Kan årsaken til at jeg ikke orker å søke jobb være latskap?

[Eva Sofie]

Jeg tror jeg har sagt det i andre tråder, men denne tråden - og flere - tror jeg ikke fører deg i riktig retning. Du stiller spørsmålstegn nå med om du er lat som ikke orker jobbe. Du får et bekreftende svar på at det er du ikke og da har mølla fått vann. Jeg synes det ser ut som om du allerede har bestemt deg for svaret i det hovedinnlegget postes. Om noen, anonymt eller under nick, gir deg litt motbør, blir de beskyldt for å ikke forstå deg og din situasjon og du får behov for å forklare deg og argumentere. Etter å ha lest de fem sidene i denne tråden, sitter jeg igjen med et spørsmål som allerede er stilt: Hvorfor spør du på et forum om meninger når du ikke tolererer svarene du får? Ærlige spørsmål fortjener ærlige svar og det må du både tåle og akseptere uten å angripe tilbake om man får motstand.
Men: Nei, ikke avlys legetimen i morgen. Denne tråden, og flere, beviser at du trenger hjelp, enten det er OCD eller PTSD. Jeg synes det er vågalt å gi seg selv diagnoser uten å konsultere fagfolk. Din oppgave er ikke å sette diagnose, men fremsette hvordan du opplever hverdagen. Lykke til hos legen.

[Gjest Mina1]

Ja men spørsmålet er : hva kan en eventuellt psykolog eller lege hjelpe meg med? 

Få meg til å tenke at det er unødvendig å bekymre seg? Få meg til å tenke at forholdsbrudd ikke er noe å tenke på? Endre alle tankene og følelsene mine om alt dette til at jeg ser lett på det og gir blaffen? Gi meg medisiner med sterke bivirkninger igjen? 

Og hvor stor sjanse er det for at dette vil ha god virkning på meg? 

Endret 28. november 2017 av Mina1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Ja men spørsmålet er : hva kan en eventuellt psykolog eller lege hjelpe meg med? 

Få meg til å tenke at det er unødvendig å bekymre seg? Få meg til å tenke at forholdsbrudd ikke er noe å tenke på? Endre alle tankene og følelsene mine om alt dette til at jeg ser lett på det og gir blaffen? Gi meg medisiner med sterke bivirkninger igjen? 

Og hvor stor sjanse er det for at dette vil ha god virkning på meg? 

Garantert bedre virkning enn å diskutere dette i det uendelig på forumet. 

Anonymkode: 4313f...42c

[Gjest Mina1]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Garantert bedre virkning enn å diskutere dette i det uendelig på forumet. 

Anonymkode: 4313f...42c

Det er sant. Men sist jeg ble behandlet for angst for 21 år siden holdt det på å ende med selvmord etter sterke medisiner. 

[Pallida]

5 minutter siden, Mina1 skrev:

Ja men spørsmålet er : hva kan en eventuellt psykolog eller lege hjelpe meg med? 

Få meg til å tenke at det er unødvendig å bekymre seg? Få meg til å tenke at forholdsbrudd ikke er noe å tenke på? Endre alle tankene og følelsene mine om alt dette til at jeg ser lett på det og gir blaffen? Gi meg medisiner med sterke bivirkninger igjen? 

Og hvor stor sjanse er det for at dette vil ha god virkning på meg? 

Økt selvforståelse og -respekt, som igjen vil kunne bidra til mer indre ro og mestring av relasjoner, jobb etc. 

Jeg tror ambivalensen du kjenner handler om at du dras mellom det vante - å late som - og en stadig sterkere grad av innsikt i hvor mye du gjør nettopp dét, og hva det koster deg.

Det kan være skummelt å gi slipp på det kjente, men vel verdt det, på sikt. Lykke til! 

[Gjest Mina1]

21 minutter siden, Mari- skrev:

Økt selvforståelse og -respekt, som igjen vil kunne bidra til mer indre ro og mestring av relasjoner, jobb etc. 

Jeg tror ambivalensen du kjenner handler om at du dras mellom det vante - å late som - og en stadig sterkere grad av innsikt i hvor mye du gjør nettopp dét, og hva det koster deg.

Det kan være skummelt å gi slipp på det kjente, men vel verdt det, på sikt. Lykke til! 

Medisinering takler jeg ikke igjen. Sist gang holdt det på å gå galt. Og etter det har jeg vært redd slike medisiner grunnet det. . Vet det sikkert ikke er mange her inne som kan forstå det. Men det er årsaken til at jeg er redd medisiner. 

Jeg får tenke på dette. Takk. 

Endret 28. november 2017 av Mina1

[Gjest Gargamel]

1 time siden, Mina1 skrev:

Ja men spørsmålet er : hva kan en eventuellt psykolog eller lege hjelpe meg med? 

Få meg til å tenke at det er unødvendig å bekymre seg? Få meg til å tenke at forholdsbrudd ikke er noe å tenke på? Endre alle tankene og følelsene mine om alt dette til at jeg ser lett på det og gir blaffen? Gi meg medisiner med sterke bivirkninger igjen? 

