urk...

[fudge]

Hei...

Lenge siden sist jeg skrev her nå. Mange av dere vet sikkert ikke hvem jeg er heller, for jeg har måttet skifte nick. Men men...

Det er så deilig å få ting ut av verden... Ting som man må gjøre for å få det bedre og sånn. Men så er det så lett å falle i fella da. Iallefall for meg.

For jeg går rundt og tenker at nå skal ALT bli bra bare det blir sånn og sånn. Jeg vet jo egentlig at det ikke er slik. Verden forandrer seg ikke fordi om jeg får fikset én ting i livet mitt. Men jeg må tenke sånn for å overleve.

Så er det sånn at ting tar tid. Også praktiske ting. Så får man kanskje en dato der man vet at noe positivt vil komme til å skje. Og man bare lever for denne dagen. Tenker at etter det vil solen skinne en god stund igjen!

Så kommer dagen, da. Og sammen med den så kommer vissheten som egentlig hele tiden har vært der, om at verden faktisk enda er den samme. At alle de andre tingene ligger der fremdeles. Men man klamrer seg til tanken om at denne dagen iallefall skal bli så bra at den skjuler alt dette andre for en stund. Og man er livredd for å slippe tak i den følelsen. Og jo mer man kjemper, jo vondere blir det. Så... så får det bare overtaket.

Når ting blir stille, når alt annet legger seg, da våkner det og jeg klarer ikke få det unna.

Så er fallet så stort, fordi jeg har karret meg oppover på falske gunnlag. Og jeg innser plutselig at jeg lurer meg selv, eller iallefall prøver.

Det er så slitsomt.. Og det er vondt, helt fysisk. I hele magen.

Og jeg vil så veldig veldig gjerne bare ha det bra. Jeg vil så gjerne at alt skal forsvinne langt bort vekk og ikke tenke eller føle noe om det noen gang igjen. Jeg vil så veldig gjerne at andre skal se hvor bra jeg har det, og iallefall at de ikke skal se at jeg ikke har det bra. Og jeg går rundt og sier til meg selv at det skal jeg få til. Så blir nederlaget så stort når jeg ikke klarer det. For jeg vil virkelig!!

Jeg skulle ønske jeg kunne bli en liten maur, og krype inn i et hull i veggen. Men hva hjelper vel det? Uansett hvor jeg gjør av meg, så kan jeg ikke legge igjen det som er kjipt. Det forfølger meg.

Ble langt det her... Ikke sikkert noen skjønner hva jeg jabber om heller, men jeg ville bare skrive litt.

Takk.

[fudge]

Det går ikke bort... Vær så snill og la meg slippe...!!!! Jeg gjør hva som helst!

Det er så vondt. Natten er så uendelig lang enda! Jeg prøver å smile... jeg prøver å le... Jeg er litt full nå.. Sorry...

Jeg vil ikke. Jeg vil at det bare skal forsvinne. Hvor skal man gjøre av seg!? Det følger etter uansett! Jeg vil bare være en plass der DET ikke er!

Det er vondt.... jeg HATER det...

[girlunknown]

Å sette opp en maske kan hjelpe en stund, men så plutselig smeller det. Har prøvd det der ja. Skriv her på forumet når du føler at du trenger det, eller så kan du maile meg på [email protected]

Har en anelse om at jeg vet hvem du er, men vil ikke anta noe som helst før du selv evt velger å fortelle det.

[girlunknown]

Det går ikke bort... Vær så snill og la meg slippe...!!!! Jeg gjør hva som helst!

Det er så vondt. Natten er så uendelig lang enda! Jeg prøver å smile... jeg prøver å le... Jeg er litt full nå.. Sorry...

Jeg vil ikke. Jeg vil at det bare skal forsvinne. Hvor skal man gjøre av seg!? Det følger etter uansett! Jeg vil bare være en plass der DET ikke er!

Det er vondt.... jeg HATER det...

Ja, det er fryktelig vondt. Men jeg tror at du innerst inne et sted vet at det ikke vil hjelpe i lengden å flykte fra det som er så vondt. For å etter hvert få det bedre, trenger du å få en del av dette ut av systemet, fudge.

*gode ønsker og en klem hvis du vil ha en*

[Ritva]

Hei fudge,

Jeg tror alle har vært i den "fallgruben" med å forestille seg at når ditt og datt ordner seg - når den dagen kommer, ja da, ordner alt seg. Vi utsetter nok det vi helt innerst inne vet vi må gjøre, men det er jo ikke alltid vi er klare til å ta fatt på problemene heller, og da utsetter vi det gjerne med å trøste oss selv med div ting.

Det er ikke så enkelt å løpe fra sjelen for sjelen er ikke så lettlurt som hodet. Synes at det er fint at du innser og skjønner at du lurer deg selv - det er et kjempeskritt bare det. Jeg vet ikke hvorfor du vil så veldig gjerne at andre skal se hvor bra du har det? Ingen er perfekte - langt derifra. De som står deg nær bør få vite hvordan du har det, slik at de blir en støtte, ressurs og hjelp for deg - og ikke en belastning for deg fordi du kaver og kjaser med å gi et inntrykk som langt i fra er det sanne. Så ta heller ærlig opp kampen med degselv og mot det kjipe slik at det ikke forfølger deg. Du vil merke etterhvert at når du får det bra med deg selv så skinner det igjennom til alle andre også uten anstrengelser. Det viktigste er at du har det bra - ikke at alle andre tror du har det bra.

Klem fra

[huufsa]

Det går ikke bort... Vær så snill og la meg slippe...!!!! Jeg gjør hva som helst!

Det er så vondt. Natten er så uendelig lang enda! Jeg prøver å smile... jeg prøver å le... Jeg er litt full nå.. Sorry...

Jeg vil ikke. Jeg vil at det bare skal forsvinne. Hvor skal man gjøre av seg!? Det følger etter uansett! Jeg vil bare være en plass der DET ikke er!

Det er vondt.... jeg HATER det...

-du, vennen....

Det går ikke bort....-du har rett i det....du kan ikke hjemme deg for deg selv...

-jeg prøver det hele tiden, jeg.... -har ikke klart det enda...

men man må 'gå over treskelen' ... og skaffe seg hjelp.... -du er så inmari lei av å ha det sånn som nå... -det er bare en måte å gjøre det på....-ta den tiden du trenger til å få det ut av systemet.... -det kan ta laang tid... -men jeg tror det er verdt det....

Ting Tar Tid.... -jeg er fortsatt i 'startgropen' til å gjøre noe med meg selv.... -har vært det siden nyttår.... -men med 'timer' hos den ene og den andre... -tar rett og slett lang tid...!

En dag er jeg nærmere målet.... og jeg gleder meg sinnsykt til å bli frisk!! For frisk skal jeg bli... jeg er 33 år, og har et langt liv igjen å leve... -som skal være godt!! Da får jeg bruke den tiden det tar nå, -for å få det sånn som jeg ønsker...

Vær med meg på dette, da!!! ...Jeg vet at du bor langt unna meg.... -men vi kan mailes?? Og kanskje møtes...(når du blir tøff nok?) *s*

du, jenta mi'...* -nå strekker jeg lanken fram...* ...-tar du den??

(girlunknown har mailadressa mi')

*klem*

[fudge]

Tusen takk for svar. Også beklager for det siste der... Det var unødvendig og ikke meningen.

Jeg prøver å holde meg aktiv og opptatt for at tankene ikke skal slippe til. Jeg har panikk for død-tid og stillhet, visst. Jeg bare orker ikke...

Men tusen takk for svar! Dere er alt for gode!

Tusen takk-