Å bereide seg selv over å ha vist følelser

[AnonymBruker]

Jeg bereider meg selv i blant for å ha vist følelser for eks i det han ville gå. Jeg gråt og gråt. Og han så hvor lei meg jeg var og hvordan jeg tryglet om at han skulle bli. Jeg angrer denne adferden min. Jeg skulle bare latt han gå uten å vise sorgen min. Forelskelsen hans for meg var jo borte. I blant kan jeg føle at jeg gir folk som ikke fortjener det mer følelser enn hva jeg burde gitt dem. Jeg burde vært kald  

Hvordan er det med dere? Har dere noensinne følt det på samme måte? At dere har vist for mye følelser for en dø  ikke er interessert osv? 

Anonymkode: 7738d...914

[Fionys]

Jeg har vært irritert på meg selv fordi jeg har vist følelser til en som ikke hadde fortjent det. 

[AnonymBruker]

Jeg har en rustning på meg (som en psykomotorisk fysio sa til meg en gang). Uansett hvor tøft det er/har vært så holder jeg følelsene mine for meg selv. Jeg er hard som stein. Det er bare behandleren min som har fått komme inn på meg på den måten, noe jeg synes er tøft og til tider svært vanskelig  

Anonymkode: 00ecc...c50

[AnonymBruker]

1 time siden, Fionys skrev:

Jeg har vært irritert på meg selv fordi jeg har vist følelser til en som ikke hadde fortjent det. 

Da er vi flere... Jeg og. Synes faktisk at det er pinlig dumt at jeg gjorde det til en som absolutt ikke fortjente det. Men jeg har lært. Kommer ikke til å gjøre det igjen til en som ikke fortjener å se mine følelser igjen. Det føles som en skam i etterkant. 

Anonymkode: 7738d...914

[AnonymBruker]

Jeg har tryglet, grått og bedt. Jeg er ikke skamfull over følelsene mine. Det vil alltid være slik at noen kanskje ikke "fortjener" at de kommer til uttrykk, men det gjør da ingenting det. Jeg følte det jeg følte og uttrykte det jeg uttrykte. Så gikk veien videre....

Anonymkode: 1577a...b07

[yellow ledbetter]

Ikke sånne følelser, men jeg har blitt så sint at tårene skvatt noen ganger, og det er rimelig flaut når jeg bare burde vært arrogant og iskald. Sinnemestring er ikke bare bare. Ingen har repsekt for en person som skriker og bærer seg, men kan du møte dem på en rolig og bestemt måte så kan du tillate deg å være sint og kanskje til og med sette deg i respekt. 

[Gjest Mina1]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tryglet, grått og bedt. Jeg er ikke skamfull over følelsene mine. Det vil alltid være slik at noen kanskje ikke "fortjener" at de kommer til uttrykk, men det gjør da ingenting det. Jeg følte det jeg følte og uttrykte det jeg uttrykte. Så gikk veien videre....

Anonymkode: 1577a...b07

Takk og pris for at det ikke er bare meg som har tryglet, grått og vært helt ifra meg... Du har rett: Man skal være stolt over følelsene sine, selv om man iblant skulle ønske at man hadde vernet mer om dem. Men følelser er ikke enkelt å håndtere alltid. Det er vanskelig. Og det er jo en del som overhodet ikke hadde fortjent å se mine følelser.. men skitt la gå.. : de vet det , og jeg kan rake hodet opp og vite at jeg har iallefall fått bevist mine følelser. Og da har jeg gjort det jeg kunne til tross for at de ikke var fortjent. 

Endret 7. november 2017 av Mina1

[AnonymBruker]

Er i grunnen veldig oppgitt over uttrykket "å vise følelser". 

Følelser viser seg nemlig ikke bare i gråt. Men alle tror at det å vise følelser er å gråte. Men det stemmer jo ikke.

Så det, så. 

Anonymkode: 11396...44b

[yellow ledbetter]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er i grunnen veldig oppgitt over uttrykket "å vise følelser". 

Følelser viser seg nemlig ikke bare i gråt. Men alle tror at det å vise følelser er å gråte. Men det stemmer jo ikke.

Så det, så. 

Anonymkode: 11396...44b

Nettopp. Mange syns jo det er så stas at folk "viser følelser" og gråter offentlig, særlig hvis de blir rørt eller grepet av et eller annet. Eller at folk jubler og danser av glede. Men sinne er også en følelse, og den skal du helst gjemme så godt du kan, har jeg inntrykk av. Eller kjedsomhet. Det er uhøflig, det. Du må for all del ikke vise noen at du kjeder deg.