Og hvor stor sjanse er det for at dette vil ha god virkning på meg? 

Jeg håper de greier å få deg til å gi blaffen i ting som uansett ligger bak deg, og dermed er uviktige.

Det er fremtiden din som er viktig, vet du. Hva vil du bruke den til? 

[laban]

2 timer siden, Mina1 skrev:

Men sist jeg ble behandlet for angst for 21 år siden holdt det på å ende med selvmord etter sterke medisiner. 

Du må selvfølgelig fortelle dette til legen. 

Det har skjedd en viss utvikling på 21 år.

[AnonymBruker]

Har ikke ts fått mer enn nok beskjeder om å gå til legen nå? Dere har seriøst sagt det til henne 30 ganger i bare denne ene tråden..

Det dere gjør er egentlig bare å oppmuntre henne til mer dveling, bekreftelse og oppmerksomhetssøking.

 

Anonymkode: 8cae4...67d

[Gjest Mina1]

54 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg håper de greier å få deg til å gi blaffen i ting som uansett ligger bak deg, og dermed er uviktige.

Det er fremtiden din som er viktig, vet du. Hva vil du bruke den til? 

Det gjelder å klare det. Jeg sliter med å stole på menn og de sårene tidligere relasjon ga i nåtiden. Det er det som er litt tungt iblant. Jeg var liksom en sånn dame som det var så lett å være kaste i søppelet. Det er den følelsen som jeg sliter med i nåtiden. 

Jeg vet at det er nåtiden og fremtiden som er viktig. 

35 minutter siden, laban skrev:

Du må selvfølgelig fortelle dette til legen. 

Det har skjedd en viss utvikling på 21 år.

Det er det jeg må. Jeg har bestemt meg for å gå på timen selv om jeg føler meg bedre i dag. 

Jeg vil helst slippe medisiner. Det kommer jeg til å si til legen. For jeg har angst for å gå på det siden jeg har flaks for å være i live i dag. Og siden jeg ble mye verre da jeg gikk på medisiner. Da de kuttet dem ble jeg frisk fra selvmordstankene og jeg fikk meg et liv. Jeg hadde ikke et liv da jeg gikk på medisiner. Var slapp og apatisk hele tiden. 

Pga dvelingen min på dette med forholds brudd og angsten så går jeg til legen. Men jeg tar ingen medisiner. 

Endret 28. november 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

Det er dette med den følelsen om å være enkel å kaste i søppelet som ikke er lett i etterkant av brudd. Og det føler jeg for å ta opp med legen nå også. For det gjør at jeg ble hengende tilbake. Og dermed klarer jeg ikke å slå meg løs igjen. Altså jeg har vel brent meg  

[AnonymBruker]

Ingen mennesker er komplett blottet for noen positive egenskaper så det må bare være feil måte å se spesielt seg selv på.

At man føler seg litt lat eller kaller seg litt lat i håp om å vekke frem ukjente ressurser i seg selv eller føle litt på hvordan vi ikke alle er alen det samme eller kanskje åpne for småprat på kollokviegrupper.

Kan også være en styrke å være litt lat. Det er ingenting i verden man MÅ.

Anonymkode: 79fc4...bdd

[Gjest Mina1]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen mennesker er komplett blottet for noen positive egenskaper så det må bare være feil måte å se spesielt seg selv på.

At man føler seg litt lat eller kaller seg litt lat i håp om å vekke frem ukjente ressurser i seg selv eller føle litt på hvordan vi ikke alle er alen det samme eller kanskje åpne for småprat på kollokviegrupper.

Kan også være en styrke å være litt lat. Det er ingenting i verden man MÅ.

Anonymkode: 79fc4...bdd

Jeg tenker at noe må det være som er galt med meg siden jeg ble så kjølig avvist, selv om dem som har avvist meg virker til å ikke være helt normal. Jeg tror mest av alt at den som avviste var fokusert på utseende, og kropp og at det er årsaken til avvisning. Jeg tror det, samme hva andre kan si.  Men det er vel sånn som det står skrevet her at det er normalt å ha en frykt for å bli avvist når man har opplevd det gjentatte ganger: http://www.vl.no/helg/frykten-for-a-bli-avvist-1.78880?paywall=true . Det er nok også de som har ikke våger å gå på date osv. Jeg har jo vært flink med det iallefall.  

Om det er latskap jeg led av så hadde det vært enkelt. Da er det bare å ta tak i jobbsøking, og alt jeg vil for å ha et bedre liv. Jeg kan jo forsøke å sitte meg ned med jobbsøkings-arbeid i morgen. 

Å være lat kan gjøre godt for noe det også  . Det er sant. 

 

Endret 28. november 2017 av Mina1

[Nicklusheletida]

Jeg vet ikke om du er lat, men du konsentrerer deg åpenbart om feil ting. 

Det går på menn, kropp og utseendet. 

Du burde heller konsentrere deg om det som er viktigst nå. Jobb og økonomi. Det er også større sjanser for å få et forhold til å fungere hvis du har dette på plass. De fleste vil ha en partner som er selvstendig. Ikke undervurder dette. Voksne mennesker er opptatt av mer enn kropp og utseendet. 

