skyld, skam, og barn.

[ulliss]

Jeg har en gutt på seks år, som alltid har vært meget aktiv. En tendens de senere årene er at han ikke viser respekt for spesiellt eldre mennesker. Han er frekk og får en mer og mer voldsom atferd fordi han vil ha full oppmerksomhet fra voksne mennesker rundt seg særlig i situasjoner som for meg også er litt fremmed. Jeg vet godt at barns atferd gjerne er mer eller mindre et "speil" av foreldre, og det er her problemet egentlig begynner. Jeg er smertelig klar over at hver dag som går danner grunnlaget for en barndom, og jeg blir vanvittig stresset hver gang jeg eller pappaen hans ikke greier å takle situasjoner rolig og distansert. Dette synes jeg det er ufattelig viktig å fokusere på. Hver gang vi får et utbrudd av raseri eller fortvilelse, går det ut over barnet og jeg sitter igjen med skyld og skam. Som foreldre har vi nokså ulike tanker om hvordan hverdagen bør og kan takles, med litt ekstra til til å tenke seg om, og mye energi til å snakke sammen burde to voksne mennesker klare mye. Men etter så mange år med en utvikling i feil retning, har det blitt til at jeg ikke takler forholdet med pappaen heller. Energien brukes opp på å unngå konflikter oss voksne imellom på grunn av forskjellig tankegang om oppdragelse. Jeg er sliten, og dette går hardt ut over alt annet jeg gjerne skulle ha gjort. Hvor kan jeg henvende meg? For det er vel det eneste som er svaret?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Helsesøster, PPT og familievernkontor er mulige steder å henvende seg.

[Gjest lisi]

For det første trenger det ikke å være noe galt i at dere har ulike meninger om barneoppdragelse. Barnet trenger å lære fra dere som rollemodeller hvordan man takler konflikter. Da er det selfølgelig vikitig at du tenker over hvordan du vil lære barnet ditt å takle dem og ikke vær da redd for å la barnet få høre dere. Det som er viktig er at dere som foreldre er enige om at det er i orden å være forskjellige og at det er greit at dere har ulike meninger om oppdragelsen. Hvis barnet opplever at deres ulikhet er uriktig kan barnet bli utrygt.

Ang. hans frekkhet mot eldre er det trolig viktig at dere tar dette opp med ham, snakker og spørr ham. Om ikke dette hjelper, kunne det evt. prøve å bli enige med ham at han skal få sinnet sitt ut på rommet sitt når han er alene. Si at han kan få rase i fra seg når han er alene på rommet og si de stygge tingene der, fremfor at han lar sinnet sitt gå utover tilfeldige personer ute. Da kan det hende han føler at dere forstår at han har en del sinne i seg som han trenger å få ut.

Ellers synes jeg det er svært fornuftig av deg å oppsøke hjelp for problemene deres og at dere tarv kontakt med de NHD nevner.