Deprimert etter å ha fått Asbergers syndrom

[laban]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan skriver jeg melding til deg? Jeg trykker på navnet ditt, men ingenting skjer?

Anonymkode: 7f357...d77

Du må trykke på konvolutten til høyre i menyfeltet øverst.  Jeg vet ikke om man kan gjøre det som anonym, men hvis du logger inn med nick, finner du meldingskonvolutten ved siden av navnet ditt øverst til høyre. 

[Trine]

På 19.12.2017 den 21.51, AnonymBruker skrev:

Hvordan skriver jeg melding til deg? Jeg trykker på navnet ditt, men ingenting skjer?

Anonymkode: 7f357...d77

Hmm, jeg har naturlig nok aldri prøvd å sende melding til meg selv, men det skal bare være å gå inn på meldinger og skrive navnet der. Men jeg regner med at det er det du har prøvd.

[AnonymBruker]

Hadde vært mer deprimert hvis jeg hadde fått en kreftdiagnose for å si det sånn. Gjelder å sette ting litt i perspektiv.

Anonymkode: 92c17...c41

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hadde vært mer deprimert hvis jeg hadde fått en kreftdiagnose for å si det sånn. Gjelder å sette ting litt i perspektiv.

Anonymkode: 92c17...c41

Kreft kan man i det minste bli kvitt med god behandling og litt flaks. Det er verre med autisme. 

Hvis dødelig sykdom skal være den universelle målestokken, kan man jo ikke bli deprimert eller motløs av noen ting.

Anonymkode: adfdd...6e1

[AnonymBruker]

Jeg er også "deprimert" og har Asperger, eller det spørs hva en legger i ordet deprimert. Per definisjon er jeg ikke "deprimert", men synes definisjonen er litt merkelig. Livet suger det er ingen mening i alt er et slit for ingenting og det er ingen bedring i sikte, føler jeg. Tar jeg de depresjonstestene så skal en jo svare om det er "mye verre" de siste dagene, nei det er samme dritten alle dagene.... og da er jeg ikke "deprimert" per definisjon, men da kan en jo lure hva er vitsen med den definisjonen, nei jeg skjønner ingnenting  

Samme kan det være, vi aspergere får bare legge oss in på DOL for life, og, "gjøre det beste ut av det", er jo ingenting annet vi får gjort

Men men

Anonymkode: f1203...44c

[AnonymBruker]

På 28.11.2017 den 22.15, AnonymBruker skrev:

 Jeg kan bare gå en gang i måneden til psykiateren min. Skulle gjerne hatt flere å snakke med. Mulig jeg melder meg inn i Asbergergruppene på facebook, men da får alle vennene mine vite at jeg har Asberger også, så det må jeg vurdere nøye.  

Anonymkode: 7f357...d77

Du kan jo lage en ny facebook bruker (med et annet navn enn ditt ekte*) som du kan bruke for å snakke i de gruppene der. At folk bruker sitt ekte navn på facebook generelt, og spessielt mer sensitive grupper er jo helt galemattias spør du meg, men folk får jo gjøre det de føler er rett selvsagt.

Anonymkode: f1203...44c

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde vært mer deprimert hvis jeg hadde fått en kreftdiagnose for å si det sånn. Gjelder å sette ting litt i perspektiv.

Anonymkode: 92c17...c41

Så du mener det er ikke bra nok å bli deprimert av? Det er medfødt og finnes ikke behandling for det. Folk blir deprimert av mindre ting. Poenget er at det har ødelagt livet mitt i stor grad, siden det har blitt oppdaget så sent. Hvis det ble oppdaget tidligere kunne jeg jobbet med meg selv på en annen måte og fått mer forståelse fra omverden. Psykiateren min sier jeg skulle hatt den fra starten av. Jeg fikk først diagnose da jeg var 23 år. Nå er jeg 44 år, men synes den er bedre enn schizofreni og paranoid personlighetsforstyrrelse.

Anonymkode: 7f357...d77

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan jo lage en ny facebook bruker (med et annet navn enn ditt ekte*) som du kan bruke for å snakke i de gruppene der. At folk bruker sitt ekte navn på facebook generelt, og spessielt mer sensitive grupper er jo helt galemattias spør du meg, men folk får jo gjøre det de føler er rett selvsagt.

Anonymkode: f1203...44c

Så det blir godkjent av Facebook at jeg kaller meg noe annet?

Anonymkode: 7f357...d77

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kreft kan man i det minste bli kvitt med god behandling og litt flaks. Det er verre med autisme. 

Hvis dødelig sykdom skal være den universelle målestokken, kan man jo ikke bli deprimert eller motløs av noen ting.

Anonymkode: adfdd...6e1

Du kan ikke akkurat sammenligne aspergers med kreft.

Anonymkode: 167ad...f38

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så det blir godkjent av Facebook at jeg kaller meg noe annet?

Anonymkode: 7f357...d77

Hvordan skal FB vite men du er i RL?

Lykke til.

