Me?

[Alea21]

Jeg har ønske og vilje til å jobbe. Men etter å arbeidet en eller to vakter så ser jeg hva som skjer og hvilke reaksjoner jeg får. Jeg innser jo at jeg ikke er frisk når jeg ikke klarer å fungere som normalt. Det er frustrerende og deprimerende å ønske så gjerne å jobbe og komme inn i et arbeidsnettverkt, men når kroppen og hode stritter i mot så er det ikke lett. Gang på gang så prøver jeg meg på arbeidsvakter, men innser mer og mer at det er noe galt. Jeg får betennelseslignende symptomer. Det stråler i hele kroppen. Jeg går i korridorene og føler meg som en zombie. Hjernetåke. Jeg blir mer og mer forvirret og fjern jo mer jeg anstrenger meg og er under press på jobb. Jeg får vondt i hode og blir kvalm. Det har skjedd at jeg går kvalm på jobb og kaster opp, fordi jeg er så sliten. Jeg føler jeg ikke er meg selv og jeg blir helt distrahert og ukonsentrert. Jeg stuper når jeg kommer hjem og jeg kan sove 15 timer eller mer i strekk.. senga er min beste venn da. Og det må helst være helt mørkt og stille da. Jeg blir ikke helt uthvilt selv om at jeg går sovet lenge. Det kan ta mange dager før jeg føler meg någenlunde oppegående. Men utsetter jeg meg igjen da, eller prøver på aktivitet eller jobb så har jeg stort behov for hvile og søvn. Jeg mestrer ikke hverdagslige utfordringer og aktiviteter som andre gjør på min alder. Og det er trist! Jeg blir lei av å prøve, men feile..  Jeg prøver å fortelle hvordan jeg føler til min nærmeste familie. Men de forstår ikke helt. De tror det kommer av min depresjon. Og at jeg må prøve å arbeide 100% for å spare meg opp til pensjon. De prøver for harde livet å motivere meg til å studere videre til høyere utdanning, men jeg vet ikke om jeg klarer mer press eller anstrengelser. Jeg mener det ikke bare er depresjon. At det e noe mer. Jeg er 22 år gammel og klarer ikke å fungere i hverdagen. I mine 2 år som lærling så har jeg vært mye syk og perioder med sykemelding pga utmattelse.. Jeg har lært å kjenne kroppen min bedre. Blitt bedre å sette grenser for meg selv. Jeg har store problemer med å balanse mellom hvile og aktivitet. Stress er min verste fiende. Jeg har ofte sår hals og føler meg syk med influensa. Jeg har øme lymfeknuter og tror hele tiden at jeg er på tur til å bli syk. Det skjer hver gang jeg presser meg og er under press/Stress. Rett og slett betennelsesfølelse og verk i hele kroppen. Når du får så hukommelsessvikt og konsenstrasjonsvanker at du glømmer hvor gass og bremsen er i bilen så er du godt på villspor. Jeg har aldri hatt problemer med hodepine eller søvn. Men nå har jeg fått det.. Jeg har mange netter der jeg ikke får sove. Jeg klarer ikke slappe av og hvile meg. Jeg får ikke god nok søvn og går ikke inn i dyp søvn lenger. Jeg er våken flere ganger om natt, om ikke i flere timer på natten. Jeg tror jeg har ME diagnose.

[emilie321]

På 20.1.2018 den 19.25, Alea21 skrev:

Jeg har ønske og vilje til å jobbe. Men etter å arbeidet en eller to vakter så ser jeg hva som skjer og hvilke reaksjoner jeg får. Jeg innser jo at jeg ikke er frisk når jeg ikke klarer å fungere som normalt. Det er frustrerende og deprimerende å ønske så gjerne å jobbe og komme inn i et arbeidsnettverkt, men når kroppen og hode stritter i mot så er det ikke lett. Gang på gang så prøver jeg meg på arbeidsvakter, men innser mer og mer at det er noe galt. Jeg får betennelseslignende symptomer. Det stråler i hele kroppen. Jeg går i korridorene og føler meg som en zombie. Hjernetåke. Jeg blir mer og mer forvirret og fjern jo mer jeg anstrenger meg og er under press på jobb. Jeg får vondt i hode og blir kvalm. Det har skjedd at jeg går kvalm på jobb og kaster opp, fordi jeg er så sliten. Jeg føler jeg ikke er meg selv og jeg blir helt distrahert og ukonsentrert. Jeg stuper når jeg kommer hjem og jeg kan sove 15 timer eller mer i strekk.. senga er min beste venn da. Og det må helst være helt mørkt og stille da. Jeg blir ikke helt uthvilt selv om at jeg går sovet lenge. Det kan ta mange dager før jeg føler meg någenlunde oppegående. Men utsetter jeg meg igjen da, eller prøver på aktivitet eller jobb så har jeg stort behov for hvile og søvn. Jeg mestrer ikke hverdagslige utfordringer og aktiviteter som andre gjør på min alder. Og det er trist! Jeg blir lei av å prøve, men feile..  Jeg prøver å fortelle hvordan jeg føler til min nærmeste familie. Men de forstår ikke helt. De tror det kommer av min depresjon. Og at jeg må prøve å arbeide 100% for å spare meg opp til pensjon. De prøver for harde livet å motivere meg til å studere videre til høyere utdanning, men jeg vet ikke om jeg klarer mer press eller anstrengelser. Jeg mener det ikke bare er depresjon. At det e noe mer. Jeg er 22 år gammel og klarer ikke å fungere i hverdagen. I mine 2 år som lærling så har jeg vært mye syk og perioder med sykemelding pga utmattelse.. Jeg har lært å kjenne kroppen min bedre. Blitt bedre å sette grenser for meg selv. Jeg har store problemer med å balanse mellom hvile og aktivitet. Stress er min verste fiende. Jeg har ofte sår hals og føler meg syk med influensa. Jeg har øme lymfeknuter og tror hele tiden at jeg er på tur til å bli syk. Det skjer hver gang jeg presser meg og er under press/Stress. Rett og slett betennelsesfølelse og verk i hele kroppen. Når du får så hukommelsessvikt og konsenstrasjonsvanker at du glømmer hvor gass og bremsen er i bilen så er du godt på villspor. Jeg har aldri hatt problemer med hodepine eller søvn. Men nå har jeg fått det.. Jeg har mange netter der jeg ikke får sove. Jeg klarer ikke slappe av og hvile meg. Jeg får ikke god nok søvn og går ikke inn i dyp søvn lenger. Jeg er våken flere ganger om natt, om ikke i flere timer på natten. Jeg tror jeg har ME diagnose.

Tror kanskje du vil få litt flere svar hvis du poster dette et annet sted, feks psykiatri eller allmennmedisin.