Samboer sliter med depresjon

[Aduis]

Hei

er det noen som har erfaringer med at partneren har depresjon? Tips og råd? Medisiner og hvor lang tid det tar før detvirker? 

Jeg har vært med min samboer i 1,5 år. Men det siste halvåret merket eg at han ble mer og mer nedstemt.

Nå tviler han på alt i livet sitt. Tviler på alt av venner, skolen , meg og egentlig alt. Det er ingen logikk i ting han gjør eller sier lenger. Han vil være sammen med meg en dag Og neste dag er han ikke god nok for meg. Eneste han vil er å ligge ifred eller være alene. Snakker ofte om en lang busstur ut i intet helt alene. Alt er ork!

Venner har han masse av men har skjøvet de vekk fra seg.

Han har ingen sexlyst og det er perioder der han ikke vil bli tatt på. Og det er så forvirrende å ha en partner som først sier at han elsker meg men han er ikke sikker etterpå. jeg føler meg ikke som kjæreste lenger men en venn:( 

To ganger har han nesten brutt sammen og begynt å grine. Men da får jeg ikke røre han. 

Nå vurderer vi noen dager/ uker fra hverandre. Men jeg er så redd for at han skal føle seg enda mer ensom. Eller motsatt at han skal føle seg lettere uten meg der. Og like at jeg er vekke. Jeg gir og gir og gjør alt for at han skal få det LITT lettere

han har fått time hos psykolog men det er 5-6 ukers ventetid!!!

[sirop1365381324]

Er det noen spesiell hendelse som kan ha utløst dette?

Ellers så er det viktig å huske både for deg og kjæresten din at dette er høyst sansynelig en midlertidig greie, og at psykologtimer med eller uten medikamenter er veldig effektivt og de aller fleste finner et opplegg som hjelper for dem. Man regner med at rundt 25% av alle mennesker en eller flere ganger i livet opplever depresjon, og de fleste kommer seg igjennom det relativt greit med hjelp.

Det viktigste er å få hjelp, derfra går det som regel oppover.

Endret 6. november 2017 av sirop1365381324

[Caprioli]

Hvor åpent diskuterer dere dette?

Klarer han innrømme ovenfor seg selv og deg at han ikke har det bra? Et stykke på vei må han åpenbart være i og med at han venter på psykolog -- mange som ikke er kommet så langt, så det er positivt i seg selv.

Vær obs på at mannsrollen er er ganske smal, og at den blant annet innebærer at du skal være sterk, ordne opp for deg selv og ikke belemre andre med det du eventuelt sliter med. Det er naturligvis store individuelle forskjeller og også mange kvinner som tenker slik, men dette er uansett faktorer som gjør deg dårligere rustet i møtet med en depresjon.

Nå vet jeg jo ikke hvor han befinner seg på skalaen, men det er greit å ha i bakhodet dersom det er slik at du føler motstand hos ham i forhold til å ta tak i problemet som nettopp et problem. Da i motsetning til noe som håndteres best ved å koste under teppet og ikke snakke om (som er veldig kontraproduktivt i tilfelle depresjon).

I forhold til medikamentell behandling ser de fleste effekt i løpet av den første måneden, men det tar gjerne noe lengre tid før full effekt oppnås. Antidepressiva gir typisk effekter som mer energi, mindre tungsinn og bidrar til at lysten til å gjøre ting kommer tilbake. Denne type medikamenter brukes som en kur, og en bør stå på dem minimum et halvt år etter bedring er observert.

Du nevner seksuallivet deres. Dersom han ønsker prøve antidepressiva så vær oppmerksom på at mange av disse medisinene har (til dels svært) negativ effekt på lyst og funksjon. Hos den vanligste kategorien antidepressiva, SSRI, er dette noe nesten alle opplever (dette er for øvrig grovt underrapportert i bivirkningsprofilen produsentene beskriver selv). Dersom dette er viktig for dere kan han i samråd med legen prøve et medikament hvor dette er en mindre vanlig bivirkning, som for eksempel Brintellix, Wellbutrin eller Aurorix.

Uavhengig av alt dette med terapi og medikamentell behandling så kan han/dere gjøre ting på egen hånd. Anbefaler i så måte boken #Hverdagspsyk. En spesiell ting å tenke på er om det finnes faktorer i tilværelsen som er med på å opprettholde depresjonen (familie, jobb, ting i deres relasjon, økonomi, ...).

Og husk -- Det er han som er syk og må gjøre noe med det. Du kan være med som støtte, men jobben må han gjøre selv.

Endret 6. november 2017 av Caprioli

[AnonymBruker]

Støtter det gode innlegget til Caprioli, men har ville jeg ikke ventet med medisinering. Fastlegen kan gi han antidepressiva i dag. Da er han allerede bra før timen han får hos psykologen. Brintellix eller Wellbutrin (hvis han ikke er plaget med angst) bør være førstevalget.

