Hva gjør man når det står feil i epikrisen?

[AnonymBruker]

Er det mulig å få den rettet opp?

Anonymkode: 60281...6fb

[Gjest elina777]

Ja legen sa til meg det er bare å ta kontakt for å få rettet opp feil

[XbellaX]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det mulig å få den rettet opp?

Anonymkode: 60281...6fb

Kontakt stedet som har skrevet epikrisen. 

Endret 14. desember 2017 av XbellaX

[AnonymBruker]

Ja, men det kan være tidkrevende. Hadde ikke brukt tid på det med mindre det er viktig for deg. 

Anonymkode: 9555c...158

[AnonymBruker]

Er det en feil som er viktig? Epikrisens hensikt er å være en veiledning for den som skal stå for fremtidig behandling. Feil diagnose og/eller feil om medisiner er viktig å få rettet. Om det står at din sønn Ola på 8 år heter Ole og er 6 år, er det uten betydning.

Anonymkode: 41ec7...f34

[ISW]

Det er også av betydning om det objektivt sett er en feil eller om du opplever at du er uenig med vedkommende som har skrevet den.

Jeg mistenker at sistnevnte er nokså vanlig innen psykiatri.

[AnonymBruker]

23 timer siden, issomethingwrong skrev:

Det er også av betydning om det objektivt sett er en feil eller om du opplever at du er uenig med vedkommende som har skrevet den.

Jeg mistenker at sistnevnte er nokså vanlig innen psykiatri.

Det siste. Jeg ba om forklaring, men fikk ikke det. Mine spørmål ble ikke besvart på en slik måte at jeg fikk tiltro til at han har oppfattet meg riktig. Jeg synes det skal være et krav at påstander underbygges med hva legen har sett, hørt eller om jeg har besvart det i en spørreskjema. Jeg fikk bare unngående og ulne svar. Det var veldig ubehagelig for meg. Følte ikke jeg ble respektert som menneske, kun som et kasus som han skulle sette diagnose på. Nesten så jeg angret på det møte, for det var veldig belastende for meg. Trodde jeg skulle bli møtt mer medmenneskelig, med forklaringer og en støttende og forstående væremåte.

Anonymkode: 60281...6fb

[Gjest Kanuttius]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det siste. Jeg ba om forklaring, men fikk ikke det. Mine spørmål ble ikke besvart på en slik måte at jeg fikk tiltro til at han har oppfattet meg riktig. Jeg synes det skal være et krav at påstander underbygges med hva legen har sett, hørt eller om jeg har besvart det i en spørreskjema. Jeg fikk bare unngående og ulne svar. Det var veldig ubehagelig for meg. Følte ikke jeg ble respektert som menneske, kun som et kasus som han skulle sette diagnose på. Nesten så jeg angret på det møte, for det var veldig belastende for meg. Trodde jeg skulle bli møtt mer medmenneskelig, med forklaringer og en støttende og forstående væremåte.

Anonymkode: 60281...6fb

Jeg mener at vi har krav på å bli informert om hvordan vi oppfattes og hvilke diagnoser som settes og ikke minst,- få vite hvorfor diagnosene er satt på en slik måte at vi kan forstå hvorfor. Uten det blir man fort bundet på hender og føtter. Det er slik jeg har opplevd det siste året hos psykolog. Diagnoser er satt mens jeg var i en dyp depresjon og krisetilstand. Ble ikke informert så hvorfor den diagnosen ble satt vet jeg ikke og ikke turte han å si diagnosen til meg heller men lot NAV ta den jobben. Dette holdt på å koste meg livet. Det går bedre nå, jeg byttet til en annen behandler (ikke psykolog) som stiller seg like utenforstående til diagnosen som jeg gjør. Men kommer dette ut, da kan jeg pakke sammen og flytte langt bort.

[AnonymBruker]

9 timer siden, BamseLiten skrev:

Jeg mener at vi har krav på å bli informert om hvordan vi oppfattes og hvilke diagnoser som settes og ikke minst,- få vite hvorfor diagnosene er satt på en slik måte at vi kan forstå hvorfor. Uten det blir man fort bundet på hender og føtter. Det er slik jeg har opplevd det siste året hos psykolog. Diagnoser er satt mens jeg var i en dyp depresjon og krisetilstand. Ble ikke informert så hvorfor den diagnosen ble satt vet jeg ikke og ikke turte han å si diagnosen til meg heller men lot NAV ta den jobben. Dette holdt på å koste meg livet. Det går bedre nå, jeg byttet til en annen behandler (ikke psykolog) som stiller seg like utenforstående til diagnosen som jeg gjør. Men kommer dette ut, da kan jeg pakke sammen og flytte langt bort.

Diagnoser avhenger også mye av hvilken psykiater/psykolog man møter. Det så man i Breiviksaken. Jeg vet at andre har bedømt meg annerledes og gitt meg en annen diagnose i fortiden. Jeg er ikke uenig i diagnosen, men liker ikke at en fjær blir til ti høns. Vi forteller jo bare bruddstykker fra livene våre og svarer på spørsmål i en utredning. Også blir det alvorlige konklusjoner ut av det som ikke blir forklart. 

