Deprimert etter å ha fått Asbergers syndrom

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Diagnosen er korrekt, men den ble satt som tenåring og han er enda tenåring, så han vet ikke diagnosen selv. 

Anonymkode: 0efa6...704

Det er mye rart.

Anonymkode: 167ad...f38

[gråstein]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må også ta i betraktning at for 44år siden så "fantes" ikke diagnosen asperger. Det er ingen som fikk asperger på 60-70-tallet, tror jeg. Så det gjelder liksom ikke bare deg.. ikke det at det å vite dette skulle hjulpet deg på noen måte, men i gamledager så fantes det ikke diagnoser på alt slik man har idag, sånn er det bare. At du i det hele tatt fik asperger diagnosen på 90-tallet kan jo sees på som et mirakel i seg selv, selv da var det lite kjennskap om asperger.

Anonymkode: e61e8...ba2

Hun skriver jo at hun fikk diagnosen nå, i en alder av 44 år.

[AnonymBruker]

8 timer siden, Mina1 skrev:

Det kan ta tid å fordøye en diagnose men etterhvert så kan man klare det. Er gjerne greit å få kontakt med andre med samme diagnose. Å høre om tips og råd om hva som er bra å gjøre for å ha det best mulig når man har en sykdom / diagnose. 

Jo men vi har jo krav på oss fra nav og omgivelser. Så lenge man ikke er uføretrygdet er vi pliktig til å skaffe oss en betalt jobb. Det er ikke så lett for alle med Asberger og huller/gap i CVen. 

Anonymkode: 7f357...d77

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må også ta i betraktning at for 44år siden så "fantes" ikke diagnosen asperger. Det er ingen som fikk asperger på 60-70-tallet, tror jeg. Så det gjelder liksom ikke bare deg.. ikke det at det å vite dette skulle hjulpet deg på noen måte, men i gamledager så fantes det ikke diagnoser på alt slik man har idag, sånn er det bare. At du i det hele tatt fik asperger diagnosen på 90-tallet kan jo sees på som et mirakel i seg selv, selv da var det lite kjennskap om asperger.

Hadde du symptomer som barn forresten? For viss du først fikk problemer som 23åring så er det liksom litt mer sannsynelig det dreier seg om schiziofreni eller personlighetsforstyrrelse, som du nevner.

Anonymkode: e61e8...ba2

Ja, jeg gjemte meg og isolerte meg i parken. Ble tatt ut, var i kontakt med psykolog og psykiater. Fikk særbehandling i barnehagen for at jeg skulle trives. Jeg var stille. Fikk høre det hele tiden. Lærte etterhvert å snakke mer, men fikk alltid tilbakemelding på at jeg var tilbaketrukket, sjenert, stille og beskjeden. Jeg var heller ikke interessert i å bli med i grupper. Det holdt med en bestevenninne for meg. Jeg var også avvisende til sosial kontakt (gutter og kjæreste) mens andre jenter var interessert i det.

 

Anonymkode: 7f357...d77

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo men vi har jo krav på oss fra nav og omgivelser. Så lenge man ikke er uføretrygdet er vi pliktig til å skaffe oss en betalt jobb. Det er ikke så lett for alle med Asberger og huller/gap i CVen. 

Anonymkode: 7f357...d77

Hvordan fungererbdu i hverdagen, er du «psyk».

Og nav skal ta hensyn til at du har Asperger.

http://www.kunnskapsbanken.net/wp-content/uploads/2017/05/Arbeidssøkere-med-Asperger-syndrom-170502.pdf

Anonymkode: 167ad...f38

[FGT]

På ‎20‎.‎12‎.‎2017 den 22.29, AnonymBruker skrev:

Kreft kan man i det minste bli kvitt med god behandling og litt flaks. Det er verre med autisme. 

Hvis dødelig sykdom skal være den universelle målestokken, kan man jo ikke bli deprimert eller motløs av noen ting.

Anonymkode: adfdd...6e1

Asperger skiller seg ut fra vanlig autisme. Men den tilleggsvansken eller diagnosen som er mest vanlig for de voksne med AS er nettopp nedstemthet /depresjon, eller dystymi. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, FGT skrev:

Asperger skiller seg ut fra vanlig autisme. Men den tilleggsvansken eller diagnosen som er mest vanlig for de voksne med AS er nettopp nedstemthet /depresjon, eller dystymi. 

