Uenighet mellom fastlege og psykiater

[Stjernestøy]

Jeg er 48 og har jobbet i 30 år.

Har siden ungdomsårene hatt tilbakevendende depresjon. Er også diagnostisert med panikklidelse og ADHD.

Har klart å være i jobb ved å bruke ferier, egenmeldinger og tidvis sykemeldinger for å holde hodet over vann. Behovet for avbrekk fra jobben blir større jo eldre jeg blir. Allikevel bruker jeg all energi på jobb, og har ingen energi igjen til familie, hobbyer, bolig.

Har i flere år følt meg gammel. Jeg begynner å bli «mett». Jeg begynner å bli forsynt.

Har også deltatt på mange tiltak i regi av DPS, Raskere tilbake, etc.

Fikk starte hos psykiater igjen i våres og går der fortsatt.

Psykiater tok initiativet til et møte med min fastlege og meg, for å diskutere AAP og evt. ufør. Jeg gikk ut av møtet med en følelse av at fastlegen bare argumenterte i mot.

»48 år er alt for ungt til å søke AAP og ufør. », osv.

Psykiateren forsøkte å forklare at de som leger har en plikt til å hjelpe sine pasienter, og at hun faktisk ser på dette som en ting som vil øke min livskvalitet.

Er det fastlegen min som bestemmer her?

Burde jeg bytte fastlege?

 

Endret 16. november 2017 av Stjernestøy

[AnonymBruker]

Det er bare tull. Du er ikke for ung til det. Jeg er 19 år gammel og går på AAP, mens venninna mi som nærmer seg 30 er ufør. Jeg vet ikke hva fastlegen din babler om. Dette er jo noe som faktisk kan hjelpe deg betydelig. Jeg ville virkelig ha vurdert å bytte fastlege. 

Anonymkode: b5930...334

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er bare tull. Du er ikke for ung til det. Jeg er 19 år gammel og går på AAP, mens venninna mi som nærmer seg 30 er ufør. Jeg vet ikke hva fastlegen din babler om. Dette er jo noe som faktisk kan hjelpe deg betydelig. Jeg ville virkelig ha vurdert å bytte fastlege. 

Anonymkode: b5930...334

Det er strammet kraftig inn i det siste.

Anonymkode: 75ddf...cd8

[AnonymBruker]

Det er NAVs rådgivende lege som til sist kommer med sin innstilling som NAV vanligvis følger. Det er du som søker. Husk at det finnes gradert uføretrygd. Det trenger ikke være alt eller ingenting.

Anonymkode: e82ff...443

[Fionys]

7 timer siden, Stjernestøy skrev:

Jeg er 48 og har jobbet i 30 år.

Har siden ungdomsårene hatt tilbakevendende depresjon. Er også diagnostisert med panikklidelse og ADHD.

Har klart å være i jobb ved å bruke ferier, egenmeldinger og tidvis sykemeldinger for å holde hodet over vann. Behovet for avbrekk fra jobben blir større jo eldre jeg blir. Allikevel bruker jeg all energi på jobb, og har ingen energi igjen til familie, hobbyer, bolig.

Har i flere år følt meg gammel. Jeg begynner å bli «mett». Jeg begynner å bli forsynt.

Har også deltatt på mange tiltak i regi av DPS, Raskere tilbake, etc.

Fikk starte hos psykiater igjen i våres og går der fortsatt.

Psykiater tok initiativet til et møte med min fastlege og meg, for å diskutere AAP og evt. ufør. Jeg gikk ut av møtet med en følelse av at fastlegen bare argumenterte i mot.

»48 år er alt for ungt til å søke AAP og ufør. », osv.

Psykiateren forsøkte å forklare at de som leger har en plikt til å hjelpe sine pasienter, og at hun faktisk ser på dette som en ting som vil øke min livskvalitet.

Er det fastlegen min som bestemmer her?

Burde jeg bytte fastlege?

 

Jeg er 37 og har AAP, men jobber i tillegg. Hvor får du din inntekt i fra hvis du ikke har AAP eller jobb?

Det er ikke alltid leger er enig. Hva var begrunnelsen til fastlegen og hva var begrunnelsen til psykiateren?

[cilie]

Jeg tipper en psykiaters uttalelse veier sterkest her... Kan det være et alternativ å jobbe halvt en periode? Går det, så er det bra- går det ikke, så er det prøvd. 

Endret 16. november 2017 av cilie

[motorPrøysen]

Hvis både du selv og psykiateren mener uføretrygd vil gi deg bedre livskvalitet og fastlegen motarbeider dette — ja, da syns jeg du skal bytte fastlege.

[AnonymBruker]

Nå skal en ikke overtolke dette. Fastlegen hadde noen motargumenter. Det er noe annet enn å motarbeide. Snakk med fastlegen neste gang du møter henne om hvordan hun ser på saken etter det møtet dere hadde.

Anonymkode: e82ff...443

[Gjest Kanuttius]

Fastlegene skal hjelp deg i å samle nok dokumentasjon for å få en uføresøknad gjennom. At psykiateren din mener det er riktig å søke nå er ett viktig kort på hånda men samtidig må legen din se til at søknaden din er sterk nok. Ved avslag stopper alle utbetalinger og man må over på sosialstønad eller ut i jobb så legens argumenter er nok godt ment. Ellers er det nav lege som til slutt bestemmer og din saksbehandler skal se til at din søknad er god. Det anbefales ikke å søke før nav gir klarsignal. 

