere. Husk du skal fulle det tomrommet som du har i daglilivet ditt med noe annet en passivitet. 

[Eva Sofie]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan orker dere det?

Jeg sitter jo bare hjemme alene. Gjør ingenting. Hva er vitsen med å fortsette å leve da? 

Anonymkode: 7658f...451

 

Når du bare sitter hjemme alene og gjør ingenting, skjønner jeg at livet fort kan føles meningsløst, men den eneste som kan gjøre noe med situasjonen din er deg selv. Du har fått mange gode tips til aktiviteter du både kan gjøre med andre og alene i denne tråden.

Selv er jeg glad i å bake og jeg synes det er hyggelig å kunne glede mennesker jeg har rundt meg med en kake eller gjærbakst. Jeg liker å lage middag og fryser ned porsjonsvis slik at jeg har middag de dagene energien ikke strekker til. Jeg er også glad i å lese, skrive og hjelpe andre gjennom frivillig arbeid. Når jeg blir litt bedre, har jeg planer om å studere.

Selv om man er uføretrygdet, vil ikke det nødvendigvis være likestilt med å ikke ha et liv. Da skal man være svært alvorlig fysisk syk.

Endret 3. november 2017 av Eva Sofie

[AnonymBruker]

Tror kanskje akkurat det å vite at alt står på en selv blir noen ganger for overveldende. Spesiellt hvis man i åresvis har prøvd å « dra seg opp etter håret» men mislykkes igjen og igjen. Da kjenner man bare på enda mer selvforakt. Jeg tror faktisk at i noen tilfeller kunne det ha vært greit om noen kommer inn og « tar over» på en måte. At man får tilbud om å være et spesiellt sted til et klokkeslett ( trening, ulike aktivitetstilbud ). Noen trenger faktisk hjelp til å komme i gang. At noen fortelle neste steg hjelper på selv om man må ta steget selv. 

Anonymkode: 8ce36...527

[AnonymBruker]

4 timer siden, frosken skrev:

Litt forenklet svar: alternativet er neppe noe mer meningsfylt eller interessant.

Har du lyst til å finne aktivitet utenfor hjemmet eller ønsker du at dagene hjemme skal bli mer meningsfulle?

Jeg vil finne på noe utenfor hjemmet. Kanskje sammen med andre folk. Jeg har prøvd aktiv på dagtid, men det er vanskelig å dra dit alene når jeg 9har sosail angst.

Finnes det noe tilbud i oslo?

Anonymkode: 7658f...451

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når dagene går til ingenting, er det noe en har valgt selv. Vil en ha forandring, må en ta nye valg.

Anonymkode: bd6c4...447

For min del er det ikke selvvalgt. Det er mine diagnoser som hindrer meg å gjøre ting jeg ønsker

Anonymkode: 7658f...451

[stjernestøv]

Jeg sitter mye alene inne, det blir mye netflix og dol. Klarer ikke gjøre stort her hjemme,men noen ganger treffer jeg venner og har barnebarnet mitt. Det gir mening for meg  Lever lenge på det!