Du kunne ha søkt mange jobber i løpet av den tiden du har brukt på å skrive om dette forholdet som tok slutt.

Du har sagt at du har en skakkjørt økonomi. Da er det litt rart at det ikke slår til et «overlevelsesinnstinkt» hos deg. 

Lykke til med jobbsøking

 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Mina1 skrev:

Jeg tenker at noe må det være som er galt med meg siden jeg ble så kjølig avvist, selv om dem som har avvist meg virker til å ikke være helt normal. Jeg tror mest av alt at den som avviste var fokusert på utseende, og kropp og at det er årsaken til avvisning. Jeg tror det, samme hva andre kan si.  

 

 Kan du ha blitt avvist fordi du er for pågående, intens og repeterende?

Anonymkode: 4313f...42c

[Gjest Mina1]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Kan du ha blitt avvist fordi du er for pågående, intens og repeterende?

Anonymkode: 4313f...42c

Jeg var ikke intens. Var tilbakeholden. Pratet aldri om følelser med han.  Han sa at han var usikker på mine følelser for han og at jeg virket ikke interessert i starten . Og at det gjorde at han mistet helt forelskelsen.  Men at jeg ellers var en topp kvinne  Jeg var tilbakeholden fordi han møtte en tidligere samboer helt alene iblant. Jeg trodde ikke de var ferdige. Men vi fortsatte med sex og jeg håpet på at han ville mer når jeg viste interesse siden han sa at jeg var hans beste sex og beste date i livet hans. . Men plutselig droppet han alt på en ubehagelig måte. Jeg er repeterende kun etter bruddet fordi da ble jeg veldig sjokket over måten han gikk på. Jeg slet med det. Reaksjonen av det ble repetende ord og setninger her inne og for meg selv. 

Endret 28. november 2017 av Mina1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Nei. Han sa at han var usikker på mine følelser for han og at jeg virket ikke interessert i starten . Og at det gjorde at han mistet interessen. Jeg var tilbakeholden fordi han møtte en tidligere samboer helt alene iblant. Jeg trodde ikke de var ferdige. Jeg er repeterende kun etter bruddet fordi da ble jeg veldig sjokket over måten han gikk på. Jeg slet med det. 

Vel, det skal litt til for å bli anmeldt til politiet for å sende for mange SMSer.

Anonymkode: 4313f...42c

[Gjest Mina1]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, det skal litt til for å bli anmeldt til politiet for å sende for mange SMSer.

Anonymkode: 4313f...42c

Det gjorde han. Men hvorfor sendte jeg smsene ? Jo fordi vi nettopp hadde hatt sex sammen ... Og så skriver han etterpå at jeg er bare en patetisk person og at han ikke ønsket kontakt igjen. Jeg ble lei meg og sendte smser . Han besvarte ingen av de og anmeldte meg. 

[Gjest Mina1]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, det skal litt til for å bli anmeldt til politiet for å sende for mange SMSer.

Anonymkode: 4313f...42c

Mulig at han hadde tenkt å prate ut med meg og at jeg burde istedet for å sende smser / mailer når han ikke ville ha mer med meg å gjøre etter sex... Så burde jeg ha ventet på han uten å sende sms å se om han kom tilbake istedet for å sende en haug med etterlysninger. Jeg sendte etterlysninger om å prate ut fordi han bare kaller meg patetisk rett etter sex på mail og så ville han ikke prate om det og bare skrev at han ikke ville vite av meg. Men okei mulig alt er min skyld og at dette er en bra mann. 

Som du sier jeg ble anmeldt. Og siden det var han som anmeldte meg så er alt min feil mest sannsynlig, sett i andres øyne sikkert. 

Men i mine øyne så det ut som om han ikke var ferdig med ekssamboer som han traff iblant og at han ville leke med en ny. Og fant en grei måte å kvitte seg med meg på. 

Endret 28. november 2017 av Mina1

[frosken]

8 timer siden, Mina1 skrev:

Mulig at han hadde tenkt å prate ut med meg og at jeg burde istedet for å sende smser / mailer når han ikke ville ha mer med meg å gjøre etter sex... Så burde jeg ha ventet på han uten å sende sms å se om han kom tilbake istedet for å sende en haug med etterlysninger. Jeg sendte etterlysninger om å prate ut fordi han bare kaller meg patetisk rett etter sex på mail og så ville han ikke prate om det og bare skrev at han ikke ville vite av meg. Men okei mulig alt er min skyld og at dette er en bra mann. 

Som du sier jeg ble anmeldt. Og siden det var han som anmeldte meg så er alt min feil mest sannsynlig, sett i andres øyne sikkert. 

Men i mine øyne så det ut som om han ikke var ferdig med ekssamboer som han traff iblant og at han ville leke med en ny. Og fant en grei måte å kvitte seg med meg på. 

Du har de siste månedene gjentatt omtrent det samme utallige ganger, og du har også fått uendelig mange bekreftelser på hva folk her inne mener om situasjonen. Jeg skulle ønske at folk sluttet å svare deg; det kan umulig bidra konstruktivt at dette fortsetter.