Så utrolig tragisk (om psykiatrien)

[Zirine]

.... å være familie og pårørende i en slik situasjon som dette. Det er forståelig at pasientene i mange tilfeller ikke ønsker at familien skal blandes inn i behandlingsopplegget, men taushetsplikten skal beskytte pasientene - og noen ganger beskytter man pasienten ved å bringe inn familien.

I dette tilfellet tok taushetsplikten livet av pasienten ....

Jeg synes denne historien var fryktelig tragisk, og føler både sorg, sinne og håpløshet på denne familiens vegne - virkelig.

http://www.dagbladet.no/magasinet/2002/02/23/315107.html

[Solsikke]

Her er svaret jeg fikk fra NHD da jeg spurte om det skulle være slik. At foreldrene og nærmeste pårørende hadde så lite å si når det gjaldt ens egne barn:

http://forum.doktoronline.no/mp/article?_cmd=show&id=623051

Nå er heldigvis jenta jeg snakker om på bedringens vei. Men så ustabil som hun var da og med flere selvmordsforsøk bak seg vet vi aldri når hun tipper over igjen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

De faktiske forhold er tragisk.

Men i dette tilfellet har kritikken fått feil adresse.

Psykiatrien kan vel knapt lastes for at den følger norsk lov.

[Zirine]

De faktiske forhold er tragisk.

Men i dette tilfellet har kritikken fått feil adresse.

Psykiatrien kan vel knapt lastes for at den følger norsk lov.

Takk for svaret, men det er nesten umulig å forholde seg til det, så lite som du begrunner svaret ditt.

Jeg regner med at du er enig i at det er psykiatriens oppgave å ivareta pasienten interesser på best mulig måte og intensjonen er å få pasienten frisk eller bedre enn hva som var utgangspunkett? Jeg er ikke profesjonell - du hadde sikkert formulert dette anderledes.

Er det alltid snakk om en enten/eller - ala enten bryter vi taushetsplikten eller så gjør vi det ikke? Jeg kan ikke se at det skal være nødvendig å gjengi konfedensielle samtaler mellom pasient og behandler for å gi familien støtte og trygghet i forhold til hvordan de skal ta vare på sønnen sin når han kommer hjem.

Mener du at man overhode ikke kan gi familien eller støtteapparatet hjemme NOE informasjon uten å bryte taushetsplikten, eller er dette vurderinger som blir gjort i de enkelte tilfellene? Hvordan skal pasienten da NOENSINNE komme "tilbake igjen" hvis så er tilfelle?

Psykiatrien har endel skampletter på rullebladet sitt, jeg tenker på sol saken og jeg tenker på juklerød - det går ikke å skjule seg bak at man følger norsk lov. Her er noen individer innenfor psykiatrien som ikke klarer å foreta gode nok vurderinger - også står det en haug av folk bak og dekker over maktdemonstrantene. Vi har sett at pasientens beste ikke alltid blir ivaretatt og vi har sett at psykiatrien samtidig hevdet at de fulgte norsk lov.

[jacob]

De faktiske forhold er tragisk.

Men i dette tilfellet har kritikken fått feil adresse.

Psykiatrien kan vel knapt lastes for at den følger norsk lov.

"Psykiatrien kan vel knapt lastes for at den følger norsk lov".

Nei, men av og til kan vel loven være bekvemmelig å gjemme seg bak også?

Det er noe passivt over det - "vi følger jo bare loven........." - eller hurr?

[jensus]

Takk for svaret, men det er nesten umulig å forholde seg til det, så lite som du begrunner svaret ditt.

Jeg regner med at du er enig i at det er psykiatriens oppgave å ivareta pasienten interesser på best mulig måte og intensjonen er å få pasienten frisk eller bedre enn hva som var utgangspunkett? Jeg er ikke profesjonell - du hadde sikkert formulert dette anderledes.

Er det alltid snakk om en enten/eller - ala enten bryter vi taushetsplikten eller så gjør vi det ikke? Jeg kan ikke se at det skal være nødvendig å gjengi konfedensielle samtaler mellom pasient og behandler for å gi familien støtte og trygghet i forhold til hvordan de skal ta vare på sønnen sin når han kommer hjem.

Mener du at man overhode ikke kan gi familien eller støtteapparatet hjemme NOE informasjon uten å bryte taushetsplikten, eller er dette vurderinger som blir gjort i de enkelte tilfellene? Hvordan skal pasienten da NOENSINNE komme "tilbake igjen" hvis så er tilfelle?

Psykiatrien har endel skampletter på rullebladet sitt, jeg tenker på sol saken og jeg tenker på juklerød - det går ikke å skjule seg bak at man følger norsk lov. Her er noen individer innenfor psykiatrien som ikke klarer å foreta gode nok vurderinger - også står det en haug av folk bak og dekker over maktdemonstrantene. Vi har sett at pasientens beste ikke alltid blir ivaretatt og vi har sett at psykiatrien samtidig hevdet at de fulgte norsk lov.

Jeg vil bare komme med et inspill.

Har vært i møte med ungdomsteamet ved BUPA nylig,ang.14 årig AD/HD sønn.Følgende info om taushetsplikt :0-14 år år,foreldre full innsikt/informasjonsrett til journal.14-16 år,foreldre begrenset innsikt,16-18 år full taushetsplikt gjelder.Da er det f....ta meg ikke lett å hjelpe ungen sin?????Så til NDH ikke skyld på loven bestandig,det er lov å bruke sunt folkevett,når det står om liv eller død,ikke sant?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vil bare komme med et inspill.

Har vært i møte med ungdomsteamet ved BUPA nylig,ang.14 årig AD/HD sønn.Følgende info om taushetsplikt :0-14 år år,foreldre full innsikt/informasjonsrett til journal.14-16 år,foreldre begrenset innsikt,16-18 år full taushetsplikt gjelder.Da er det f....ta meg ikke lett å hjelpe ungen sin?????Så til NDH ikke skyld på loven bestandig,det er lov å bruke sunt folkevett,når det står om liv eller død,ikke sant?

Jeg anbefaler dere å lese om taushetsplikten på

http://www.lovdata.no

Ved å klikke på "Lover" i venstre stolpe, kan dere finne de enklete lover alfabetisk.

Taushetsplikt er nevnt i

Pasientrettighetsloven kapittel 3

Helsepersonelloven kapittel 5

Det er pasienten (>=16 år) som eier de taushetsbelagte opplysninger om seg selv.

Dersom pasienten gir tillatelse til det, kan opplysninger fritt gis til de pårørende.

Dersom pasienten "tviholder" på taushetsplikten, er vi som helsepersonell bundet av dette med få unntak.

Dersom dere følger med litt over tid på Psykiatriforum eller gjør noen søk, vil dere også få innblikk i hvordan saken ser ut fra pasientens ståsted.