'

Anonymkode: db892...d3c

[Aduis]

Han er klar over at han ikke har det noe bra. Men han vil egentlig ikke innrømme at han er deprimert. Men alt han beskriver av hva han føler gjør meg sikker på at han er deprimert. Vi er åpen om det men, hans syns DT er ekstremt ubehagelig og det kan ende med at han bare låser seg helt om vi snakker om det. 

Han vil egentlig skjerme meg mest mulig fra vonde tanker han har. 

Men vil det være bra å være hver for oss en stund? Da er det liksom ingen som har skikkelig kontroll om han kommer seg ut om dagen.

nå har han hatt en tendens til å droppe forelesning og bare gå hjem igjen. Det blir for tungt å gå på en måte

 

[Janus30]

8 timer siden, Audh skrev:

Hei

er det noen som har erfaringer med at partneren har depresjon? Tips og råd? Medisiner og hvor lang tid det tar før detvirker? 

Jeg har vært med min samboer i 1,5 år. Men det siste halvåret merket eg at han ble mer og mer nedstemt.

Nå tviler han på alt i livet sitt. Tviler på alt av venner, skolen , meg og egentlig alt. Det er ingen logikk i ting han gjør eller sier lenger. Han vil være sammen med meg en dag Og neste dag er han ikke god nok for meg. Eneste han vil er å ligge ifred eller være alene. Snakker ofte om en lang busstur ut i intet helt alene. Alt er ork!

Venner har han masse av men har skjøvet de vekk fra seg.

Han har ingen sexlyst og det er perioder der han ikke vil bli tatt på. Og det er så forvirrende å ha en partner som først sier at han elsker meg men han er ikke sikker etterpå. jeg føler meg ikke som kjæreste lenger men en venn:( 

To ganger har han nesten brutt sammen og begynt å grine. Men da får jeg ikke røre han. 

Nå vurderer vi noen dager/ uker fra hverandre. Men jeg er så redd for at han skal føle seg enda mer ensom. Eller motsatt at han skal føle seg lettere uten meg der. Og like at jeg er vekke. Jeg gir og gir og gjør alt for at han skal få det LITT lettere

han har fått time hos psykolog men det er 5-6 ukers ventetid!!!

Jeg syns disse to snuttene om depresjon er svært gode. Håper de kan være til hjelp til å forstå hva depresjon er, og hvordan man kan forholde seg til personer som er rammet. Jeg har vist mine nærmeste disse to videoene, og det hjalp dem med å forstå hva dette er.

 

[Fionys]

29 minutter siden, Audh skrev:

. 

Men vil det være bra å være hver for oss en stund? Da er det liksom ingen som har skikkelig kontroll om han kommer seg ut om dagen.

 

Har selv vært deprimert over svært lang tid og da fortalte behandler meg at det ikke var lurt med slike endringer når man er deprimert, men jeg vet ikke hva som blir riktig for dere.

[Aduis]

1 time siden, Fionys skrev:

Har selv vært deprimert over svært lang tid og da fortalte behandler meg at det ikke var lurt med slike endringer når man er deprimert, men jeg vet ikke hva som blir riktig for dere.

Badet blir pusset opp så vi skulle egentlig få bo alene hos min mor mens hun er vekke. Men han syns det blir mye endringer og er ikke trygg på hvordan han kommer til å føle seg hos henne. Og dette forstår jeg. Han vil bare skjule seg hjemme

[Fionys]

31 minutter siden, Audh skrev:

Badet blir pusset opp så vi skulle egentlig få bo alene hos min mor mens hun er vekke. Men han syns det blir mye endringer og er ikke trygg på hvordan han kommer til å føle seg hos henne. Og dette forstår jeg. Han vil bare skjule seg hjemme

Ta kontakt med fastlegen og hør om antidepressiva kan være et alternativ. Antidepressiva kan være en god hjelp i tillegg til behandling hos psykolog. Det finnes dessverre ikke en quickfix, så må man må være tålmodig og ta tiden til hjelp.

[AnonymBruker]

På 6.11.2017 den 1.55, Audh skrev:

Hei

er det noen som har erfaringer med at partneren har depresjon? Tips og råd? Medisiner og hvor lang tid det tar før detvirker? 

Jeg har vært med min samboer i 1,5 år. Men det siste halvåret merket eg at han ble mer og mer nedstemt.

Nå tviler han på alt i livet sitt. Tviler på alt av venner, skolen , meg og egentlig alt. Det er ingen logikk i ting han gjør eller sier lenger. Han vil være sammen med meg en dag Og neste dag er han ikke god nok for meg. Eneste han vil er å ligge ifred eller være alene. Snakker ofte om en lang busstur ut i intet helt alene. Alt er ork!

Venner har han masse av men har skjøvet de vekk fra seg.