Anonymkode: 167ad...f38

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også "deprimert" og har Asperger, eller det spørs hva en legger i ordet deprimert. Per definisjon er jeg ikke "deprimert", men synes definisjonen er litt merkelig. Livet suger det er ingen mening i alt er et slit for ingenting og det er ingen bedring i sikte, føler jeg. Tar jeg de depresjonstestene så skal en jo svare om det er "mye verre" de siste dagene, nei det er samme dritten alle dagene.... og da er jeg ikke "deprimert" per definisjon, men da kan en jo lure hva er vitsen med den definisjonen, nei jeg skjønner ingnenting  

Samme kan det være, vi aspergere får bare legge oss in på DOL for life, og, "gjøre det beste ut av det", er jo ingenting annet vi får gjort

Men men

Anonymkode: f1203...44c

Innlagt på DOL For Life.

Ikke akkurat et fullverdig liv, må man vel kunne si, vel.

Så sånn er det.

Anonymkode: 167ad...f38

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så det blir godkjent av Facebook at jeg kaller meg noe annet?

Anonymkode: 7f357...d77

Nei finner de ut av det så stenger de brukeren din, men som regel går det bra bare velg et tilfeldig vanlig norsk navn som ikke er obvious falskt

Anonymkode: f1203...44c

[yellow ledbetter]

Livet kan bli vanskelig når du har asperger, ingen tvil om det. Men det er ikke noe galt med oss. Vi er bare som vi er, og at samfunnet ikke tar hensyn til oss er strengt tatt ikke vår feil. Vi må lære å ta hensyn til oss selv i første omgang, og sette grenser når andre ikke gjør det. For meg er det å ønske å "være normal" like fjernt som å ønske at jeg var mann eller hadde et annet etnisk opphav eller seksuell legning. Da hadde jeg jo ikke vært meg lenger. 

[gråstein]

11 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

Livet kan bli vanskelig når du har asperger, ingen tvil om det. Men det er ikke noe galt med oss. Vi er bare som vi er, og at samfunnet ikke tar hensyn til oss er strengt tatt ikke vår feil. Vi må lære å ta hensyn til oss selv i første omgang, og sette grenser når andre ikke gjør det. For meg er det å ønske å "være normal" like fjernt som å ønske at jeg var mann eller hadde et annet etnisk opphav eller seksuell legning. Da hadde jeg jo ikke vært meg lenger. 

Jeg skulle gjerne vært "normal".

[Gjest Mina1]

Det kan ta tid å fordøye en diagnose men etterhvert så kan man klare det. Er gjerne greit å få kontakt med andre med samme diagnose. Å høre om tips og råd om hva som er bra å gjøre for å ha det best mulig når man har en sykdom / diagnose. 

[yellow ledbetter]

57 minutter siden, gråstein skrev:

Jeg skulle gjerne vært "normal".

Men når en ikke kan bli det, så er det lite vits i å bruke masse energi på å gremmes over det liksom. Jeg vet ikke om jeg ville vært normal, i grunnen. Det ser ikke ut som det nødvendigvis er så kult alltid det heller. Folk sliter med mye rart, selv de som er såkalt normale. 

[AnonymBruker]

Har et familiemedlem som faktisk ikke selv er klar over egen Aspergerdiagnose. Forøvrig så merker jeg ikke noe til den jeg heller, det samme gjelder resten av familien. Han fremstår helt "normal".

Anonymkode: 0efa6...704

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har et familiemedlem som faktisk ikke selv er klar over egen Aspergerdiagnose. Forøvrig så merker jeg ikke noe til den jeg heller, det samme gjelder resten av familien. Han fremstår helt "normal".

Anonymkode: 0efa6...704

Hvorfor har han diagnosen da? Ble den satt som barn som en feiltagelse?

Anonymkode: 167ad...f38

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har han diagnosen da? Ble den satt som barn som en feiltagelse?

Anonymkode: 167ad...f38

Diagnosen er korrekt, men den ble satt som tenåring og han er enda tenåring, så han vet ikke diagnosen selv. 

Anonymkode: 0efa6...704

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så du mener det er ikke bra nok å bli deprimert av? Det er medfødt og finnes ikke behandling for det. Folk blir deprimert av mindre ting. Poenget er at det har ødelagt livet mitt i stor grad, siden det har blitt oppdaget så sent. Hvis det ble oppdaget tidligere kunne jeg jobbet med meg selv på en annen måte og fått mer forståelse fra omverden. Psykiateren min sier jeg skulle hatt den fra starten av. Jeg fikk først diagnose da jeg var 23 år. Nå er jeg 44 år, men synes den er bedre enn schizofreni og paranoid personlighetsforstyrrelse.

Anonymkode: 7f357...d77

Du må også ta i betraktning at for 44år siden så "fantes" ikke diagnosen asperger. Det er ingen som fikk asperger på 60-70-tallet, tror jeg. Så det gjelder liksom ikke bare deg.. ikke det at det å vite dette skulle hjulpet deg på noen måte, men i gamledager så fantes det ikke diagnoser på alt slik man har idag, sånn er det bare. At du i det hele tatt fik asperger diagnosen på 90-tallet kan jo sees på som et mirakel i seg selv, selv da var det lite kjennskap om asperger.

Hadde du symptomer som barn forresten? For viss du først fikk problemer som 23åring så er det liksom litt mer sannsynelig det dreier seg om schiziofreni eller personlighetsforstyrrelse, som du nevner.

Anonymkode: e61e8...ba2