Anonymkode: 60281...6fb

[Gjest elina777]

jeg fikk fjernet noe skikkelig blamerende jeg hadde gjort/sagt i mani som ikke behøvde stå der

[Gjest Kanuttius]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Diagnoser avhenger også mye av hvilken psykiater/psykolog man møter. Det så man i Breiviksaken. Jeg vet at andre har bedømt meg annerledes og gitt meg en annen diagnose i fortiden. Jeg er ikke uenig i diagnosen, men liker ikke at en fjær blir til ti høns. Vi forteller jo bare bruddstykker fra livene våre og svarer på spørsmål i en utredning. Også blir det alvorlige konklusjoner ut av det som ikke blir forklart. 

Anonymkode: 60281...6fb

Ja det er just det. Bruddstykker som kommer frem mens man kanskje er i en akutt fase. Det er rett og slett skummelt. For min del visste jeg ikke engang at jeg ble utredet for noe annet enn bipolar og gad. Ingen skjema eller system i måten tema eller spørsmål som ble stilt. 

Endret 17. desember 2017 av Kanuttius

[Gjest Maggie55]

I ettertid blir det sikkert lest som behandlingstrdets notater og ikke den eneste sanne fortelling fra denne hendelsen sikkert. Enkelte av oss tror jo at Gud ser alt også. Det er iallefall ikke det eneste som tas vare på omkring de samtaler som har vært vil jeg tro på grunn av deres karakter av og til. Uten at det er annet enn tanker jeg har gjort meg selv i liknende situasjoner.

[Gjest Kanuttius]

2 minutter siden, Maggie55 skrev:

I ettertid blir det sikkert lest som behandlingstrdets notater og ikke den eneste sanne fortelling fra denne hendelsen sikkert. Enkelte av oss tror jo at Gud ser alt også. Det er iallefall ikke det eneste som tas vare på omkring de samtaler som har vært vil jeg tro på grunn av deres karakter av og til. Uten at det er annet enn tanker jeg har gjort meg selv i liknende situasjoner.

Det der var faktisk god trøst å lese Maggi55. 

[Gjest Maggie55]

Det er mye trist i dag ja. Men følges arkivteglene så er mye gjort og de som jobber med arkiv i helsefeltet har helt egen spesialkompetanse iallefall var det slik i starten.

Og vår ettertid vil tror jeg forstå oss alle i beste mening og vil være mye klokere og visere enn vi er pr nu. "Det gjelder bare å holde råka åpen."

En annen ting er at mye nok kunne vært laget mer over en lest når det gjelder sånne epikriser. Ikke at man skulle værebundet av hva man skriver inn men at epikriser minimum må bestå av noen punkter som innledning, beskrivelse av hva man ser og opplever hos pasienten, hva pasienten opplyser, ting som må undersøkes mer, behandlingsforløp eller lign. På den måten ville søkemuligheter økes samt  at en standardisert punktvis oppstykket bolker som automatisk tilpasser plass som trengs ville gjøre det lettere for dem som føler for å skrive minst mulig og også kunne gi muligheter for rammer og enkelhet for de større tilfeller.

Det er veldig mye trist i verden og man blir bare veldig glad man bor i Norge det er sikkert og visst. Verdens vakreste land. Og snart er det jul.😊

[Gjest Maggie55]

Det er jo ennå lov å tenke selv og forhåpentlig vi også de dem leser gjøre det og er kanskje ikke selv uten erfaring med sykdom og lidelse. Men dette er sikkert en debatt det blir mere "fres" i etterhvert. Hva som vil bli tatt vare på er vel mere viktig men man har jo ikke ressurser nok til å ta vare på alt som jeg har forstått av debatten så langt. Å ta vare på elektronisk arkiv koster mye mere enn man har trodd tidligere som jeg har skjønt.

[AnonymBruker]

Jeg "bumper" denne tråden som jeg fant her, så jeg slipper lage ny... Opplevd nylig at en overlege jeg ble "møtt" av en kort stund på Psykiatrisk legevakt, har skrevet en epikrise full av større og mindre feil. Inklusive feil antatt diagnose ved min forrige innleggelse (!), foruten en subjektiv observasjon som jeg opplever som feil og belastende og som dessuten er stikk i strid med hva annen behandler (som har møtt meg flere ganger) har skrevet og ment. Hvilken sjanse har man mot dette? Sendt inn klage via Helsenorge, men det fører jo nesten garantert ikke fram. Jeg blir så provosert av dette, av at en lege som aldri har møtt deg før (og som kun veldig overfladisk har skummet gjennom journalen din), kan skrive nesten hva som helst, ofte basert på veldig anekdotiske observasjoner, og man har i praksis ingenting å gjøre med det. Er det noen som har hatt noe hell med å klage på epikrise??

Anonymkode: 3036c...9a0