Han har ingen sexlyst og det er perioder der han ikke vil bli tatt på. Og det er så forvirrende å ha en partner som først sier at han elsker meg men han er ikke sikker etterpå. jeg føler meg ikke som kjæreste lenger men en venn:( 

To ganger har han nesten brutt sammen og begynt å grine. Men da får jeg ikke røre han. 

Nå vurderer vi noen dager/ uker fra hverandre. Men jeg er så redd for at han skal føle seg enda mer ensom. Eller motsatt at han skal føle seg lettere uten meg der. Og like at jeg er vekke. Jeg gir og gir og gjør alt for at han skal få det LITT lettere

han har fått time hos psykolog men det er 5-6 ukers ventetid!!!

Jeg har lang erfaring med dette. Råd? Tåle, ikke dømme, ikke kreve, ikke forvente, ikke legge skyld på seg selv, ikke tro man kan fikse, ikke være påtrengende, ikke gi skyldfølelse, ikke bebreide, kunne stå i og selv leve uten dårlig samvittighet for det. Innse at man aldri kan forstå, så ikke si de ordene. La vedkommende få fred når det er ønsket.

Hva man kan gjøre? Lytte/observere for å kunne agere rett. Omfavne når behovet er der. Forsiktig oppmuntre når tidspunktet er rett. Være en støtte ved behov feks ved besøk hos behandler. Innse at tålmodighet og empati vil bli satt på prøve. Tenke igjennom om dette er et "arbeid" man er i stand til å utføre, være i over lengre tid.

Ønsker kjæresten din tid for seg selv, gi det og med det deg selv det. Vanskelig jeg vet...

 

Vil ikke gi medisinråd.

Anonymkode: 11d1f...d9c

[AnonymBruker]

På 6.11.2017 den 1.55, Audh skrev:

Hei

er det noen som har erfaringer med at partneren har depresjon? Tips og råd? Medisiner og hvor lang tid det tar før detvirker? 

Jeg har vært med min samboer i 1,5 år. Men det siste halvåret merket eg at han ble mer og mer nedstemt.

Nå tviler han på alt i livet sitt. Tviler på alt av venner, skolen , meg og egentlig alt. Det er ingen logikk i ting han gjør eller sier lenger. Han vil være sammen med meg en dag Og neste dag er han ikke god nok for meg. Eneste han vil er å ligge ifred eller være alene. Snakker ofte om en lang busstur ut i intet helt alene. Alt er ork!

Venner har han masse av men har skjøvet de vekk fra seg.

Han har ingen sexlyst og det er perioder der han ikke vil bli tatt på. Og det er så forvirrende å ha en partner som først sier at han elsker meg men han er ikke sikker etterpå. jeg føler meg ikke som kjæreste lenger men en venn:( 

To ganger har han nesten brutt sammen og begynt å grine. Men da får jeg ikke røre han. 

Nå vurderer vi noen dager/ uker fra hverandre. Men jeg er så redd for at han skal føle seg enda mer ensom. Eller motsatt at han skal føle seg lettere uten meg der. Og like at jeg er vekke. Jeg gir og gir og gjør alt for at han skal få det LITT lettere

han har fått time hos psykolog men det er 5-6 ukers ventetid!!!

Når det gjelder medisiner, vil jeg anbefale brintellix. Det er et antidepressiva som ikke påvirker libidoet, og er i tillegg et godt antidepressiva som virker på flere reseptorer enn andre SSRI som cipralex og zoloft. Det er et ganske nytt antidepressiva, men flere og flere går på det. Det kan virke som han trenger å vurdere å begynne på et AD.

Anonymkode: d42b2...2d0

[Aduis]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lang erfaring med dette. Råd? Tåle, ikke dømme, ikke kreve, ikke forvente, ikke legge skyld på seg selv, ikke tro man kan fikse, ikke være påtrengende, ikke gi skyldfølelse, ikke bebreide, kunne stå i og selv leve uten dårlig samvittighet for det. Innse at man aldri kan forstå, så ikke si de ordene. La vedkommende få fred når det er ønsket.

Hva man kan gjøre? Lytte/observere for å kunne agere rett. Omfavne når behovet er der. Forsiktig oppmuntre når tidspunktet er rett. Være en støtte ved behov feks ved besøk hos behandler. Innse at tålmodighet og empati vil bli satt på prøve. Tenke igjennom om dette er et "arbeid" man er i stand til å utføre, være i over lengre tid.

Ønsker kjæresten din tid for seg selv, gi det og med det deg selv det. Vanskelig jeg vet...

 

Vil ikke gi medisinråd.

Anonymkode: 11d1f...d9c

Ja nå har jeg tatt litt avstand da jeg følte jeg begynte å bli dratt ned sammen med ham. Og gir han endelig fred når han vil være alene. Det var vanskelig å slutte å forvente like mye som før. Men har innsett at det er slik det blir nå! Var på kino isted og han så ut som om han ville flykte ! Helt forferdelig å se noen så nær ha det slik