Psykiske plager og jobbintervju

[AnonymBruker]

Jeg håper jeg kan klare jobben, men kan jo ikke vite. Jeg vil ikke si at jeg knapt fungerer, men har en del utfordringer som hemmer meg en del. Og det er generelt blitt bedre, selv om det har gått en del tilbake i det siste. 

Jeg vil nesten si at det er den mest spennende jobben jeg kan tenke meg, men om det er riktig tid for drømmejobben nå vet jeg ikke. 

Men har vel fått ganske tydelig svar på at jeg ikke bør si noe om dette på førstegangsintervju.

Anonymkode: 900b1...c47

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke lest gjennom alle svarene, men for alt i verden. Ikke si noe om plagene i intervjuet, der skal du selge deg inn. Depresjon og angst= sykemeldinger for de som ikke vet bedre, så vent litt med å fortelle om det til du kjenner de godt og hvis det en eller annen gang blir nødvendig å fortelle om det. Ingen har faktisk noe med det å gjøre så det er opp til deg. Jeg sliter med det samme selv, og ser på jobben min som endel av «behandlingen», da det er flust av utfordringer der på godt og vondt. Er ikke få ganger jeg har vært fullstendig uttafor  og dødssliten når jeg har kommet hjem og bare har hatt lyst å kaste inn håndkle, men som sakt, ser på det som endel av behandlingen. Vet ikke om det gir noe mening, men ønsker deg masse lykke til! Få heller frem hvor giret og interessert du er i jobben og hva du kan bidra, for dét er jo det viktigste

Anonymkode: 419e4...464

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg ikke lest gjennom alle svarene, men for alt i verden. Ikke si noe om plagene i intervjuet, der skal du selge deg inn. Depresjon og angst= sykemeldinger for de som ikke vet bedre, så vent litt med å fortelle om det til du kjenner de godt og hvis det en eller annen gang blir nødvendig å fortelle om det. Ingen har faktisk noe med det å gjøre så det er opp til deg. Jeg sliter med det samme selv, og ser på jobben min som endel av «behandlingen», da det er flust av utfordringer der på godt og vondt. Er ikke få ganger jeg har vært fullstendig uttafor  og dødssliten når jeg har kommet hjem og bare har hatt lyst å kaste inn håndkle, men som sakt, ser på det som endel av behandlingen. Vet ikke om det gir noe mening, men ønsker deg masse lykke til! Få heller frem hvor giret og interessert du er i jobben og hva du kan bidra, for dét er jo det viktigste

Anonymkode: 419e4...464

Det ga masse mening  Setter stor pris på innlegget ditt.

Jeg anser også jobben som svært viktig for at jeg skal klare å jobbe for å få det bedre. Det er flust av utfordringer der på det jeg jobber med i behandlingen. Og som du sier er det perioder der jeg kjenner meg helt utenfor og kjenner at det ikke er noe poeng i det jeg jobber med å håndtere og jeg bare vil kaste inn håndkle som du sier, men slik er det jo med behandlingen også. 

Jeg er vel også kjent for å unnvike mye, og må finne balansen mellom å ikke unnvike og ikke bite over mer enn jeg kan tygge, eller hvordan jeg kan si det. Er en prosess å finne ut det også.

Anonymkode: 900b1...c47

[frosken]

Har du lest denne: https://www.aftenposten.no/karriere/Hva-sier-du-nar-sporsmalet-Hva-er-dine-svake-sider-dukker-opp-pa-jobbintervjuet-10573b.html?p2param=View.51f5e420-1094-41f2-a838-4bccf34de206.transactionId_51f5e420-1094-41f2-a838-4bccf34de206&xtatc=INT-38-[3]

 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det ga masse mening  Setter stor pris på innlegget ditt.

Jeg anser også jobben som svært viktig for at jeg skal klare å jobbe for å få det bedre. Det er flust av utfordringer der på det jeg jobber med i behandlingen. Og som du sier er det perioder der jeg kjenner meg helt utenfor og kjenner at det ikke er noe poeng i det jeg jobber med å håndtere og jeg bare vil kaste inn håndkle som du sier, men slik er det jo med behandlingen også. 