Sosial angst er nok de mest vanlige tilleggsdiagnosene for autister/aspergere.

Kanskje ikke så rart siden; 

dårlig til å tolke kroppspråk + dårlig til å tolke ansiktråsuttrykk + dårlige sosiale ferdigheter = sosial angst fordi man gang på gang opplever å bli misforstått, mobbet, utstøtt = depresjon fordi man ikke får til å ha venner, kjæreste, jobb selv om man mest sansynelig ønsker det.

Det er ganske opplagt. Alt henger i sammen, der det ene fører til det andre. Angsten oppstår som regel i barndommen da, mens depresjonen gjerne kommer senere når man begynner bli voksen.

Sånn er det bare. Og det er trist, men sant.

Anonymkode: e61e8...ba2

[AnonymBruker]

Sosial angst og depresjon mente jeg å skrive*

Anonymkode: e61e8...ba2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Sosial angst er nok de mest vanlige tilleggsdiagnosene for autister/aspergere.

Kanskje ikke så rart siden; 

dårlig til å tolke kroppspråk + dårlig til å tolke ansiktråsuttrykk + dårlige sosiale ferdigheter = sosial angst fordi man gang på gang opplever å bli misforstått, mobbet, utstøtt = depresjon fordi man ikke får til å ha venner, kjæreste, jobb selv om man mest sansynelig ønsker det.

Det er ganske opplagt. Alt henger i sammen, der det ene fører til det andre. Angsten oppstår som regel i barndommen da, mens depresjonen gjerne kommer senere når man begynner bli voksen.

Ja, akkurat sånn er det.

Anonymkode: 167ad...f38

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, akkurat sånn er det.

Anonymkode: 167ad...f38

Den offissiele Asperger-ligninga:

Asperger 0år = sosial angst (+ en liten dæsj OCD) 6år = depresjon 16år

Anonymkode: e61e8...ba2

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den offissiele Asperger-ligninga:

Asperger 0år = sosial angst (+ en liten dæsj OCD) 6år = depresjon 16år

Anonymkode: e61e8...ba2

Hmm.

Anonymkode: 167ad...f38

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sosial angst er nok de mest vanlige tilleggsdiagnosene for autister/aspergere.

Kanskje ikke så rart siden; 

dårlig til å tolke kroppspråk + dårlig til å tolke ansiktråsuttrykk + dårlige sosiale ferdigheter = sosial angst fordi man gang på gang opplever å bli misforstått, mobbet, utstøtt = depresjon fordi man ikke får til å ha venner, kjæreste, jobb selv om man mest sansynelig ønsker det.

Det er ganske opplagt. Alt henger i sammen, der det ene fører til det andre. Angsten oppstår som regel i barndommen da, mens depresjonen gjerne kommer senere når man begynner bli voksen.

Sånn er det bare. Og det er trist, men sant.

Anonymkode: e61e8...ba2

Det er et trist og ensomt liv.

Anonymkode: 167ad...f38

[AnonymBruker]

5 timer siden, FGT skrev:

Asperger skiller seg ut fra vanlig autisme. Men den tilleggsvansken eller diagnosen som er mest vanlig for de voksne med AS er nettopp nedstemthet /depresjon, eller dystymi. 

Jeg har alltid trodd angst og stress er større problemer.

Anonymkode: 167ad...f38

[yellow ledbetter]

Jeg tror det kommer litt an på personligheten din også, og den er jo som den er, uavhengig av diagnose. Jeg har aldri vært i nærheten av en depresjon, men sosial angst, prestasjonsangst og stort sett angst for alt som er ukjent og kaospreget har jeg hatt hele livet. Jeg fikk ikke diagnosen før i godt voksen alder, og jeg følte det mest som en lettelse å få en forklaring på hvorfor jeg er så rar og sær. Hehe.

Jeg er en utpreget introvert og "thinking" person. ISTJ, for de som kjenner sånne personlighetstester. Jeg tipper at mange av de som sliter med depresjon er "feeling" personer.

Link til en personlighetstest her: https://www.16personalities.com/no/gratis-personlighetstest

[FGT]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid trodd angst og stress er større problemer.

Anonymkode: 167ad...f38

Ja stress er der uansett. Jeg tenker da på angst mer som en tillegg diagnose. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, FGT skrev:

Ja stress er der uansett. Jeg tenker da på angst mer som en tillegg diagnose. 

Det stemmer nok.

Anonymkode: 167ad...f38