Jeg vil anbefale at du snakker med din saksbehandler om hva de må ha. Psyiatriens uttalelse kan være god nok til ufør men nav kan allikevel si at du må prøves ut i annen aktivitet før du søker.

Når du søker ufør skal du være ferdig behandlet så langt det gjør seg mulig og så skal nav finne ut om du har restarbeidsevne. 

Prøv nav spørmål gruppa på fb, der er det tidligere nav ansatte som har god greie på gangen i dette.

[AnonymBruker]

På 16.11.2017 den 18.57, motorPrøysen skrev:

Hvis både du selv og psykiateren mener uføretrygd vil gi deg bedre livskvalitet og fastlegen motarbeider dette — ja, da syns jeg du skal bytte fastlege.

Kan. Man få uføre hvis dette gir bedre livskvalitet? Trdde en måtte være syk.

Anonymkode: 75ddf...cd8

[motorPrøysen]

Ja, man må være syk for å få uføretrygd. Det er jo nettopp fordi man har en sykdom som gjør det vanskelig/umulig å jobbe og som noen ganger forverrer sykdommen at man får uføretrygd. 

[Nicklusheletida]

På 16.11.2017 den 11.43, Stjernestøy skrev:

Jeg er 48 og har jobbet i 30 år.

Har siden ungdomsårene hatt tilbakevendende depresjon. Er også diagnostisert med panikklidelse og ADHD.

Har klart å være i jobb ved å bruke ferier, egenmeldinger og tidvis sykemeldinger for å holde hodet over vann. Behovet for avbrekk fra jobben blir større jo eldre jeg blir. Allikevel bruker jeg all energi på jobb, og har ingen energi igjen til familie, hobbyer, bolig.

Har i flere år følt meg gammel. Jeg begynner å bli «mett». Jeg begynner å bli forsynt.

Har også deltatt på mange tiltak i regi av DPS, Raskere tilbake, etc.

Fikk starte hos psykiater igjen i våres og går der fortsatt.

Psykiater tok initiativet til et møte med min fastlege og meg, for å diskutere AAP og evt. ufør. Jeg gikk ut av møtet med en følelse av at fastlegen bare argumenterte i mot.

»48 år er alt for ungt til å søke AAP og ufør. », osv.

Psykiateren forsøkte å forklare at de som leger har en plikt til å hjelpe sine pasienter, og at hun faktisk ser på dette som en ting som vil øke min livskvalitet.

Er det fastlegen min som bestemmer her?

Burde jeg bytte fastlege?

 

Begynner å føle deg gammel, mett og større behov for avbrekk .

Hmm, er dette grunn for å bli ufør ? 

Enig med fastlegen din. 

 

[AnonymBruker]

Jeg tror bakteppe bak hva du opplevde er en en enorm ressursmangel som kommer lite fram i mediebildet.Ser man på utviklingen i regelverket i nav er det nå skåret helt til benpipene allerede for unge i startfasen. Det har vært tøffe tider før og jeg hørte og så hva min foreldregenerasjon har opplevet men måten folk behandles i dag har jeg aldri opplevd maken til. Det er lite innsynsmuligheter og forvaltningen har alt på sin side og dokumentasjonen er veldig mangelfull og upålitelig føler jeg veldig ofte. Jeg tror det er veldig lett å bli helt " overkjørt" av systemet i dag. Systemet vet alt om deg og du vet ingenting om systemet. Jegføler meg ufrivillig forsket på fra tidenes morgen.  Bare helt umenneskelig. Jeg er 62 år og gikk glipp av AFP akkurat da jeg ble overtallig. Har stått på for ingenting og som en av legene sa. Kanskje du kan ta forberedende prøver  og passe telefonen et sted eller noe sånt. Jeg sa jeg følte meg uvell og dro på sykehjemmet for å se hvordan det nå var med mor. Hun er nå heldigvis kommet hjem til seg selv igjen og det er utrolig bra der finnes hjelp men jeg har opplevelse av at eldre aldersgrupper " parkeres" avhelsesystemet tidligere og tidligere i dag og at eldres lojalitet ofte utnyttes grovt. Husker min far som holdt på den samme fastlegen selv om kontoret til denne ikke var tilrettelagt for funksjonshemmede og de siste tiåret var det umulig å få ham rent fysisk til dennes kontor på grunn av trappene. Men han ville ikke bytte og hva jeg kunne gjøre for å hjelpe visste ikke jeg.

Allikevel er jeg heldigstilt da jeg bor mindre trafikkert nå og nærmere naturen.  Prøver nå for alvor å gjøre noe med kostholdet. Gå over til salater og kjylling( noe som visstnok ikke er hva leger spiser på grunn av antibiotika i foret)

I mange år har vi fulgt det vi trodde var " den lokale dietten" anvist av hva som til en hver tid er kjøpesenterets  forslag ved jul og påske og i januarmørket osv.

Det er veldig vanskelig men vi prøver nå å tenke annerledes. Vi tror at mye handler om mat selvomandre mener ernæring handler om human ernæring. 

Men er forsiktig med disse kosttilskuddene. Det må man vite hva man gjør.

 

Anonymkode: 1165d...ba3