Jeg er vel også kjent for å unnvike mye, og må finne balansen mellom å ikke unnvike og ikke bite over mer enn jeg kan tygge, eller hvordan jeg kan si det. Er en prosess å finne ut det også.

Anonymkode: 900b1...c47

Så bra, kjekt å høre  Det er en kamp hver eneste dag med de utfordringene og jeg føler virkelig med deg.. Ang unnvike, ikke unnvike, gjør det du føler for og vær degselv. Det er en grunn for at du er den du er og noen trenger mer tid til å tilpasse seg enn andre, men så lenge du er vennlig, positiv og gjør jobben din og viser engasjement i den og er degselv så tror jeg det er det viktigste. Ett tips forresten (hvis det skulle gjelde for deg) er å istenfor å nevne psykiske plager så kan du f.eks si at du kan være stille og rolig til tider og litt tankefull på «svake»sider hvis de spørr om det i intervjuet. At du har dager der du er mindre energisk enn andre dager. Det har jeg gjort, og det er «svak» side som ofte har sklidd lett igjennom fordi hvis de har opplyst i stillingsutlysningen at man må være utadvendt, positiv, humørspreder osv, så er jo det faktisk ikke noe folk er konstant likevell. Og en annen ting, folk er mer opptatt av segselv som regel til å legge merke til hvordan de rundt seg har det på innsiden, hvertfall på jobb. Så som sakt, bare vær degselv, vær vennlig, positiv og vis engasjement i jobben, så er det ingen som kan «ta deg» på noe.

Anonymkode: 419e4...464

[AnonymBruker]

54 minutter siden, frosken skrev:

Har du lest denne: https://www.aftenposten.no/karriere/Hva-sier-du-nar-sporsmalet-Hva-er-dine-svake-sider-dukker-opp-pa-jobbintervjuet-10573b.html?p2param=View.51f5e420-1094-41f2-a838-4bccf34de206.transactionId_51f5e420-1094-41f2-a838-4bccf34de206&xtatc=INT-38-[3]

 

Jeg kommer ikke inn på den da den er på abonnement. Må tenke gjennom dette, men svarene herfra er jo veldig klare på at jeg ikke bør si noe på intervjuet.

Anonymkode: 900b1...c47

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så bra, kjekt å høre  Det er en kamp hver eneste dag med de utfordringene og jeg føler virkelig med deg.. Ang unnvike, ikke unnvike, gjør det du føler for og vær degselv. Det er en grunn for at du er den du er og noen trenger mer tid til å tilpasse seg enn andre, men så lenge du er vennlig, positiv og gjør jobben din og viser engasjement i den og er degselv så tror jeg det er det viktigste. Ett tips forresten (hvis det skulle gjelde for deg) er å istenfor å nevne psykiske plager så kan du f.eks si at du kan være stille og rolig til tider og litt tankefull på «svake»sider hvis de spørr om det i intervjuet. At du har dager der du er mindre energisk enn andre dager. Det har jeg gjort, og det er «svak» side som ofte har sklidd lett igjennom fordi hvis de har opplyst i stillingsutlysningen at man må være utadvendt, positiv, humørspreder osv, så er jo det faktisk ikke noe folk er konstant likevell. Og en annen ting, folk er mer opptatt av segselv som regel til å legge merke til hvordan de rundt seg har det på innsiden, hvertfall på jobb. Så som sakt, bare vær degselv, vær vennlig, positiv og vis engasjement i jobben, så er det ingen som kan «ta deg» på noe.

Anonymkode: 419e4...464

Hehe, skulle jeg vært meg selv angående dette med å unnvike, ikke unnvike hadde jeg vel aldri kommet meg ut av huset.. Vet jeg har en utfordring der og må vel jobbe med å eksponere meg. Men da er det vanskelig å finne grensene, må bare prøve meg frem kanskje. 

Tusen takk for tips. Kan prøve å vinkle forklaringen på de svake sidene, på det som er følgen av de psykiske plagene for de utenfor meg i vanlige situasjoner, må finne ut av hvordan jeg kan gjøre det på best mulig måte. Tusen takk setter pris på det.

Anonymkode: 900b1...c47